Menneskerase
er en stor befolkningsgruppe av
arten
menneske
(
Homo sapiens
) som er
biologisk
i
slekt
, det vil si har samme
etniske opprinnelse
og samme
arvelige
, fysiske trekk som skiller dem fra andre grupper.
Folk, forskere og politikere har gjennom historien delt inn verdens befolkning pa forskjellige mater, men ofte etter ytre fellestrekk som hodeform, ansiktstrekk,
hudfarge
,
hartype
og liknende kjennetegn. Ogsa geografisk utbredelse, historisk avstamning og
etnografiske
(kulturelle) og spraklige likheter og forskjeller har spilt inn i klassifiseringen. Siden 1990-arene har
genforskning
gjort det mulig a kartlegge menneskers arvemateriale i detalj slik at opphavet til
folkegrupper
kan studeres ut fra andre kriterier enn utseende.
Selv om menneskene tidligere har blitt gruppert i hovedkategorier etter kroppslige likheter, finnes det ingen allment aksepterte grenser, absolutte kriterier og presise definisjoner. Den historiske inndelingen har derfor i stor grad vært vilkarlig og mer ideologisk enn vitenskapelig. For det første utgjør ikke befolkningsgrupper klart adskilte enheter, men slektskapsforhold glir over i hverandre.
[2]
For det andre er begrepet
rase
blitt misbrukt politisk for a forsvare
rasistiske
teorier og samfunnsordninger, som
raselære
,
rasebiologi
,
rasehygiene
,
raseskille
,
rasediskriminering
og
folkemord
der noen betraktes som overlegne, andre som underlegne og mindreverdige.
Begrepet ≪menneskerase≫ brukes sjelden i vitenskapen og samfunnsdebatten i dag. Flere
genetikere
hevder forestillingen om avgrensbare raser er en utdatert misforstaelse og farlig sosial konstruksjon,
[3]
og mange mener at kategorisering av mennesker etter utseende er
etisk
problematisk, provoserende og støtende. Andre
evolusjonsbiologer
papeker at det er genetiske forskjeller mellom befolkningsgrupper som er viktig i medisinsk behandling og annet.
[4]
De har foreslatt a bytte ut det
belastede
ordet ≪rase≫ med betegnelsen ≪genetisk opphav≫. Flere understreker at de geografisk forankrede genetiske og biologiske ulikhetene benyttet for a skille menneskegrupper fra hverandre er spuriøse fordi det finnes langt større variasjon blant disse markørene innenfor de geografiske grupperingene enn det finnes pa tvers av grupperingene.
[5]
Ideer om ≪reine raser≫ som biologisk forhandsbestemt og klare kategorier er praktisk talt forlatt i nyere
naturvitenskapelige
studier av menneskegrupper.
Biologisk eller fysisk antropologi
fokuserer i var tid mer pa variasjon,
folkevandringer
og
evolusjon
.
Den norske ordet ≪rase≫ betyr en genetisk distinkt populasjon. Rent
systematisk
er rase en enhet under
underart
.
[6]
Oftest brukes begrepet rase i stedet for populasjon eller underart nar det gjelder framavlede varianter av tamdyr.
[7]
Pa
engelsk
, spesielt amerikansk engelsk, er ordet
race
brukt som benevnelse pa det som pa
norsk
gjerne omtales som ≪folkeslag≫. Bruk av dette ordet gir ikke nødvendigvis assosiasjoner til
rasistiske
forestillinger ettersom det engelske ordet ikke har samme presise betydning som pa
norsk
og
tysk
. I de fleste europeiske sprak er det lite heldig a oversette
race
til (menneske-)rase.
Begrepet ≪rase≫ har etter hvert blitt sterkt belastet, ikke minst takket være de groteske utslagene av
rasebiologi
særlig i
Tyskland før og under den andre verdenskrig
. Sammenhengen som ordet blir benyttet i kan være avgjørende for om det oppfattes som diskriminerende. Selv om begrepet fortsatt er i generell bruk, er selve ordet rase ofte erstattet av ord som er bedre definert og mindre belastet, slik som
folkegruppe
,
populasjon
,
etnisk gruppe
,
kulturkrets
eller
samfunn
, avhengig av sammenheng.
[8]
Mens ≪rase≫ har en skarp definisjon pa norsk, har mange av de alternative begrepene bedre definisjon pa engelsk, og blir derfor foretrukket i akademisk litteratur der gode definisjoner er en forutsetning.
