Menneskerettighetserklæringen ble vedtatt av De forente nasjoners tredje generalforsamling den 10. desember 1948 ved Palais de Chaillot i Paris, med 48 lands ja-stemmer. Ingen land stemte mot. Atte land avsto fra a stemme.

Sovjetunionens og Polens delegerte protesterte mot det de hevdet var erklæringens utpreget borgerlige and: ≪Det er de eiendomsløse klassers krav pa beskyttelse for sine økonomiske vitale krav som er viktige, ikke slike formelle rettigheter som likhet for loven osv.≫ ^[1]

Menneskerettighetserklæringen er oversatt til omkring 330 sprak pr. 2004 , noe som ifølge Guinness rekordbok gir erklæringen status som det dokumentet som er oversatt til flest sprak.

Erklæringen er ikke juridisk bindende. Det er derimot (ved ratifisering) FNs syv internasjonale menneskerettighetsavtaler, som bygger pa erklæringen:

• Den internasjonale konvensjon om eliminering av alle former for rasediskriminering (ICERD, 21. desember 1965)
• FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (ICCPR, 16. desember 1966)
• Den internasjonale konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ICESCR, 16. desember 1966)
• De forente nasjoners kvinnekonvensjon om avskaffelse av alle former for diskriminering av kvinner (CEDAW, 18. desember 1979)
• FNs konvensjon mot tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff (CAT, 10. desember 1984)
• FNs konvensjon om barns rettigheter (CRC, 20. november 1989)
• FNs konvensjon som beskytter alle arbeidsmigranter og deres familier (ICRMW, 18. desember 1990)

Erklæringen [ rediger | rediger kilde ]

Innledning [ rediger | rediger kilde ]

Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet og fred i verden,

da tilsidesettelsen av og forakt for menneskerettighetene har ført til barbariske handlinger som har rystet menneskehetens samvittighet, og da framveksten av en verden hvor menneskene har tale- og trosfrihet og frihet fra frykt og nød, er blitt kunngjort som folkenes høyeste mal,

da det er nødvendig at menneskerettighetene blir beskyttet av loven for at menneskene ikke skal tvinges til som siste utvei a gjøre opprør mot tyranni og undertrykkelse,

da det er nødvendig a fremme utviklingen av vennskapelige forhold mellom nasjonene,

da De forente nasjoners folk i Pakten pa ny har bekreftet sin tro pa grunnleggende menneskerettigheter, pa menneskets verdighet og verdi og pa like rettigheter for menn og kvinner og har besluttet a arbeide for sosialt framskritt og bedre livsstandard under større frihet,

da medlemsstatene har forpliktet seg til i samarbeid med De forente nasjoner a sikre at menneskerettighetene og de grunnleggende friheter blir allment respektert og overholdt,

da en felles forstaelse av disse rettigheter og friheter er av den største betydning for a virkeliggjøre denne forpliktelse,

kunngjør generalforsamlingen na denne verdenserklæring om menneskerettighetene som et felles mal for alle folk og alle nasjoner, for at hvert individ og hver samfunnsmyndighet, med denne erklæring stadig i tankene, skal søke gjennom undervisning og oppdragelse a fremme respekt for disse rettigheter og friheter, og ved nasjonale og internasjonale tiltak a sikre at de blir allment og effektivt anerkjent og overholdt bade blant folkene i medlemsstatene selv og blant folkene i de omrader som star under deres overhøyhet.

Artiklene [ rediger | rediger kilde ]

Artikkel 1

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets and.

Artikkel 2

Enhver har krav pa alle de rettigheter som er nevnt i denne erklæring, uten forskjell av noen art, f. eks. pa grunn av rase, farge, kjønn, sprak, religion, politisk eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold. Det skal heller ikke gjøres noen forskjell pa grunn av den politiske, rettslige eller internasjonale stilling som innehas av det land eller det omrade en person hører til, enten landet er uavhengig, star under tilsyn, er ikke-selvstyrende eller pa annen mate har begrenset suverenitet.

Artikkel 3

Enhver har rett til liv, frihet og personlig sikkerhet.

