Mozilla Firefox
|
---|
|
|
Skaper(e)
| Mozilla Foundation, Dave Hyatt, Joe Hewitt, Blake Ross
|
---|
Utvikler(e)
| Mozilla Corporation, Mozilla Foundation
|
---|
Distributør(er)
| Google Play
,
App Store
,
Microsoft Store
, Flathub,
Q55942706
|
---|
Utgitt
| 23. september 2002
[1]
|
---|
Nyeste versjon
| 115.11.0esr
(14. mai 2024)
[2]
|
---|
Kodelager
| https://hg.mozilla.org/mozilla-central/
,
https://searchfox.org/mozilla-central/source/
|
---|
Plattform
| IA-32, x86_64, A64
|
---|
Operativsystem
| Linux
Microsoft Windows
macOS
Android
iOS
iPadOS
FreeBSD
|
---|
Skrevet i
| C
,
[3]
C++
,
[3]
JavaScript
,
[3]
Cascading Style Sheets
,
[4]
Rust
,
[3]
XUL
[5]
|
---|
Skrivebordsmiljø
| XUL,
GTK
|
---|
Type
| Nettleser
|
---|
Kjerne
| Gecko
|
---|
Lisens
| MPL-2.0
[6]
[7]
|
---|
Oversettelsesbidrag
| https://pontoon.mozilla.org/projects/firefox
|
---|
Nettsted
|
|
---|
Last ned
| https://www.mozilla.org/en-US/firefox/new/
|
---|
|
Mozilla Firefox
er verdens tredje mest benyttede
nettleser
. Mozilla Firefox er utviklet og vedlikeholdes pa dugnad av flere hundre frivillige, og
Mozilla Corporation
som koordinerer arbeidet. Firefox er programvare med
fri og apen kilde
og er gratis.
Mozilla Foundation ønsket at Firefox skulle bli en liten, rask, enkel og utvidbar nettleser, separat fra den større
Mozilla
-applikasjonssamlingen. Firefox er den offisielle nettleseren fra Mozilla-prosjektet, og inngar i en applikasjonssamling sammen med
e-postleseren
Mozilla Thunderbird
og
kalender
-applikasjonen
Mozilla Sunbird
.
Prosjektet som senere ble Firefox startet som en eksperimentell gren av Mozilla-samlingen kalt ≪mozilla/browser≫ av
Dave Hyatt
og
Blake Ross
. Prosjektets grunnleggere hadde opprinnelig som mal a skape den best mulige nettleseren for
Microsoft Windows
. Etter tilstrekkelig utvikling ble en førsteutgave lagt ut for offentlig testing i september 2002 under navnet ≪Phoenix≫.
Navnet ≪Phoenix≫ ble beholdt til den 14. april 2003 da det ble endret pa grunn av en varemerkekonflikt med
BIOS
-produsenten
Phoenix Technologies
. Det nye navnet, ≪Firebird≫ fikk blandet mottakelse. Sent i
april
samme ar bestemte Mozilla Foundation at nettleseren skulle refereres til som ≪Mozilla Firebird≫ for a unnga forveksling med
databasetjeneren
Firebird
. Langvarig press fra
apen kildekode
-miljøet tvang imidlertid fram enda et navneskifte, og den 9. februar 2004 ble Mozilla Firebird omdøpt til ≪Mozilla Firefox≫.
Dette navnet ble valgt for sin likhet til ≪Firebird≫, men ogsa for sin unikhet i dataindustrien. For a forsikre seg mot at enda et navneskifte ikke skulle bli nødvendig registrerte Mozilla Foundation i desember 2003 ≪Firefox≫ som et
varemerke
i
USA
.
[9]
Mozilla Firefox beholder
kryssplattformegenskapene
til den opprinnelige Mozilla-nettleseren ved bruk av
brukergrensesnittspraket
XUL
. XUL gjør det mulig a utvide nettleseren gjennom bruken av
temaer
og utvidelser. Flere var bekymret over sikkerheten rundt installasjonsprosessen til disse utvidelsene, og da Firefox 0.9 ble sluppet ut, apnet prosjektet
Mozilla Update
, en nettside med godkjente temaer og utvidelser. Pa denne maten forhindrer man effektivt at ondsinnede utviklere lett kan fa innpass pa mange tusen brukeres maskiner, men reiser samtidig et krav til brukerne om at man følger opp med oppdateringer til utvidelsene etter behov.
Bruken av XUL skiller Firefox fra andre prosjekter som bruker Mozillas
Gecko
-renderingsmotor, slik som
Galeon
,
Epiphany
,
K-Meleon
og
Camino
, som bruker spesielle grensesnitt tilhørende sine respektive plattformer.
Man ser for seg at fremtidige versjoner av Mozilla kommer til a besta av Mozilla Firefox sammen med
Mozilla Thunderbird
, en
e-postklient
bygget pa lignende prinsipper som Firefox; for a erstatte den naværende alt-i-ett-applikasjonssamlingen kjent som ≪Mozilla≫ (tidligere kjent under kodenavnet
SeaMonkey
). Etterhvert kommer alt offisielt arbeid i Mozilla Foundation til a være fokusert pa en enkeltstaende nettleser og e-post-klient, men stiftelsen forventer at individuelle og kommersielle brukere kommer til a fortsette a vedlikeholde SeaMonkey-applikasjonssamlingen. Mozilla Firefox fjernet mye av egenskapene og mye av brukergrensesnittet fra SeaMonkey-samlingen, fordi man mente at disse delene var unødvendige for de aller fleste brukere.
Forretnings- og IT-konsulentselskapet
American Management Systems
(AMS) kategoriserte i februar 2004 Mozilla Firefox (da Firebird) som et ≪Tier 1≫-Open Source-produkt.
Mozilla Firefox har mulighet til a utvide funksjonaliteten med sma tilleggsprogrammer. Disse kan lastes ned fra egen side.
|
---|
For datamaskiner
| |
---|
For mobilsystemer
| |
---|
Nettlesere som ikke lenger utvikles vises i
kursiv skrift
.
|