[9]
Noen av begrepene blir ogsa bevisst brukt for nettopp ikke a inkludere et biologisk aspekt, særlig
etnisitet
eller
etnisk tilhørighet
.
[10]
FN
bruker begrepet rase i artikkel 2 nar de skriver om universelle rettigheter i sin
Verdenserklæringen om menneskerettigheter
[11]
.
Ifølge historikeren
Jon Røyne Kyllingstad
har rase alltid vært et uklart begrep. Historisk har de faglige diskusjonene blant annet handlet om mennesket er en eller flere raser, om det finnes faste og uforanderlige hierarkier mellom rasene (noe
Immanuel Kant
mente) og rasedegenering kunne reverseser. De første forestillingene om raseforskjeller var knyttet til hudfarge. Rasebegrepet dukket samtidig som
slavehandelen
ble omstridt pa 1700-tallet og ble brukt til a legitimere slavehandel. I Europa var man opptatt av skallefasong som indikator for rase mens man i Amerika var opptatt av hudfarge (forskjell hvite og ikke-hvite). I Norge var rasekartlegging opprinnelig knyttet særlig til forskjeller mellom
samer
og
kvener
pa den ene siden og majoritetsbefolkningen pa den andre; og dette gikk inn i det politisk vanskelige spørsmalet om hvem som kom først. Skallemaling med skille mellom langskaller og kortskaller ble introdusert i Skandinavia.
[12]
Den gjennomsnittlige genetiske
Fst-avstanden
(
en
)
mellom menneskelige populasjoner er omtrent 0,125. Lewontin (1972) argumenterte for at dette representerer en liten rasemessig variasjon.
[13]
Harpending (2002) argumenterte derimot for at en slik avstand impliserer slektskap mellom individer i samme populasjon tilsvarende slektskapet mellom halvsøsken i en tilfeldig parringspopulasjon, og at en person fra en bestemt populasjon er genetisk nærmere en ikke-relatert person fra samme populasjon enn til en halvsøsken av blandet rase.
[14]
Det dominerende synet innenfor samfunnsvitenskapen i dag er at rase først og fremst er en sosial konstruksjon uten vitenskapelig verdi. Innenfor enkelte grener av biologien, særlig
genetikken
, er synet mer nyansert.
[15]
Et mye brukt argument mot raseindeling er at de
morfologiske
og
genetiske
forskjellene
mellom
raser er sammenliknet med de morfologiske og genetiske forskjellene
innenfor
hver rase. Svært mye av menneskehetens genetiske variasjon er i
immunforsvaret
, og analyser av den genetiske variasjonen hos mennesker viser at 85% av variasjonen forekommer innenfor tradisjonelle rasegrupper, mens bare 15% forekommer mellom raser.
[16]
Fra dette kan man imidlertid strengt tatt ikke avlede at menneskeraser ikke eksisterer, bare at deres eksistens (i tillegg til a være vilkarlig, se
rase
) vitenskapelig sett regnes som forholdsvis uinteressant.
Forskningen pa menneskeraser (≪
rasebiologi
≫) har tidligere vært et aktivt forskningsomrade.
Pa grunn av at denne forskningen var
pseudovitenskapelig
og ble misbrukt, har den blitt forlatt i dag.
Eksempler pa misbruk var (og tildels er)
etnisk rensning
,
eugenikk
,
jødeforfølgelsen
,
rasehygiene
,
sosialdarwinisme
,
lobotomering
og
tvangssterilisering
av
tatere
og
fornorsking av samer
i
Norge
. Avvisningen av rase som en realitet har vært særlig sterk i
samfunnsvitenskapen
, mens studer av mennesker som biologisk vesen, inkludert forskjeller mellom nalevende menneskegrupper, har fortsatt i deler av
naturvitenskapen
.
[17]
Fokuset har imidlertid endret seg bort fra fysisk maling og klassifisering, til
genetikk
og vekt pa prosesser.
Forskjellige mater a klassifisere raser pa har blitt benyttet gjennom tidene. Enhver inndeling blir imidlertid vanskeliggjort ved at det finnes folkegrupper med innslag fra flere raser, og mange av rasene viser geografisk glidende overganger til hverandre.
Carl von Linne
offentliggjorde i
1735
en inndeling av mennesket i gruppene afrikanske, europeiske, asiatiske og amerikanske.
Johann Friedrich Blumenbach
offentliggjorde i
1781
en inndeling i typene mongoloid, kaukasoid, malay, etiopisk og indiansk. Inndelingen i menneskeraser etter kriterier som hudfarge og bygningstrekk kalles typologisk inndeling, og var grunnlaget for den klassiske
raselære
.
