Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker , men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser . Du kan hjelpe til med a sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. Se Mal:Referanseløs for mer informasjon.

Artikkelen inngar i serien om Militærhistorie
Eraer
Prehistorisk Oldtiden Middelalderen Tidlig moderne 1800-tallet 1900-tallet Moderne
Krigføring
Sjøkrig Luftkrig Krigføring i rommet
Maktmidler
Atomkrig Biologisk krigføring Brannkrig Kjemisk krigføring
Operasjonsformer
Manøverkrigføring Utmattelseskrigføring Asymmetrisk krigføring Beleiring Amfibisk krigføring Alpin krigføring SIBO Skyttergravskrig Geriljakrig
Lister
Liste over kriger Liste over slag Liste over beleiringer

Manøverkrigføring er en form for krigføring som søker a bekjempe motstanderen ved a gjøre ham ute av stand til a foreta beslutninger. Motstykket til manøverkrigføring er utmattelseskrigføring , og all militær doktrine kan passes inn pa en skala mellom disse to ytterpunktene.

Maten man forsøker a frata motstanderen beslutningsevnen er gjennom en rekke voldsomme, bra og uventede handlinger. Ved a holde operasjonstempoet oppe og samtidig utnytte rommet man har a operere i, far ikke fienden gjort annet enn a reagere , og er ikke i stand til a gjennomføre aksjoner selv. Etter hvert som fiendens beslutningsprosess blir satt ut av spill vil man kunne ≪diktere≫ retningen av og utfallet av kampene.

Historikk [ rediger | rediger kilde ]

Manøverkrigføring har vært kjent i tusenvis av ar. Historisk sett var hastigheten til hærer i felten begrenset til hva en marsjerende infanterist kunne prestere. Det betød at avdelinger kunne marsjere utenom hverandre, og unnga slag inntil forsyningssituasjonen tvang dem til a møte hverandre. Pa den annen side kunne infanteristenes fysiske form og immunforsvar , evne til a tale kulde (eller hete) og sult, evne til a ta seg frem i terrenget, lokalkunnskap, ferdigheter i a bygge broer, muligheter til a utnytte sjøveien, eventuelt svømmedyktighet osv., spille en rolle. I sjøslaget ved Salamis 480 f.Kr. hadde for eksempel perserne, ifølge Herodot , langt større tap enn grekerne fordi de ikke kunne svømme.

Kavaleriets inntogsmarsj [ rediger | rediger kilde ]

Ogsa kavaleriet har vært kjent i flere tusen ar. Det gjorde at noen styrker kunne utmanøvrere andre, og da ble manøvrene plutselig vel sa viktige som hvor sterke styrkene var. Saledes kunne for eksempel Hannibal i slaget ved Cannae 216 f.Kr. omringe og knuse en overlegen romersk styrke. Et senere eksempel pa en hærfører som utnyttet sine mest mobile enheter effektivt, er Napoleon , som sendte kavaleriet sitt for a angripe motstandere som holdt pa a forberede seg til et kommende slag. Napoleon og senere ogsa prøysserne , organiserte styrkene sin i uavhengige kampgrupper med flere vapenarter som kunne reagere raskere pa fiendtlige handlinger.

Moderne mobilitet [ rediger | rediger kilde ]

Etter at dampmaskinen og deretter jernbanen var blitt oppfunnet, fikk man en mye større strategisk mobilitet . Med innføringen av forbrenningsmotoren ? og dermed biler , motorsykler og stridsvogner ? fikk man ogsa mye større taktisk mobilitet. Den ble ytterligere forbedret da man fra 1930-arene av begynte a transportere tropper og forsyninger med fly .

Lynkrigen (Blitzkrieg) og hjelpevitenskapene [ rediger | rediger kilde ]

En kraftfull form for manøverkrigføring var tyskernes blitzkrieg (lynkrig). Ved hjelp av den klarte tyskerne i løpet av 1939 ? 41 a erobre mesteparten av Europa , til dels ved a sla materielt overlegne fiendtlige styrker. Senere i krigen ble en lignende taktikk brukt flere ganger av de allierte, for eksempel av sovjeterne under Operasjon Bagration i Belarus sommeren 1944 .

Lynkrigen var avhengig av flere hjelpevitenskaper

• Utviklingen av militært samband gjorde det mulig for lavere ledere, spredt i terrenget, øyeblikkelig a fa formidlet ordrer og informasjon. Samband og kart i samvirke gjorde at man ogsa kunne ha en felles forstaelse av situasjonen, og sjef for en styrke kunne delegere større deler av beslutningsprosessen nedover i leddene, og gi sine underordnete mulighet til a vise større initiativ og utnytte situasjoner som oppsto uten a matte vente pa direktiver fra hovedkvarteret. Mot slutten av første verdenskrig , varen 1918 , bedret tyskerne kommunikasjonene mellom enhetene, noe som bidrog til en betydelig fremgang pa vestfronten selv om de allierte klarte a stabilisere fronten. Blant annet den berømte pansergeneralen Heinz Guderian trakk lærdom av dette, og bedre kommunikasjon mellom enhetene bidrog til tyskernes enorme seire i begynnelsen av andre verdenskrig .
• Innføringen av militær kartografi . Dermed kunne man bygge seg opp en bedre forstaelse av slagmarken, desto mer da rekognosering og fotografering fra luften ble mulig. Pa den maten fikk ogsa disiplinene taktikk og strategi et bedre vitenskapelig fundament.
• Utviklingen av meteorologien . Invasjonen i Frankrike 6. juni 1944 ville neppe ha vært mulig ? eller kunne iallfall ha mislykkes ? hvis ikke meteorologene hadde kunnet varsle en forbigaende bedring i været (mellom to lavtrykkspassasjer ) den dagen. 16. desember 1944 startet tyskerne sin Ardenneroffensiv etter at meteorologene hadde varslet flere dager med take og snø .

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Fra manøverkrigføring til manøverteori ? et foredrag av kommandørkaptein Inge Tjøstheim ( PDF )
• Major Mark L. Broin, USMC: Air Land Battle and Maneuver Warfare ? Do We Need Both? ser pa de forskjellige manøverkrigføringskonseptene i de amerikanske vapengrenene pa slutten av 1980-tallet.