Mariakirken i Stavanger er en nedrevet steinkirke fra middelalderen . Den la like ved Stavanger domkirke og Domkirkeplassen . Siden 1500-tallet har bygningen vært brukt til radhus, fengsel og brannvakt.

Kirkens plassering er markert med en grunnmur. Det er ogsa satt opp en minnetavle. Bortsett fra om lag sju meter i den sørvestre langveggen, er murene en ser i dag er ikke de opprinnelige.

Kirkebygget [ rediger | rediger kilde ]

Det er usikkert hvorfor det ble valgt a bygge Mariakirken, og hvorfor den ble plassert sa nær Domkirken. Det flere oppfatninger om nar kirken ble pabegynt.

Jan Hendrich Lexow framsatte en teori om at Mariakirken ble oppført som en erstatningskirke etter den store bybrannen i 1272 , da domkirken helt eller delvis ble ødelagt. Det tok lang tid a gjenreise domkirken, og i mellomtiden kan det ha vært nødvendig a ha et midlertidig gudshus mens byggearbeidene pagikk. ^[1]

Knut Helle mente at Mariakirken var oppført som et eget selvstendig kirkebygg nært tilknyttet domkapitlet, for byen og de nærmeste distriktene omkring 1250-1280. ^[2]

Fridtjov Birkeli mente at kirken ble bygd tidlig pa 1100-tallet. ^[3] Det samme mente Jan Brendalsmo og Frode Iversen. ^[4]

Aslaug Ommundsen mente at det var forhold som kan tyde pa at Mariakirken var en tidligere trekirke som ble gjenoppbygd i stein. Hun peker spesielt pa funnet av en barnekiste. Slike knyttes gjerne til 1100-tallet. Ommundsen mente det ville være naturlig med en Mariakirke i Stavanger pa 1100-tallet pa samme mate som Nidaros, Bergen, Oslo og Tønsberg. ^[5] Det var likevel ikke vanlig a gravlegge noen under kirkegolvet i Norge før pa 1200-tallet. ^{[6] [7]}

Jan Brendalsmo og Knut Paasche argumenterte for at barnekisten og fundamentene i kirkeskipet viste til 1100-tallet. Koret var opprinnelig mindre, men ble utvidet til om lag 30 kvadratmeter pa 1200-tallet. ^[8]

Arne Kvitrud mente at domkapitlet segl fra første halvdel av 1200-tallet viser Mariakirken. Domkapitelet er omtalt første gang i 1236. En rimelig datering av Mariakirken er 1220-tallet eller 1230-tallet. Siden seglet viser Mariakirken med en rundbuet dørkarm kan veggene være fra 1100-tallet. Vinduskarmene i spissbuestil er satt inn i ettertid. Veggene kan opprinnelig være bygd som en del av befestningen rundt Domkirken. Det er ingen sikre spor etter en eldre Mariakirke i tre. Siden Stavanger ikke hadde en Mariakirke, er det mulig at Domkirken var en Mariakirke før den ble bispesete. Da kirken ble domkirke og Svithunkirke, ble prydgjenstandene tilknyttet Maria overlatt til et Mariaalter i Domkirken. Da klosteret ble oppløst, ble det igjen en Mariakirke mens Marialteret besto, med pafølgende strid om rettigheter. ^[9]

Kirken [ rediger | rediger kilde ]

Kirken var en rektangulær kirke med kvadratisk kor. Den er bygget i gotisk stil. Kirken har utvendig vært om lag 6,58 x 20 meter, og koret har hatt samme bredde som skipet. Inngangen var fra vest og korets østvindu var tredelt pa samme mate som pa Utstein kloster . I 1961 og 1964 ble det funnet murrester under bakken, som viste seg a være deler av Mariakirken. Det ble avdekket ca. sju meter kalkmurte fundament- og veggrester av sørveggen.

