Marta av Betania er en kvinne omtalt i Det nye testamente . Marta er nevnt i det 10. kapittel i Lukasevangeliet og i det 11. og 12. kapittel i Johannesevangeliet . Skildringene i de to bibelfortellingene viser likheter, men ogsa betydelige forskjeller.

Marta i evangeliene [ rediger | rediger kilde ]

Lukasevangeliet (Luk 10,38-42) presenterer Marta sammen med hennes yngre søster Maria . ^[1] Sammen bor de i et hus i en ikke navngitt landsby. Jesus kommer dit: En kvinne som heter Marta tok vennlig imot ham. Maria sitter ved Jesu føtter og lytter til ham mens søsteren sørger for oppvartningen. Til slutt klager Marta pa det. Jesus svarer henne: ≪ ≪Marta, Marta! Du gjør deg strev og uro med mange ting. Men ett er nødvendig. Maria har valgt den gode del, og den skal ikke tas fra henne.≫

Marta og Maria er apenbart fremhevet her som typer som representerer hver sin side ved det kristne liv. Maria star for vita contemplativa , Marta for vita activa .

Lukas utformet sannsynligvis episoden pa den maten selv. Navnene pa søstrene som Jesus var gjest hos, hentet han apenbart fra tradisjonen ? dette viser Johannes-parallellen. Lukas har inten a fortelle om Lasarus , broren. Det er pafallende at nettopp dette navnet star i sentrum for den eksemplariske historie om fattige Lasarus, som ogsa er spesiell for Lukas (Luk 16).

Navnet Marta er av arameisk opprinnelse og betyr ≪hun var opprørsk≫ eller ≪dame≫. Pa hebraisk betyr navnet ≪den bitre≫. ^[2] Det kan ikke antas at Jesus irettesatte arbeid, ikke engang a oppvarte gjester. Det han protesterte mot var at Marta brydde seg. Det greske ord for dette er περισπ?ω (perispao) ≪distrahert, mentalt fristet, trukket bort≫. ^[3]

I Johannesevangeliet (kapittel 11), den mirakuløse historie om Lasarus fra Betanias sykdom, død og oppstandelse, presenteres Lasarus som bror til Maria og Marta, og alle tre som nære venner av Jesus. Her driver Marta historien videre, gar i dialog med Jesus om oppstandelsen og bekjenner til slutt: ≪Ja, Herre, ... jeg tror at du er Messias, Guds Sønn, han som skal komme til verden.≫ (Joh 11,27). Her utvikler Johannes en fortelling som han kun fant en kjerne av i tradisjonen. Navnene pa de to søstrene ma ha tilhørt denne kjernen (jf. Lukas), med stor grad av sannsynlighet ogsa Lasarus og Betania.

Nar det gjelder Jesu salving i Betania fortelles i det følgende kapittelet, fremgar det, som i Lukas, at Marta serverte ved maltidet (Joh 12,2).

I den kristne tolkningen av Bibelen vurderes de lukanske og johannesiske utsagnene om Marta og søsknene hennes sammen. Marta, som dukker opp i bakgrunnen i Lukas 10, far stor betydning i Johannes 11.

Legende [ rediger | rediger kilde ]

Ifølge tradisjonen ble Marta utvist til Frankrike sammen med søsknene sine i ar 48. Hun skal ha grunnlagt et kloster nær Marseille og der ført et asketisk liv. Hun reiste til Tarascon og beseiret monsteret Tarasque , en menneskeetende drage.

Kong Klodvig I sies a ha foretatt en pilegrimsreise til Tarascon for a se Martas relikvier. Hvor de senere havnet, er ikke kunnskap som er blitt bevart for ettertiden. De sies a ha blitt funnet i krypten til den gamle kirken i Tarascon først i 1187 og autentisert ved mirakler. Sainte-Marthe-kirken, som fortsatt star, ble deretter bygget pa dette sted, og er blitt innviet til Marta i 1197. ^[4]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Jutta Brutscheck: Die Maria-Marta-Erzahlung. Eine redaktionskritische Untersuchung zu Lk 10,38?42. Peter Hanstein Verlag, Frankfurt am Main 1986, ISBN 3-7756-1079-0 .
• Anke Kruger: Sudfranzosische Lokalheilige zwischen Kirche, Dynastie und Stadt vom 5. bis zum 16. Jahrhundert. In: Beitrage zur Hagiographie. Band 2. Franz Steiner, 2002, ISBN 978-3-515-07789-7 , S. 213?234.