En vanlig klassifikasjon har vært a dele rasene inn i tre hovedgrupper: den
kaukasoide
, den
mongoloide
og den
negroide
. Kaukasoide omfatter europeere og i tillegg noen folk i Asia og det nordlige Afrika, mongoloide omfatter folk i de østre deler av Asia, vanligvis ogsa stillehavsfolk og indianere, og negroide omfatter den typiske befolkningen i Afrika sør for Sahara. Disse kan videre deles inn i geografiske grupper som igjen deles inn i lokale raser. Det har vært vanlig a regne med noen og tretti raser i alt.
Andre mener at man ikke kan regne med bare tre hovedgrupper. Særlig i Afrika finnes folkegrupper som ikke sa lett kan plasseres i de tradisjonelle rasegruppene, slik som
san
-folk,
pygmeer
og deler av befolkningen i Sørøst-Afrika.
Australiere
tilhører heller ikke samme folkegruppe som afrikanere. Den amerikanske antropologen
Carleton Coon
innførte i 1962 en mer moderne inndeling som tok utgangspunkt i 5 raser.
[18]
Andre vil regne med omkring ti geografiske grupper som utgangspunkt for en inndeling. Det er ogsa forskjeller innad i de forskjellige rasene, og en lokal rase kan igjen deles inn i
mikroraser
.
Politiets registrering av utseende
[
rediger
|
rediger kilde
]
Politiet
i Norge har et standardskjema for ≪registrering av utseende≫, altsa for en mer nøyaktig beskrivelse av en persons ytre. I tillegg til blant annet høyde, vekt, kroppsbygning, øyne, har og hudtone, der valgene er ≪lys≫, ≪lysebrun≫, ≪mellombrun≫, ≪mørkebrun≫ og ≪svart≫, registreres ogsa ≪hud ? etnisk utseende≫ etter følgende kategorier:
[19]
Politiet i USA
bruker
racial profiling
for a rette mistanker om kriminalitet mot personer, grupper og miljøer pa grunnlag av en forhandsbestemt oppfatning av karakteristiske trekk eller egenskaper ved personenes rase, etnisitet, religion eller nasjonale opprinnelse.
[20]
Kategoriene for ≪raser≫ ifølge den amerikanske utøvende ordensmakt er disse:
Asian American
,
African American
,
Hispanic (Latino)
,
Native American
,
Other
,
Pacific Islander
,
Middle Eastern/East Indian
og
White
.
[21]
En del av raseforskningen pa 1900-tallet hadde sett pa
folkevandringer
og utviklingshistorien til forskjellige folkegrupper ved a studere
blodtyper
.
[23]
Med utviklingen av
DNA-sekvensering
pa slutten av 1900-tallet ble det mulig a spore mange forskjellige
gener
og a kartlegge hele menneskeheten. Særlig arbeidet med DNA fra
mitokondrier
og
Y-kromosomer
tillot rekonstruksjon av
tidlige menneskelige folkevandringer
, og fastslo at moderne mennesker oppsto i Afrika for mellom 100 og 200 tusen ar siden og siden
vandret ut
.
[24]
Dette arbeidet skjøt ogsa fart med
Human Genome Project
og
det genografiske prosjektet
, som gjorde det mulig a sammenlikne store mengder data. I dag er det mulig a tegne et ganske finkornet kort over folkegrupper og deres vandringer, og tallfeste arstall for nar de forskjellige rasene skilte lag og nar de ankom det som i dag anses som deres hjemomrader.
[25]
Hybridisering med tidligere menneskearter
[
rediger
|
rediger kilde
]
Kartlegginge av
neandertal
-DNAet i 2006 avslørt av det har forekommet hybridisering mellom forskjellige moderne menneskeraser og de eldre mennesketypene som fantes der før de kom dit.
[26]
Disse funnene kan forklare enkelte fysiske detaljforskjeller mellom dagens mennesker. Asiater, og særlig
oseaniere
har den del
denisover
-blod i arene, nesten 20 % av neandertalernes DNA er bevart spredt rundt i dagens europeere, og asiater og afrikanere sør for Sahara har spor av
Homo erectus
gener.
[27]
[28]
[29]
At det fins forskjeller mellom mennesker som lar seg knytte til deres opphavsregion, er hevet over tvil.