Steinkirken kan være bygget mellom bybrannen i 1272 og 1286 , da den for første gang nevnes i historiske dokumenter. Funnet av en mynt fra Magnus Lagabøte sin tid som konge (1263?1280), støtter er slik datering av kirken. Myntens plassering tilsier likevel at den kan ha blitt lagt inn etter at kirken ble bygget. Kirkens innvielsesdag var 8. februar, men vi vet dessverre ikke hvilket ar det skjedde. Pa innvielsesdagen var det en arlig fest i kirken.

I grunnmuren pa kirken ble det i 1883 funnet en runestein av kvartsskifer . Steinen var i 1883 i fire deler. Den har en tekst som er tolket som: Kjetil reiste denne steinen etter sin kone Jorun Utyrmsdatter. Den er trolig fra perioden 1000-1050, ^[10] men Fridtjov Birkeli mente at den kunne være fra 900-tallet. ^[11]

Mariakirken er nevnt 26 ganger i dokumenter fra 1286 og fram til 1525 .

I 1434 tilsto erkebiskopene av Lund og Nidaros samt ni norske og danske biskoper 40 dagers avlat til de som besøkte kirken pa bestemte dager eller hjalp Mariakirken. Mariakirken var nok da i darlig forfatning og hadde behov for opprustning. Avlatsløftet var et hjelpemiddel biskopene kunne bruke for a fa nye inntekter. Dette gjorde ogsa kirken til et mal for pilegrimer .

Under ryddingen i 1883 ble det ogsa funnet rester etter smeltet klokkemetall, men det er ikke noen tegn etter kirketarn pa Mariakirken.

Prester og kirkesokn [ rediger | rediger kilde ]

Av kirkens prester kjenner vi Eindride Jofrøyson som er oppført som ≪vicarius≫ – sokneprest ? ved Mariakirken i Stavanger i 1345, og kapellan Nils i 1522. Knut Helle tolket ogsa en tekst fra 1297 som at Erik Gjest var vikarprest ved kirken pa det tidspunktet. Det er foreslatt at kirken hadde flere prester samtidig, men det er ikke noen kilder som underbygger det. ^[12]

Det er foreslatt at kirken var en fylkeskirke. ^[13] Den ville i sa fall neppe ha vært bemannet bare med en vikarprest eller en kapellan.

Frøyland i Riska , Skeie pa Hundvag , Auglend og Jatta omtales som a være i Mariakirkens sokn i middelalderkilder. Den har da trolig vært soknekirke for omlandet til Stavanger by. Kirkesoknet kan ha omfattet det senere Hetland herred og Var Frues sokn. Det har ogsa blitt gjettet pa om Mariakirken ogsa kunne ha vært soknekirke for hele eller deler av byen, men en mangler kilder som bekrefter dette.

Den 13. mars 1355 omtales ≪Marikirkia korsbrødra≫ i Stavanger. Teksten har vært tolket som at kirken hadde mer enn en prest. Knut Helle mente at teksten skal forstas som korsbrødrenes Mariakirke og ikke omvendt. Kirken var underlagt domkapitlet .

I 1445 avsto biskop Audun sin rett til festligheter i forbindelse med sin visitas i Mariakirken. ^[14] Dette har vært feiltolket som at biskopen frasto sin visitasrett. ^[15]

Mariakirkegarden og gravferder [ rediger | rediger kilde ]

Kirken og den senere radstuen sto inne pa Stavanger kirkegard Men trolig var det i middelalderen to adskilte kirkegarder.

I tillegg ble personer i det øverste sosiale skiktet gravlagt under kirkegolvet fra 1200-tallet. Under skipet i koret er det funnet rester av en begravelse av en voksen person og en 86 cm lang barnekiste av kleberstein. ^[16] Kisten hadde ifølge Anton Wilhelm Brøgger en form som ble brukt av fornemme personer. Brøgger daterer den til 1200-tallet. ^[17] Aslaug Ommundsen mente den kunne være fra 1100-tallet. Det samme mente Jan Brendalsmo og Knut Paasche . ^[18] Arne Kvitrud daterte den til første halvdel av 1300-tallet. Han mente det var helt usannsynlig at et barn - selv ikke et kongelig barn, ble gravlagt i Mariakirken pa 1100-tallet. ^[19]

