Marked ( norrønt markaðr , fra latin mercatus ≪handel, marked≫ ^[1] ) i den tradisjonelle betydning var et sted for næringsvirksomhet under sma forhold, eksempelvis arlig kjøpstevne hvor bestemte varer ble omsatt. Markedet ble som regel lagt til en bestemt markedsplass , et samlingssted eksempelvis kunne være synonym med byens torg eller et annet egnet sted med nok plass, der bønder og folk kunne samle seg for a vise fram, bytte, selge og kjøpe varer.

I dag er begrepet benyttet i en mye bredere forstand og ikke lenger begrenset av tid og geografi ; eksempelvis marked som en betegnelse for en butikk med mange slags varer. Et grønnsakmarked er spesialisert rundt salg og kjøp av grønnsaker , bær og frukt , mens et supermarked har det meste og alle slags typer varer av hva som kan selges og kjøpes. Dessuten kan hele verden være et marked som følge av globaliseringstendensen .

Økonomi [ rediger | rediger kilde ]

Innenfor generell økonomisk teori er begrepet marked definert som enhver struktur som gjør det mulig for kjøpere og selgere a utveksle alle typer varer, tjenester og informasjon. Nar varer eller tjenester byttes mot penger , foretar man en transaksjon . Det er to hovedaktører som møtes i et marked, kjøpere og selgere. Markedets hovedfunksjon er at ethvert salgbart produkt kan evalueres og verdsettes til en pris . Denne verdisettelsen er gjenstand for betydelige studier innenfor økonomi og har resultert i flere teorier og modeller om grunnleggende markedskrefter som tilbud og etterspørsel . Marked skapes hvis det er knapphet av noe folk vil ha. ^[2] Et marked oppstar mer eller mindre spontant eller er bevisst konstruert av menneskelig samhandling for a muliggjøre bytte av rettigheter (= eierskap) til produkter. Marked er areanaen, mens handel er aktiviteten. Arenaen sørger for at ressursene i et samfunn kan spres og fordeles til de som har høyest betalingsvillighet for godene .

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Regelmessige markeder har vært viktig for omsetningen av varer fra begynnelsen av historisk tid, for eksempel Levangermartnan og markedet pa Veblungnes . I nyere tid er slike markeder fremdeles viktige for mange samfunn rundt om i verden, men ogsa i Norge som Rørosmartnan eller Grundsetmartnan pa Elverum .

I dag er fortsatt tradisjonen med utendørsmarkeder levende mange steder hvor de bli holdt daglig eller med jevne mellomrom. I mange land har likevel permanente innendørs butikker, kjøpesenter og supermarkeder tatt over for det meste av handelen .

Generelt defineres markeder som konsument-, bedrifts- eller instituasjonsmarkeder, etter hvilke kategorier kunder som betjenes. I konsumentmarkeder er det privatfolk som er malgrupper, mens det ellers er bedrifter og anskaffelser til det offentlige.

Begrepet ≪marked≫ har ogsa en annen betydning som gar pa markedsdeltakelse hvor aktørene er ukjent for hverandre. I denne betydning har man tre hovedformer: ≪Varemarked≫ som omfatter omsetning av varer og tjenester i et samfunn, ≪arbeidsmarked≫ der det omsettes bestemte ferdigheter og kunnskap som arbeidskraft, og ≪ kredittmarked ≫, der det omsettes ulike kreditt - og finansinstrumenter som lan og egenkapital .

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Vatmarked
• Varemesse
• Basar
• Torg
• Internasjonal handel
• Tilbud og etterspørsel
• Markedsøkonomi
• Markedsformer

Referanser [ rediger | rediger kilde ]