Marcus Plautius Silvanus var en romersk politiker og general som var romersk konsul i ar 2 f.Kr. Silvanus var sønn av Urgulania , en nær venninne av keiserinne Livia , og det var Livia's innflytelse som hjalp Silvanus til a klatre til cursus honorum , som førte til konsulatet i 2 f.Kr. sammen med Augustus . ^{[1] [2]} Han ble deretter utnevnt til prokonsul i den romerske provinsen Asia i arene 4-5 e.Kr., ^[3] etterfulgt av en post som keiserlig legat i Galatia i ar 6 e.Kr., hvor han var innblandet i undertrykkelsen av Isauria . ^[4]

Mens han var der, kom nyhetene om den store illyriske revolt . I ar 7 e.Kr. ble Silvanus innkalt av Tiberius som hadde ansvaret for den militære situasjonen i Illyricum , og ga han ordre om a samle sine tropper for a sla ned opprøret. ^[5] Han slo følge med Caecina Severus , consul suffectus og det keiserlige legat av Moesia og kjempet i et større slag mot opprørere ved Sirmium . De romerske styrkene vant, men led store tap. ^[6] Silvanus forble overhode for sine styrker inntil 9 e.Kr., pa en tid hvor han tjenestegjorde i Pannonia . ^[7] Dalmatia , ^[8] sa vel som Illyricum. ^[9]

Selv om han tjenestegjorde for Tiberius under revolten, hadde ikke Tiberius full tillit til ham, særlig pa grunn av hans nære forhold til Tiberius' mor Livia. ^[10]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Syme, Ronald, The Roman Revolution , Clarendon Press, Oxford, 1939.