Om man velger a benevne disse forskjellene som
raser
,
etniske grupper
eller noe annet, er et annet spørsmal.
Det forskes fremdeles pa disse regionale etniske forskjellene, spesielt i
humangenetikken
, men fokuset pa et typologisk raseinndeling slik det var vanlig under
raselæren
er i dag lite. I stedet ligger fokus pa a rekonstruere var arts
evolusjon
og folkegruppres
vandringer
. Denne forskningen har vist at det største mangfoldet mellom mennesker ikke fins mellom de tradisjonelle rasene, men innenfor det som tidligere ble slatt sammen og kalt den ≪negroide rase≫:
Det er større forskjeller mellom ulike afrikanske etniske grupper enn mellom noen av disse og de resterende, ikke-afrikanske etniske grupperingene.
[22]
- ^
Brøgger, Anton; Skorgen, Torgeir; Haugen, Ludwig K.; Walberg, Fred: rase - historisk bruk i Store norske leksikon pa snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra
https://snl.no/rase_-_historisk_bruk
- ^
Brace, C. Loring (2000).
Evolution in an anthropological view
. Walnut Creek, CA: AltaMira Press. s. 301.
ISBN
978-0-7425-0263-5
.
- ^
forskning.no 3. juli 2020: Asbjørn Mølgaard Sørensen og Frederik Guy Hoff Sonne, videnskab.dk:
Forskere avliver myte: Det gir ikke mening a dele opp mennesker i raser; ? Det finnes hudfarger, men det finnes ikke raser. Det er sosialt konstruert. Svaret er fullstendig klart, og det burde være allmennkunnskap, sier genetiker.
- ^
Hilde Mangset Lorentsen og Beth Mørch Pettersen, nrk.no 11. februar 2016:
Professor: ? Et problem at vi ikke tør a snakke om menneskeraser; Professor i evolusjonsbiologi, Glenn Peter Sætre, mener vi ma tørre a snakke om genetiske forskjeller hos ulike befolkningsgrupper, selv om nazistene misbrukte rasebegrepet; Det finnes gener som skiller ulike befolkningsgrupper fra hverandre og som kan ha betydning for hvilken medisin som er mest hensiktsmessig a bruke.
- ^
Voje, Kjetil Lysne; Brøgger, Anton; Skorgen, Torgeir; Haugen, Ludwig K.; Walberg, Fred: mennesket - forskjeller mellom menneskegrupper i Store norske leksikon pa snl.no. Hentet 19. juli 2022 fra
https://snl.no/mennesket_-_forskjeller_mellom_menneskegrupper
- ^
Ernst Mayr.
The Biology of Race and the Concept of Equality
. Daedalus, Winter 2002, side 89-94.
- ^
Walker, P.M.B., red. (1988). ≪Entry for Race≫.
The Wordsworth Dictionary of Science and Technology
. W. R. Chambers Ltd. and Cambridge University Press.
- ^
"race".
Oxford Dictionaries
. April 2010. Oxford University Press.
http://oxforddictionaries.com/definition/english/race--2
Arkivert
11. juli 2012 hos
Wayback Machine
. (accessed July 31, 2012).
- ^
Keita, S O Y; Kittles, Royal, Bonney, Furbert-Harris, Dunston, Rotimi; Royal, C D M; Bonney, G E; Furbert-Harris, P; Dunston, G M; Rotimi, C N (2004).
≪Conceptualizing human variation≫
.
Nature
. 36 (11s): S17?S20.
PMID
15507998
.
doi
:
10.1038/ng1455
. ≪Many terms requiring definition for use describe demographic population groups better than the term 'race' because they invite examination of the criteria for classification.≫
- ^
Encyclopædia Britannica
om kultur:
≪The definition of culture has long provoked debate. The earliest and most quoted definition is the one formulated in 1871 by Edward Burnett Tylor:
≪Culture or Civilization, taken in its wide ethnographic sense, is that complex whole which includes knowledge, belief, art, morals, law, custom, and any other capabilities and habits acquired by man as a member of society.≫
Three things of enduring relevance are to be remarked in this definition. First, it treats culture and civilization as interchangeable terms. Second, it emphasizes ethnography. And third, it singles out that which is learned by means of living in society rather than what is inherited biologically.≫
Sitert fra:
≪anthropology≫
, Encyclopædia Britannica. 3. februar 2013.
- ^
≪FNs verdenserklæring om menneskerettigheter≫
.
www.fn.no
(norsk)
. Arkivert fra
originalen
22. februar 2018
. Besøkt 13. desember 2018
.
