Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Motstandsbevegelse
er et samlebegrep for organisert, aktivt eller passivt opprør mot innen- eller utenlandske maktapprater, for eksempel under
okkupasjon
. Passiv motstand omfatter blant annet bruk av
symboler
,
streiker
,
sabotasje
og
demonstrasjoner
. Motstanden kan ogsa være mer voldelig, og ta i bruk
likvidasjoner
,
sprengninger
eller regulære
kamphandlinger
.
Makthaverne motstandsbevegelsen kjemper mot vil vanligvis prøve a stemple motstanderne som ≪
terrorister
≫. Selv om voldshandlinger blir utført mot militære mal, stemples handlingene som ≪
terrorisme
≫.
Betegnelser brukt i andre land pa motstandsbevegelser inkluderer det
engelske
begrepet ≪resistance movement≫, det
franske
≪La Resistance≫, og
partisanene
pa
Balkan
. I nyere tid er begrepet ≪
frigjøringsbevegelse
≫ mye brukt.
For nordmenn er ordet ≪motstandsbevegelse≫ i sterk grad knyttet til
norsk motstandsbevegelse under andre verdenskrig
; ofte er denne bare omtalt som ≪Motstandsbevegelsen≫.
I landkrigskonvensjonen av
1907
heter det at
militser
og
frikorps
(frivillige) skal sta under kommando av en ansvarlig person. For a bli omfattet av konvensjonen ma de ha et emblem som er synlig pa avstand og apent bære vapen. Handlingene skal følge krigens lover og tradisjoner.
Konvensjonen presiserer imidlertid at personer som tar opp vapen mot invaderende styrker kan omfattes av krigens lover dersom de ikke har hatt tid til a organisere seg, og dersom de selv følger krigens lover.