Margaret Beaufort
(født
31. mai
1443
, død
29. juni
1509
) var moren til
Henrik VII av England
.
Hun var datter av
John Beaufort, 1. hertug av Somerset
, barnebarn av
John Beaufort, 1. jarl av Somerset
og oldebarn av
John av Gaunt
og hans elskerinne
Katherine Swynford
. Da John av Gaunst giftet seg med Katherine ble barna legitimisert, men uten a ha arverett til tronen; allikevel er alle monarker siden
Edvard IV
etterkommere etter denne linjen.
Margaret giftet seg fire ganger, men fikk bare ett barn.
[8]
Hennes første mann var
John de la Pole, 2. hertug av Suffolk
. De giftet seg i
1450
, da hun var syv ar gammel. Ekteskapet ble annullert etter kort tid.
Hennes andre mann var
Edmund Tudor, 1. jarl av Richmond
, som hun giftet seg med i
1455
, da han var 25 og hun 12 ar gammel. Edmund var halvbroren til hennes første mann. Hun ble gravid aret etter. Hennes mann ble tatt til fange av
yorkistene
under
rosekrigene
som brøt ut samme ar som de giftet seg, og døde i november
1456
av pest mens han var i fangenskap. Sønnen Henry Tudor, den senere Henrik VII, ble født i januar
1457
. Etter den vanskelige fødselen fikk hun ikke flere barn, sannsynligvis fordi hun var fysisk ute av stand til a bli gravid igjen.
[9]
Hun giftet seg snart etter med Henry Stafford, yngste sønn av
Humphrey Stafford, 1. hertug av Buckingham
. Han døde i
1471
, og hun avla
kyskhetsløfte
. Dette gikk hun tilbake pa en gang mellom
1473
og
1482
, og giftet seg med
Thomas Stanley
.
Stanley hadde skiftet side flere ganger under rosekrigene, og valgte under
slaget ved Bosworth Field
a svikte
Rikard III
og i stedet støtte sin stesønn Henry Tudor. Som takk for dette ble han senere utnevnt til
jarl av Derby
. Henrik VII skal ha vært svært glad i sin mor. Ettersom hun ikke hadde vært dronning kunne hun ikke ta tittelen
dronningmor
, og ved hoffet ble hun tiltalt som
My Lady the King's Mother
.
I
1502
etablerte hun
Lady Margaret's Professorship in Divinity
ved
University of Cambridge
.
[10]
Dette er det eldste professoratet i Cambridge, og et av de meste ettertraktede teologiprofessorater.
Et kjent portrett av Margaret viser henne alene i bønn, noe som stemmer overens med hennes rykte for gudfryktighet.
[11]
- ^
Encyclopædia Britannica Online
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Margaret-Beaufort
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
A historical dictionary of British women
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Genealogics
, genealogics.org person ID
I00001728
, oppført som
Lady Margaret Beaufort
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
e
f
g
Kindred Britain
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
The Feminist Companion to Literature in English
, side(r)
901
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
The Peerage person ID
p10190.htm#i101897
, besøkt 7. august 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Beaufort , Margaret
Reed, Early Records of English Drama, University of Toronto, hentet 22. august 2012
- ^
[Jones, Michael K.; Underwood, Malcolm G. The King's Mother: Lady Margaret Beaufort, Countess of Richmond and Derby, Cambridge University Press 1993
ISBN 0-521-44794-1
s.40
- ^
Richmond and Derby, Margaret, Countess of
1911 Encyclopædia Britannica, via Wikisource, hentet 22. august 2012
- ^
Lady Margaret Beaufort
The Catholic Encyclopedia, via newadvent.org, hentet 22. august 2012