Maria Quisling
(født
Marija Vasiljevna Pasetsjnikova
;
[a]
[4]
1900?1980) var ektefellen til
Vidkun Quisling
.
Quisling ble mest sannsynlig født i Kharkov mellom oktober og november 1900.
[5]
Fødselsdatoen oppgis til 12. oktober 1900 med navnet skrives ogsa Maria Vasiljevne Pasek.
[6]
Det finnes lite informasjon om familien hennes, men hun har selv sagt at faren hennes var embetsmann.
[7]
Maria Quisling hadde økonomiutdannelse fra Kharkovs Nasjonale Økonomiinstitutt.
[5]
Hun ble kjent med Vidkun Quisling da han arbeidet sammen med
Fridtjof Nansen
pa et nødhjelpsprogram i
Sovjetunionen
.
[5]
De møtte hverandre i Kharkov i
1923
og giftet seg samme ar, selv om Vidkun allerede hadde giftet seg med
Alexandra Voronin
. Historikeren Hans Fredrik Dahl mener at Maria visste om dette ekteskapet, men aksepterte Vidkuns forklaring om at han giftet seg med Alexandra bare for a hjelpe henne ut av Russland.
[8]
Ifølge Quisling ble de gift ved den norske legasjonen i Moskva 10. september 1923
[9]
, men noen historikere sier at dette er feil siden Norge ikke anerkjente den nye sovjetiske regjeringen før 1924, og dermed ville ikke representanten i Moskva ha rettighetene til a utføre ekteskap. Det kan være at paret hadde et borgerlig ekteskap i Kharkov, men dette finnes det ingen dokumentasjon pa. Det finnes heller ikke dokumentasjon pa hvorvidt Vidkun var formelt skilt fra Alexandra.
[10]
[11]
Historikeren Hans Fredrik Dahl mener at et ekteskap mellom paret ble utført i Kharkov den dagen, men han er usikker pa hva slags.
[12]
Den samme dagen som ekteskapet fant sted fikk Quisling et
nansenpass
.
[13]
Quisling forlot senere Russland alene og ankom i
Paris
sent i 1923. Her møtte hun bade Vidkun og Alexandra som hadde reist sammen.
[13]
De tre bodde sammen en kort periode ved Hotel Studia i
Latinerkvarteret
[14]
[15]
og reiste deretter til
Wien
og en del andre steder fra november til januar 1924.
I juni 1924 reiste Maria, Alexandra og Vidkun til Norge. Maria ble introdusert for Vidkuns familie, tilbragte en del tid med hans foreldre og begynte a lære norsk. Alexandra, som Vidkun aret før hadde introdusert for familien som sin kone, ble na referert til som et ≪barn≫ som han tok seg av. Alexandra forlot Norge for godt senere den sommeren.
[15]
Quisling dro tilbake til Frankrike i 1926, hvor hun møtte Alexandra igjen i selskap med andre russiske innvandrere.
[16]
Hun bodde i
Normandie
og i Paris pa denne tiden.
[17]
Etter at Vidkun ble legasjonssekretær i Moskva, ble Maria med dit i november 1928. Paret bodde der en periode sammen med lingvisten
Olaf Broch
og hans kone og senere med diplomaten
Per Prebensen
og hans kone Ragnhild.
[18]
Mellom 1928 og 1929 kjøpte paret flere malerier og antikviteter samt sølvtøy og møbler.
[19]
Vidkun brukte arvepengene han hadde fatt fra moren sin for a kjøpe disse varene. Ifølge Maria kom moren hennes til Moskva med penger fra hennes far, men forfatteren
Arve Juritzen
har satt spørsmalstegn ved om moren hennes faktisk var i Moskva det aret. Pa denne tiden var hun fattig og levde av økonomisk støtte fra Vidkun.
[20]
[21]
I desember 1929 bosatte paret seg fast i Oslo, hvor Vidkun hadde kjøpt en leilighet i
Erling Skjalgssons gate
26 pa
Frogner
.
[22]
Mesteparten av de 200 maleriene som de hadde kjøpt, havnet i bankbokser siden Vidkun ikke klarte a selge de for prisene han forventet. Han trodde at maleriene var malt av kjente malere, men mesteparten viste seg a være kopier.
[19]
Involvering i NS og Quisling-regimet
[
rediger
|
rediger kilde
]
Da
Nasjonal Samling
(NS) ble grunnlagt i 1933, ble Maria Quisling registrert som medlem av Vidkun. Hun var ikke veldig involvert i starten og hadde ingen politisk rolle.
[23]
Da
Tyskland invaderte Norge
, ble Vidkun lederen av det pro-nazistiske regimet.
I desember 1941 flyttet paret inn i
Villa Grande
, som Vidkun ga navnet ≪Gimle≫. Bygget var pabegynt i 1917, men det sto uferdig lenge. Bygget ble ferdigstilt til paret, pa ordre fra regjeringen. Quisling møblerte villaen selv, og møblene inkluderte mye av det paret hadde kjøpt i Moskva
[24]
. Hun ansatte ogsa tjenere, 12 pa det meste, og handlet ofte ved
Steen & Strøm
og
Glasmagasinet
. Pa denne tiden var det ikke en klar linje mellom parets og statens penger.
