Mehmet II Erobreren
(????? ?? ????? /
Me?emmed b. Mur?d
; født
30. mars
1432
i
Edirne
, død
3. mai
1481
i
Gebze
) var en
osmansk
sultan
i tre maneder i
1444
og igjen fra
1451
til sin død. Han var den første osmanske sultan som brukte tittelen
caesar
(romersk keiser), og med det gjorde han krav pa a være herre over alle
kristne
fyrster
. Han tok denne tittelen etter at han erobret
Konstantinopel
i 1453 og overtok
Østromerrikets
keiserlige regalia. Han erobret ogsa
Trapezunt
, ansett som en etterfølger til
Det bysantinske rike
.
Mehmed var sønn av
Murad II
og i farens livstid guvernør i
Amasya
.
Han tiltradte ved sin fars død i 1451 som sultan og dermed ble han rikets hersker. Hans regjeringstid var helt oppfylt av kriger.
[1]
Hans fremste mal var a erobre
Konstantinopel
(Istanbul) og utrope det til rikets hovedstad i stedet for den daværende hovedstaden
Edirne
.
For a kunne erobre Istanbul trengte han a ta kontroll over
Bosporos
og han lot derfor oppføre festningen
Rumelihisari
(
den romerske
festning
). Fremfor denne, pa motsatt side av Biosporos, lot han sa bygge
Anadoluhisari
(
den anatolske
festning
), og gjorde det dermed ytterst vanskelig for fartøye a passere Bosporos uten tillatelse. Den 1. september 1452 vendte han tilbake til Edirne. Der satte han i gang produksjon av
kanoner
som han selv hadde tegnet.
Det bysantinske rike
begynte snart a forsta at et angrep var forestaende, og ba om hjelp fra pave
Nikolaus V
. Paven ville imidlertid bare hjelpe pa betingelse av at det ortodokse Bysants forente seg med den katolske kirke. I løpet av februar 1453 ble de nye kanonene ført til Edirne til de osmanske stillinger rundt Istanbul, dit de ankom den 5. april. Dagen etter, den 6. april, ble angrepet innledet.
For a holde den osmanske flate unna hadde Bysants latt henge en stor lenke over
Det gylne horn
, det vil si over sundet fra
Galata
til
Sarayburnu
. Mehmet lot da bygge en slags vei pa nordre side av sundet laget av glatte stokker, og rullet skipene over land, og kom slik inn i Det fylne hord innenfor sperren. Den 29. mai kapitulerte Bysants. Titusentalls innbyggere som hadde tatt tilflukt i kirken
Hagia Sofia
forble uskadet og fikk beholde sine tidligere rettigheter i byen.
Etter erobringen lot Mehmet II byen gjenoppbygge. Men det var etter at han hadde latt sine styrker plyndre byen en dag lang (ikke de tre dager som sedvanen var nar en by ikke kapitulerte før angrepet).
Han sa seg i selv arvtakeren til det romerske rike og utnevnte seg selv til romersk keisere (
Kayser-i-Rum
). Med sin vestre flanke sikret, vendte han deg deretter mot de tyrkiske stammer som forsøkte a gjøre revolt og stammene ble oppløste.
I 1455 erobret han øyene
Ainos
og
Lemnos
. Han mislyktes i sitt forsøk pa a innta
Beograd
i 1456, men la arene 1459-60 under seg størstedelen av
Serbia
og
Morea
. I Asis tok Mehmet II 1461
Amasra
,
Sinope
og
Tapezunt
, hvorpa han atter vendte seg til Balkan, der han annekterte deler av
Valakia
og
Bosnia
1463-64.
I 1466 underkuet han
Karaman
i Asia og i 1473 den turkmenske høvdingen
Uzun Hasan
. Av stor betydning ble at tatarene pa Krim underkastet seg Mehmed III i 1475. Blant hans øvrige erobringer frem til 1480 kan fremheves
Kruja
og
Skutari
i
Albania
. Mehmed forsøkte derimot forgjeves a innta
Rhodos
.
[2]
Mehmet II forsøkte ogsa a fa kontroll over Middelhavet og vant
slaget ved Otranto
ar 1480, men møtte deretter stadig hardere motstand.
Mehmet var ikke bare en betydelig krigshersker, men ogsa en stor riksbygger. Hans navn ar knyttet til den første lovgivende forsamling,
kanun-name
. Blant
janitsjarene
klarte Mehmet a gjenetablere system og orden. Han lot bygge flere moskeer i Konstantinopel, blant dem
Fatihmoskeen
og moskeen i Ejjub. Mehmed var videre en stor venn av vitenskap og litteratur, og hadde til og med interesse for den italienske renessansekulturen.
[3]
Han var dyktig i
matematikk
og
teologi
og kunne tale syv sprak flytende.
Mehmet II døde i byen
Gebze
i 1481. I hans 28 ar som sultan beseiret han to imperier, erobret 14 stater og 200 byer og forøket Det osmanske rikes territorium til 2 214 000 km².
Fatih Sultan Mehmet-broen
er oppkalt etter ham.
Filmen
Fetih 1453
(
Erobringen 1453
) fra 2012 skildrer erobringen av
Istanbul
.