Artikkel 4

Ingen ma holdes i slaveri eller trelldom. Slaveri og slavehandel i alle former er forbudt.

Artikkel 5

Ingen ma utsettes for tortur eller grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.

Artikkel 6

Ethvert menneske har krav pa overalt a bli anerkjent som rettssubjekt.

Artikkel 7

Alle er like for loven og har uten diskriminering rett til samme beskyttelse av loven. Alle har krav pa samme beskyttelse mot diskriminering i strid med denne erklæring og mot enhver oppfordring til slik diskriminering.

Artikkel 8

Enhver har rett til effektiv hjelp av de kompetente nasjonale domstoler mot handlinger som krenker de grunnleggende rettigheter han er gitt i forfatning eller lov.

Artikkel 9

Ingen ma utsettes for vilkarlig arrest, fengsling eller landsforvisning.

Artikkel 10

Enhver har krav pa under full likestilling a fa sin sak rettferdig og offentlig behandlet av en uavhengig og upartisk domstol nar hans rettigheter og plikter skal fastsettes, og nar en straffeanklage mot ham skal avgjøres.

Artikkel 11

1. Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til a bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.
2. Ingen ma dømmes for en handling eller uttalelse som i henhold til nasjonal lov eller folkeretten ikke var straffbar pa den tid da den ble begatt. Heller ikke skal det kunne idømmes strengere straff enn den som det var hjemmel for pa den tid da den straffbare handling ble begatt.

Artikkel 12

Ingen ma utsettes for vilkarlig innblanding i privatliv, familie, hjem og korrespondanse, eller for angrep pa ære og anseelse. Enhver har rett til lovens beskyttelse mot slik innblanding eller slike angrep.

Artikkel 13

1. Enhver har rett til a bevege seg fritt og til fritt a velge oppholdssted innenfor en stats grenser.
2. Enhver har rett til a forlate et hvilket som helst land innbefattet sitt eget og til a vende tilbake til sitt land.

Artikkel 14

1. Enhver har rett til i andre land a søke og ta imot asyl mot forfølgelse.
2. Denne rett kan ikke paberopes ved rettsforfølgelse som har reelt grunnlag i upolitiske forbrytelser eller handlinger som strider mot De forente nasjoners formal og prinsipper.

Artikkel 15

1. Enhver har rett til et statsborgerskap .
2. Ingen skal vilkarlig berøves sitt statsborgerskap eller nektes retten til a forandre det.

Artikkel 16

1. Voksne menn og kvinner har rett til a gifte seg og stifte familie uten noen begrensning som skyldes rase, nasjonalitet eller religion. De har krav pa like rettigheter ved inngaelse av ekteskapet, i ekteskapet og ved dets oppløsning.
2. Ekteskap ma bare inngas etter fritt og fullt samtykke av de vordende ektefeller.
3. Familien er den naturlige og grunnleggende enhet i samfunnet og har krav pa samfunnets og statens beskyttelse.

Artikkel 17

1. Enhver har rett til a eie eiendom, alene eller sammen med andre.
2. Ingen ma vilkarlig fratas sin eiendom.

Artikkel 18

Enhver har rett til tanke -, samvittighets - og religionsfrihet . Denne rett omfatter frihet til a skifte religion eller tro, og frihet til enten alene eller sammen med andre, og offentlig eller privat, a gi uttrykk for sin religion eller tro gjennom undervisning, utøvelse, tilbedelse og ritualer.

Artikkel 19

Enhver har rett til menings- og ytringsfrihet . Denne rett omfatter frihet til a hevde meninger uten innblanding og til a søke, motta og meddele opplysninger og ideer gjennom ethvert meddelelsesmiddel og uten hensyn til landegrenser.

Artikkel 20

1. Enhver har rett til fritt a delta i fredelige møter og organisasjoner.
2. Ingen ma tvinges til a tilhøre en organisasjon.