[25]
Det ble holdt flere selskap i Villa Grande, blant annet i 1942 da Vidkun ble ministerpresident.
[26]
Da okkupasjonen av Norge tok slutt, og Vidkun ble arrestert 8. mai, fortsatte Maria a bo i Villa Grande inntil 15. mai. Da ble hun beordret til a forlate villaen. Etter det flyttet hun inn med
Frederik Prytz
' enke.
[27]
Etter at Prytz' enke flyttet fra Oslo, hadde Maria ikke lenger et sted a bo. Regjeringen ga henne to rom i Villa Maihaugen pa
Vinderen
i Oslo. I villaen bodde det tidligere en som hadde blitt arrestert for a samarbeidet med den tyske okkupasjonsmakten. Flere andre ektefeller til andre NS-medlemmer fikk ogsa rom der. Flere folk, bade naboer og pressen, viste sterke negative reaksjoner ovenfor dette.
[28]
29. august 1945 hadde
Dagbladet
overskriften ≪Hvorfor er Fru Quisling ikke i fengsel?≫
[29]
I artikkelen skrev journalisten at ingen andre har støttet tyskerne og nazistene som henne, og at hun fikk all slags fordeler fordi ektefellen hennes hadde makten. Han mente ogsa at det var feil a behandle henne noe mildere enn noen andre.
[30]
I februar 1946 ble Quisling tatt med for avhør ved
Victoria terrasse
.
[29]
Hun ble spurt om bakgrunnen sin, aktiviteter i Nasjonal Samling og livet under okkupasjonen. I mars ransaket politiet hjemmet hennes, og 31. mai 1946 ble hun arrestert.
[31]
Hun ble dømt for a ha vært medlem i Nasjonal Samling,
[
omstridt
–
diskuter
]
ha representert regimet i okkupasjonstiden og for a ha oppmuntret Vidkun til a bruke penger fra staten til privat bruk.
[32]
17. juni 1946 møtte hun opp i retten til forhør, hvor hun forklarte seg selv og benektet skyld. Saken fikk mye oppmerksomhet.
[33]
Hun ble sluppet fri 18. juni 1946 siden retten ikke fant tilstrekkelig grunnlag for a fengsle henne. Etterforskningen fortsatte, men 8. april 1948 fikk Quisling vite at alle anklagene mot henne hadde blitt droppet.
[34]
Da Vidkun Quisling i
landssvikoppgjøret
høsten 1945 ble dømt til døden og henrettet for sine handlinger under krigen, levde hun resten av livet i en leilighet i Erling Skjalgssons gate pa
Frogner
i Oslo i det som var hennes og Vidkun Quislings hjem før krigen, men som ble
beslaglagt
av myndighetene noen ar etter krigen. Ogsa parets eiendeler ble beslaglagt, men i 1952 fikk hun tilbakeført det hun hevdet a ha brakt inn i
boet
. Etter at hun døde, siden hun og Vidkun ikke hadde barn,
[35]
ble eiendelene solgt pa
auksjon
og verdiene satt i ≪
Maria Quislings legat
≫ som forvaltes av
Kirkens Bymisjon
.
Ved dommen mot Vidkun Quisling ble innboet i leiligheten deres beslaglagt og senere gitt tilbake trolig fordi eiendelene sto i Maria Quislings navn.
[36]
Quisling anmodet om a fa utlevert urnen med Vidkuns aske i 1946, men forespørselen ble avslatt. Hun spurte igjen to ganger i 1956 etter at lensmannen i Oslo hadde fatt regjeringens tillatelse til a kaste Vidkuns aske i
Oslofjorden
. Begge forespørslene ble avslatt. I 1959 ble anmodningen godtatt, og hun fikk utlevert urnen. Maria, Vidkuns kusine
Margarethe Langaard
og sognepresten i Frogner
Asle Enger
holdt en liten seremoni i Quislings hjem. 31. juni samme ar ble urnen satt i jorden i Quislings familiegrav pa
Gjerpen kirkegard
. Seremonien ble holdt hemmelig, og det ble ikke skrevet noen inskripsjon pa urnen med Vidkuns navn.
[37]
Senere i livet led hun av økende helseproblemer, hvilket førte til at hun var ofte pa besøk hos bade leger og psykologer. Hun led blant annet av
reumatisme
, darlig rygg, øyeproblemer og
depresjon
.
[38]
I hennes senere ar viste hun ogsa tegn pa
demens
og ble dermed lagt inn pa
Ulleval sykehus
, og i 1978 flyttet hun til et gamlehjem ved
Uranienborg
hvor hun bodde inntil hun døde 17. januar 1980.
