Manuel Azana
|
|
Født
| 10. jan.
1880
[1]
[2]
[3]
[4]
Alcala de Henares
[2]
[3]
[4]
|
---|
Død
| 3. nov.
1940
[2]
[3]
[4]
[5]
(60 ar)
Montauban
[6]
[2]
Frankrike
[3]
[4]
|
---|
Beskjeftigelse
| Politiker
,
jurist
,
skribent
|
---|
Embete
| - President of the Council of Ministers (1931–1933)
- president of the Second Republic of Spain (1936–1939)
- President of the Council of Ministers (1936–1936)
- ministro de la Guerra (1931–1933)
- Member of the Cortes republicanas (1st legislature of the Second Spanish Republic, Baleares, 1931–1931)
- Member of the Cortes republicanas (1st legislature of the Second Spanish Republic, Valencia (capital), 1931–1933)
- Member of the Cortes republicanas (2nd legislature of the Second Spanish Republic, Vizcaya (capital), 1933–1936)
- Member of the Cortes republicanas (3rd legislature of the Second Spanish Republic, Madrid (capital), 1936–1939)
- Spanias statsoverhode (1936–1939)
|
---|
Akademisk grad
| Ph.d.
|
---|
Utdannet ved
| Universidad de Zaragoza (akademisk grad: lisensiat i jus)
Universidad Central (akademisk grad: Doctorado en Derecho)
Real Centro Universitario Maria Cristina de El Escorial
|
---|
Ektefelle
| Dolores Rivas Cherif (
1929
?
1940
)
[7]
|
---|
Far
| Esteban Azana
|
---|
Søsken
| Gregorio Azana Diaz
|
---|
Parti
| Izquierda Republicana
|
---|
Nasjonalitet
| Spania
|
---|
Gravlagt
| Montauban
|
Signatur
|
|
|
Manuel Azana Diaz
(født
10. januar
1880
i
Alcala de Henares
nær
Madrid
, død
3. november
1940
i
Montauban
i
Frankrike
) var en
spansk
venstreliberal republikansk politiker, som ble sitt lands forsvarsminister, sa statsminister og sa president.
Azana kom fra en rik familie, men ble tidlig foreldreløs. Han fikk en streng oppdragelse i det
augustinske
Escorial-klosteret, og erklærte senere at han her mistet sin kristentro.
I 1897 tok han embetseksamen i jus ved
Universidad de Zaragoza
, ble deretter jurist i Madrid og tok en doktorgrad ved
Universidad Complutense de Madrid
i 1900.
Selv om han av yrke var jurist, engasjerte han seg først og fremst skømnlitterært og journalistisk, og var en av de ledende krefter i den litterære og politiske klubben
El Ateneo
som var et sentrum for den liberale opposisjon mot
Miguel Primo de Riveras
militærdiktatur.
I 1926 grunnla Azana og Jose Giral partiet
Accion Republicana
, som Miguel Primo de Rivera forbød. Senere var Azana medvirkende i ≪den republikanske alliansen≫ som i 1930 sluttet San Sebastian-pakten med formal a styrte det spanske monarkiet. Etter
Alfonso XIIIs
avgang i april 1931 var dette kimen til
Den andre spanske republikken
.
Statsskikket matte da omorganiseres, og Azana var medlem av den konstituerede nasjonalforsamlingen som leder for Accion republicana, det som var et lengst til venstre staende borgerlig-republikanske partiet.
Azana var republikkens forsvarsminister fra april til juni 1931 under
Niceto Alcala-Zamoras
provisoriske regjering. Pa denna post gjennomførte han en demokratisering av det spanske offiserskorps, da tusentalls offiserer ble entlediget fra aktiv tjeneste.
Deretter var han statsminister til september 1933. Dette ble en regjering som førte en konfronterende og klart antikirkelig og radikal politikk.
Jesuittordenen
ble forbudt og dens eiendommer konfiskert,
Catalonia
gitt autonomi og en radikal jordreform gjennomført. Imidslertid ble landet skaket av uroligheter, store streiker begynte i industriregionene og flere monarkistiske kuppforsøk iscensatt. Manuel Azana forsøkte a skride inn mot begge fløyer og gjennomdrev i 1932 en rekke hardhendte tiltak mot høyreoposisjonen. Men han mestret ikke vanskelighetene og matte tre tilbake i september 1933.
Valgene samme ar innebar en seier for høyre- og sentrumsgruppene, men den parlamentariske situasjon ble pa grunn av motsetninger mellom de forskjellige fløyene ustabilt. Uroen i landet fortsatte samtidig som mange av de tidligere gjennomførte reformer ble moderert, uthalet eller opphevet. I oktober 1934 kom det til et opprør i
Barcelona
under Azanas navn i den hensiktt a ommdanne Spania til en føderativ stat med Azana som president. Han ble arrestert, men ble frikjent for innblanding i opprøret.
I 1935 ble de parlamentariske forholdene stadig mer urolige og regjeringsskiftene flere. President Zamora lot i hap om fremgang for senterpartiene oppløss
cortes
og utlyse nyvalg. Azana hadde i mens reorganisert sine tilhengere og meningsfrender i ≪det demokratiske venstre≫, som gikk inn i en intim allianse med arbeiderpartiene, kalt ≪folkefronten≫. Denne vant ved et oppsving i opposisjonen siden 1933 til en stor seier ved parlamentsvalgene i 1936.
Han ble slik landets parlamentspresident i februar 1936. Han erklærte sitt forehavende om a gjennomføre folkefrontens program, blant annet en radikal jordreform. Da
cortes
i april 1936 fremtvang Zamoras avgang, ble Azana i hans sted gjort til president. Som sadan kom han imidlertid ikke til a kunne spille noen vesentlig politisk rolle.
Den spanske borgerkrigen
brøt ut i juli samme ar, og Azana var president gjennom hele krigen og flyttet til
Valencia
og sa
Barcelona
; han var der frem til
Catalonia
falt. Etter republikanernes nederlag i krigen, flyktet han til
Frankrike
og gikk offisielt av som president i februar 1939.
[8]
- ^
Encyclopædia Britannica Online
, oppført som
Manuel Azana
, Encyclopædia Britannica Online-ID
biography/Manuel-Azana
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
www.congreso.es
, besøkt 20. januar 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
www.congreso.es
, besøkt 20. januar 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
www.congreso.es
, besøkt 20. januar 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Spansk biografisk leksikon
, oppført som
Manuel Azana Diaz
, Spanish Biographical Dictionary ID
7206/manuel-azana-diaz
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 31. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.elnortedecastilla.es
, besøkt 29. juli 2019
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪Arkivert kopi≫
. Arkivert fra
originalen
10. august 2014
. Besøkt 10. august 2014
.