Artikkel 21

1. Enhver har rett til a ta del i sitt lands styre, direkte eller gjennom fritt valgte representanter .
2. Enhver har rett til lik adgang til offentlig tjeneste i sitt land.
3. Folkets vilje skal være grunnlaget for offentlig myndighet. Denne vilje skal komme til uttrykk gjennom periodiske og reelle valg med allmenn og lik stemmerett og med hemmelig avstemning eller likeverdig fri stemmemate.

Artikkel 22

Enhver har som medlem av samfunnet rett til sosial trygghet og har krav pa at de økonomiske, sosiale og kulturelle goder som er uunnværlige for hans verdighet og den frie utvikling av hans personlighet, blir skaffet til veie gjennom nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid i samsvar med hver enkelt stats organisasjon og ressurser.

Artikkel 23

1. Enhver har rett til arbeid, til fritt valg av yrke, til rettferdige og gode arbeidsforhold og til beskyttelse mot arbeidsløshet.
2. Enhver har uten diskriminering rett til lik betaling for likt arbeid.
3. Enhver som arbeider har rett til en rettferdig og god betaling som sikrer hans/hennes familie og ham/henne selv en menneskeverdig tilværelse, og som om nødvendig blir utfylt ved annen sosial beskyttelse.
4. Enhver har rett til a danne og ga inn i fagforeninger for a beskytte sine interesser.

Artikkel 24

Enhver har rett til hvile og fritid, herunder rimelig begrensning av arbeidstiden og regelmessige ferier med lønn.

Artikkel 25

1. Enhver har rett til en levestandard som er tilstrekkelig for hans og hans families helse og velvære, og som omfatter mat, klær, bolig og helseomsorg og nødvendige sosiale ytelser, og rett til trygghet i tilfelle av arbeidsløshet, sykdom, arbeidsuførhet, enkestand, alderdom eller annen mangel pa eksistensmuligheter som skyldes forhold han ikke er herre over.
2. Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap.

Artikkel 26

1. Enhver har rett til undervisning. Undervisningen skal være gratis, i det minste pa de elementære og grunnleggende trinn. Elementær-undervisning skal være obligatorisk. Alle skal ha adgang til yrkesopplæring, og det skal være lik adgang for alle til høyere undervisning pa grunnlag av kvalifikasjoner.
2. Undervisningen skal ta sikte pa a utvikle den menneskelige personlighet og styrke respekten for menneskerettighetene og de grunnleggende friheter. Den skal fremme forstaelse, toleranse og vennskap mellom alle nasjoner og rasegrupper eller religiøse grupper og skal støtte De forente nasjoners arbeid for a opprettholde fred.
3. Foreldre har fortrinnsrett til a bestemme hva slags undervisning deres barn skal fa.

Artikkel 27

1. Enhver har rett til fritt a delta i samfunnets kulturelle liv, til a nyte kunst og til a fa del i den vitenskapelige fremgang og dens goder.
2. Enhver har rett til beskyttelse av de andelige og materielle interesser som er et resultat av ethvert vitenskapelig, litterært eller kunstnerisk verk som han har skapt.

Artikkel 28

Enhver har krav pa en sosial og internasjonal orden som fullt ut kan virkeliggjøre de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæring.

Artikkel 29

1. Enhver har plikter overfor samfunnet som alene gjør den frie og fulle utvikling av hans personlighet mulig.
2. Under utøvelsen av sine rettigheter og friheter skal enhver bare være undergitt slike begrensninger som er fastsatt i lov utelukkende i formal a sikre den nødvendige anerkjennelse av og respekt for andres rettigheter og friheter, og de krav som moralen, den offentlige orden og den alminnelige velferd i et demokratisk samfunn med rette stiller.
3. Disse rettigheter og friheter ma ikke i noe tilfelle utøves i strid med De forente nasjoners formal og prinsipper.

Artikkel 30

Intet i denne erklæring skal tolkes slik at det gir noen stat, gruppe eller person rett til a ta del i noen virksomhet eller foreta noen handling som tar sikte pa a ødelegge noen av de rettigheter og friheter som er nevnt i Erklæringen.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Verdenserklæringen om Menneskerettighetene ? originaltekst fra Wikikilden

• (engelsk) FN-side med de internasjonale MR-avtalene