- ^
≪Om rasetenkning≫ (anmeldelse).
Forskerforum
, nr 5, 2023, s. 38.
- ^
Lewontin, R. C. (1972).
≪The Apportionment of Human Diversity≫
. I Dobzhansky, Theodosius.
Evolutionary Biology: Volume 6
(engelsk)
. Springer US. s. 381?398.
ISBN
978-1-4684-9063-3
.
doi
:
10.1007/978-1-4684-9063-3_14
. Besøkt 2. april 2024
.
- ^
Harpending, Henry (2002).
≪Kinship and Population Subdivision≫
.
Population and Environment
. 2. 24: 141?147.
ISSN
0199-0039
. Besøkt 2. april 2024
.
- ^
≪Inni er vi ulike- Meninger - Debatt - Aftenposten.no≫
.
aftenposten.no
. 8. januar 2008. Arkivert fra
originalen
13. april 2010.
- ^
Lewontin, Richard C. (1972). ≪The Apportionment of Human Diversity≫.
Evolutionary Biology
. 6: 381?397.
doi
:
10.1007/978-1-4684-9063-3_14
.
- ^
Marks, J, (2007).
≪Anthropological Taxonomy as Subject and Object: The Consequences of Descent from Darwin and Durkheim≫
.
Anthropology Today
. 23 (4): 7-12
. Besøkt 17. april 2015
.
- ^
a
b
Coon, C.S. (1962).
The Origin of Races
. Alfed A. Knopf, Inc.
ISBN
0394301420
.
- ^
Martin Lægland, Anja Ariel Tøres Brekke og Helge Mikalsen, vg.no 11. juli 2022:
Politiet krevde at Sarah oppga feil etnisitet: ? Fremstar rasistisk; Politiet ga norske Sarah Lilleberg Safavifard tre etniske kategorier a velge mellom da hun ble arrestert. Hun passet ikke inn i noen av dem.
- ^
Borgerrettighetsorganisasjone ACLU (American Civil Liberties Union):
Racial Profiling: Definition
- ^
U.S. Department of Justice 2000:
A Resource Guide on Racial Profiling Data Collection Systems; Promising Practices and Lessons Learned
- ^
a
b
Cavalli-Sforza, L. L.
, Menozzi, P., & Piazza, A. (1994).
The history and geography of human genes
. Princeton, NJ: Princeton University Press.
- ^
Cavalli-Sforza, L.L.
& Edwards, A.W.F. (1965): Analysis of human evolution. s. 923?933 i
Genetics Today. Proceedings of the XI International Congress of Genetics, The Hague, The Netherlands, September 1963
, volume 3, red. S. J. Geerts, Pergamon Press, Oxford.
- ^
Ambrose, Stanley (1998). ≪Late Pleistocene human population bottlenecks, volcanic winter, and differentiation of modern humans≫.
Journal of Human Evolution
. 34 (6): 623?651.
PMID
9650103
.
doi
:
10.1006/jhev.1998.0219
.
- ^
Dennell, A. & Petraglia, M.D. (2012).
≪The dispersal of
Homo sapiens
across southern Asia: how early, how often, how complex?≫
.
Quaternary Science Reviews
. 47: 15-22
. Besøkt 13. april 2015
.
- ^
≪Draft full sequence of Neanderthal Genome≫
.
Science Mag
. 7. mai 2010.
- ^
Rasmussen, M.; Guo, X.; Wang, Y.; Lohmueller, K.E.; Rasmussen, S.; Albrechtsen, A.; m.fl. (2011). ≪An Aboriginal Australian Genome Reveals Separate Human Dispersals into Asia≫.
Science
. 334 (6052): 94?98.
doi
:
10.1126/science.1211177
.
- ^
Vernot, B.; Akey, J. M. (2014). ≪Resurrecting Surviving Neandertal Lineages from Modern Human Genomes≫.
Science
. 343 (6174): 1017?1021.
doi
:
10.1126/science.1245938
.
- ^
Lachance, J.; Vernot, B.; Elbers, C.C.; Ferwerda, B.; Froment, A.; Bodo, J.M.; m.fl. (2012). ≪Evolutionary History and Adaptation from High-Coverage Whole-Genome Sequences of Diverse African Hunter-Gatherers≫.
Cell
. 150 (3): 457?469.
doi
:
10.1016/j.cell.2012.07.009
.
- (en)
Race
? kategori av bilder, video eller lyd pa
Commons