Radstuen [ rediger | rediger kilde ]

Etter reformasjonen i 1537 var Mariakirken i forfall, og bygningen ble brukt av byens drukkenbolter. I oktober 1565 ble Mariakirken overlatt til Stavangers borgerskap og allmue i Stavanger lagsogn og gjort om til radhus og lagtingshus . Men bygget ble ikke tatt i bruk som radhus før tidligst i 1591 . Det eldste bevarte dokumentet som er skrevet i radstuen er fra 1593. Bybrannen 20. september 1633 ødela radhuset, og det ble ikke tatt i bruk igjen før 23. mars 1639. Tømmerarbeidet ble utført i 1638 av Knut Nilsen, Jon tømmermann, Gunder i Trappen og Mikkel i Kuholmen. ^[20]

Radstuesalen var innredet av snekkerne Hans, Henrik og Laurits, mens Godtfried Hendtzshel sto for dekor og glassmester Karsten Lytke for salens vindu med kong Kristian IVs store vapen. Av de 14 vapenrutene er ni bevart.

Byens vapen var plassert over inngangsdøren ? mot nord. Her sto ogsa byens gapestokk . ^{[ trenger referanse ]}

Radstuen hadde ogsa et fengsel. Mange tragiske og triste menneskeskjebner i Stavanger er tilknyttet dette fengselet. To celler var oppmurt mot vest. Den ene var halvveis under jorden, 1,65 meter høy, og med en gjennomhullet jernplate som lysapning. Den andre cellen la over denne. I disse cellene ble fangene holdt i forvaring. Ofte i flere ar. Rettsprotokollene fra denne tid forteller om fanger som sikkert gjennomgikk store lidelser. ^{[ trenger referanse ]}

I 1803 ble antallet celler øket til fire. Og alle hadde senger og tilgitrede vinduer. Men verken de gamle eller nye cellene var helt rømningssikre. Ved flere anledninger brøt fangene seg ut ved a hakke hull i murveggene. I 1822 skal den kjente ≪fengselsfuglen≫ Gjest Baardsen hatt et kortvarig opphold i radstuearresten, dog uten a rømme. 4. januar 1848 klarte fire fanger a rømme, gjennom et tildekket gotisk vindu.

I 1828 ble det bygd pa en andre etasje. Radstuesalen ble blant annet tatt i bruk som vaktstue for byens vektere, og arrestforvalteren fikk i begynnelsen av 1840-arene egen leilighet i andre etasje. Ogsa Stavanger Sparebank som startet i 1834 hadde en tid kontorer i bygningen.

Brannvakten [ rediger | rediger kilde ]

I 1865 ble Radhuset gjort om til brannvakt. Det ble da slatt et stort hull i østmuren slik at brannvognene kunne komme inn og oppstilles i det gamle kirkekoret. Tingsalen i andre etasje ble ominnredet til oppholds- og soverom for atte faste brannmenn. Ogsa stadsingeniøren fikk kontor i bygningen, som na utvendig fikk samme utseende som ved rivingen.

20. februar 1883 hadde Brannvakten flyttet over i Hotel de Nord-bygningen ( Bispegarden ). Fengselet var flyttet til Lagardsveien.

Rivingen [ rediger | rediger kilde ]

Da brannstasjonen skulle flytte ut av bygningen foreslo stadsingeniør Otto Waitz a rive den, og mente at ≪nogen Hensyn til Bygningen som en Antikvitet antages ikke nødvendig at tage, da den sees først at være opbygget i det 17 Aarhundre≫. Som grunnlag for sitt utsagn viste han til Carl Lous , en stavangersk ≪cicerone≫. Litt uvisshet var det likevel, og avisa Stavangeren opplyste den 24. februar 1883 at det ved ryddingen etter rivingen ville bli lett etter den gamle Var Frues kirke. Avisa fortalte ogsa at det var muligheter for a erverve seg kleberstein er hos stadsingeniør en til hageporter eller perleband. Marinemaleren Johan Jacob Bennetter kjøpte klebersteinene i den store østportalen.