[39]
Hun ble begravd i Quislings familiegrav pa
Gjerpen kirkegard
. Maria Quisling hadde ikke etterkommere.
[36]
I 1976 skrev hun i testamentet sitt at pengene som ble igjen etter hennes død, skulle ga til a finansiere et legat,
Vidkun og Maria Quislings legat
[40]
, som senere fikk navnet
Maria Quislings legat
. Dette legatet gir penger til eldre som har store økonomiske problemer.
[41]
Legatet har rundt 2,4 millioner kroner, og pengene gis ut etter forespørsel via søknad hver jul.
[41]
Hun ga de dokumentene hun hadde igjen fra Vidkun til
Universitetet i Oslo
.
[42]
Vidkun og Maria samlet kunst, innbo og andre verdigjenstander mens de bodde i Sovjetunionen pa 1920-tallet. Vidkun hadde britisk diplomatpass som gjorde at han kunne ta med seg gjenstandene ut av Sovjetunionen. Etter at Vidkun var henrettet bodde hun alene og tilbaketrukket i en stor leilighet i Erling Skjalgsons gate. Da Maria Quisling døde var det uklart hvor stor verdi gjenstandene hadde (for eksempel om malerier var ektet
Francois Boucher
) og hvem de ville tilfalle.
[36]
-
Maria med Vidkun pa ≪propagandatur≫ i Telemark sammen med partifeller i
Nasjonal Samling
(NS) pa 1930-tallet.
-
Maria med Vidkun Quisling i begravelsen til Quislings mor Anna ved
Gjerpen kirke
i Skien 13. mai 1941.
Hirden
star æresvakt.
Foto: Riksarkivet
-
Quisling, kulturminister
Rolf Jørgen Fuglesang
, skribent
Halldis Neegaard Østbye
og Maria pa terrassen pa
Gimle
, ≪førerresidensen≫ pa Bygdøy der paret bodde 1941?1945.
Foto: Riksarkivet
-
Maria og Vidkun sammen med en svigerinne i en eng i
Fyresdal
.
Type nummerering
- ^
≪Читать "Из Харькова в Европу с мужем-предателем" - Юрьева Александра Андреевна - Страница 2 - ЛитМир≫
.
www.litmir.co
. Arkivert fra
originalen
17. november 2015
. Besøkt 20. oktober 2015
.
- ^
≪ЗАМУЖЕМ ЗА ФЮРЕРОМ≫
.
www.sovsekretno.ru
. Arkivert fra
originalen
17. november 2015
. Besøkt 21. oktober 2015
.
- ^
≪Замужем за норвежским фюрером≫
.
www.istpravda.ru
. Arkivert fra
originalen
9. oktober 2015
. Besøkt 21. oktober 2015
.
- ^
Dahl, Hans Fredrik (1991).
En fører blir til
. Oslo: Aschehoug. s. 93.
ISBN
8257409049
.
- ^
a
b
c
Dahl
(1991), s.93
- ^
Norsk biografisk leksikon
. Oslo: Aschehoug. 1952. s. 213.
- ^
Dahl
(1991), s.105
- ^
Dahl
(1991), s.94
- ^
Dahl
(1991), s. 95
- ^
Dahl
(1991), s.94?96
- ^
Høiland
(1988), s. 94?96
- ^
Dahl
(1991), s.94?95
- ^
a
b
Dahl
(1991), s. 96
- ^
Dahl
(1991), s.99
- ^
a
b
Dahl
(1991), s.104
- ^
Dahl
(1991), s.112
- ^
Dahl
(1991), s.131
- ^
Dahl
(1991), s.132?133
- ^
a
b
Juritzen
(2008), s.154?155
- ^
Juritzen
(2008), s.285?289
- ^
Dahl
(1991), s.38?39
- ^
Dahl
(1991), s.139
- ^
Juritzen
(2008), s. 181 og 188
- ^
Juritzen
(2008), s.202 og 205
- ^
Juritzen
(2008), s.214?216
- ^
Juritzen
(2008), s.209?210
- ^
Juritzen
(2008), s.232?233
- ^
Juritzen
(2008), s.259
- ^
a
b
Juritzen
(2008), s.267
- ^
Juritzen
(2008), s.269
- ^
Juritzen
(2008), s.270?271
- ^
Juritzen
(2008), s.274
- ^
Juritzen
(2008), s.273?274
- ^
Juritzen
(2008), s.275?276
- ^
≪Vidkun Quisling ? Store norske leksikon≫
.
Store norske leksikon
. Besøkt 20. oktober 2015
.
- ^
a
b
c
Dagbladet
, 1. mars 1980.
- ^
Juritzen
(2008), s. 294?295
- ^
Juritzen
(2008), s. 297?298
- ^
Juritzen
(2008), s. 304
- ^
Dahl
(1999), s.418
- ^
a
b
≪En slant til jul fra fru Quisling≫
.
Aftenposten
. Arkivert fra
originalen
. Besøkt 20. oktober 2015
.
- ^
Dahl
(1999), s.417