Den 24. februar 1883 var rivingen av bygningen pabegynt; den ble trolig avsluttet i mars samme ar.

Jan Hendrich Lexows kommentar i 1968 var at ≪Stavanger ble fattigere da murene falt≫.

Dagens murer [ rediger | rediger kilde ]

Den grunnmuren en ser i dag er ikke den originale, men er satt opp for Menighetsradet ved Domkirken.

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

Bokutgivelser

• Birkeli, Fridtjov (1995). Tolv vintrer hadde kristendommen vært i Norge , Verbum forlag
• Brøgger, Anton Wilhelm: Stavangers historie i middelalderen , Stavanger, 1915, side 170-172.
• Bugge Sophus, Oluf Rygh, Ingvald Undset, Magnus Olsen og Aslak Liestøl: Norges innskrifter med de yngre runer, tredje bind, VIII. Aust-Agder fylke IX. Vest-Agder fylke X. Rogaland fylke , Norsk Historisk Kjeldeskriftinstitutt, Oslo 1954 (om runesteinen).
• Lexow, Jan Hendrich: Stavanger Radhus. Stavanger Museums arbok, 1968 . (Dette er hovedreferansen for det meste som er skrevet om kirken i ettertid).
• Helle, Knut: ≪Stavanger fra vag til by , Stavanger, 1975, side 115-117.

Artikler

• Helle, Per Erik; Friestad, Jonas Haar; og Nedrebø, Rune: ≪Mariakirken i all sin prakt≫, Stavanger Aftenblad , 29. november 2008. (Med et forslag til rekonstruksjon av kirken)
• Johansen, Lars Olav: Nye funn fra Byparken og omradet rundt Domkirken . Fra haug ok heiðni, nummer 2, 2005.
• Kvitrud Arne: Stavangers middelaldergeografi fra St. Annas bro til Korbrødregarden, Stavanger Museums arbok 2011.
• Kvitrud Arne: Var Mariakirken i Stavanger fra 1100-tallet? Stavanger, 2023 - https://kvitrud.no/2023-12-11%20Var%20der%20en%20Mariakirke%20p%C3%A5%201100-tallet.pdf .
• Lexow, Jan Hendrich: ≪Fra utstillingen ≪Mennesket og byen≫ pa Stavanger Museum≫, Stavanger Aftenblad , 6. september 1975.
• Ommundsen, Aslaug: ≪Mariakirken og drapet i 1525: ny viten om Stavangers middelalderhistorie≫, Fra haug ok heiðni , nummer 4, 2003.
• Storhaug, Eldri Espedal: ≪Nye opplysninger om Mariakirken. Sto det en trekirke pa 1100-tallet der vi i dag ser ruinene av Mariakirken, like ved Stavanger Domkirke?≫, Stavanger Aftenblad , 30. januar 2004.
• Skadberg, Gunnar: ≪Mariakirken og Radhuset, del I≫, Stavangeren , nummer 2, 2004.
• Skadberg, Gunnar: ≪Mariakirken/Radhuset, del II, Radstuen pa 1700- og 1800-tallet≫, Stavangeren , nummer 3, 2004.
• Stavangeren : Brandvakten , 20. februar 1883.
• Stavangeren : Den gamle radstue , 24. februar 1883.
• Stavangeren : Runestenen , 24. mars 1883. En nesten identiske tekst er ogsa i Stavanger Amtstidende samme dag.

Andre kilder

• Stavanger Museum: Byhistoriske utstillinger.
• Waitz, Otto: Indkjøb af ≪Hotel de Nord≫ , indstillinger med Bilage, forelagte Stavanger Repræsentantskab, 1882, side 163ff.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Byhistorisk forening: Tidslinje for Stavanger, 1591 ^{[ død lenke ]}
• Kat Henriksen: Tidslinje for Stavanger
• (no) ≪Mariakirken i Stavanger≫ . Kulturminnesøk . Riksantikvaren ? Direktoratet for kulturminneforvaltning.