Malteserordenen
|
---|
Offisielt navn
| Sovrano Militare Ordine Ospedaliero di San Giovanni di Gerusalemme di Rodi e di Malta
|
---|
Stiftet
| (Jerusalem)
|
---|
Hovedkontor
| Magistral Palace
|
---|
Utmerkelser
| Gold medal for civil merit
Q3629153
|
Motto
| Tuitio Fidei et Obsequium Pauperum, Defence of the faith and assistance to the poor, Защита на вярата и помощ на бедните
|
---|
Flagg
|
|
Nettsted
| www.orderofmalta.int
(
en
,
it
,
fr
,
de
,
es
)
|
---|
Erstatter
| Johanniter-ordenen
(27. juni 1961)
|
---|
Malteserordenen
41°54′19″N
12°28′50″Ø
|
Malteserordenen
(
Den suverene militære hospitallerordenen av Sankt Johannes av Jerusalem av Rhodos og av Malta
,
Sovrano Militare Ordine Ospedaliero di San Giovanni di Gerusalemme di Rodi e di Malta
) er en geistlig ridderorden som i dag fungerer som en veldedig organisasjon. Ordenen hevder
suverenitet
, har fulle diplomatiske relasjoner med et stort antall av verdens stater og har permanent
observatørstatus
i
FNs
hovedforsamling. Organisasjonen inngar i
Den katolske kirke
, der dens
fyrste og stormester
har protokollarisk rang rett etter
kardinalene
. Malteserordenen bestar fra gammelt av bare av adelige medlemmer (med visse nyere unntak). Medlemskap er kun ved invitasjon.
- Se ogsa
Johannitterordenen
.
Ordenen oppstod i
Jerusalem
under navnet
Johanitterordenen
som en av de tre store ridderordenene under korstogstiden; de to andre var
Tempelridderordenen
og
Den tyske orden
. Etter at ridderordenene ble presset ut av
Palestina
slo ordenen seg ned pa
Rhodos
i
1309
og virket der til de ble drevet ut av den
osmanske
sultanen
Suleimans
hær i
1522
. Etter Rhodos flakket ordenen rundt om i Europa før den fikk etablere seg pa
Malta
i
1530
etter ordre fra paven og spanskekongen. Som leie for øya skulle ordenen gi kongen en
Malteserfalk
hvert ar pa
allehelgensdag
. Ordenen regjerte pa Malta frem til den ble kastet ut av
Napoleon
i 1798.
Malteserordenen har i dag hovedkvarter med
ekstraterritoriell status
i
Roma
. Den har status som
permanent observatør
i
FNs hovedforsamling
.
[1]
Ordenens overhode er stormesteren, som velges pa livstid. Stormesteren bistas av Det suverene rad, som velges av Generalkapittelet, ordenens lovgivende forsamling. Generalkapittelet møtes hvert femte ar; pa hvert møte velges alle medlemmene av Det suverene rad. Radet bestar av seks medlemmer og fire embetsmenn: Storkommandøren, storkansellisten, storhospitalleren og forvalteren av hovedkassen. Storkommandøren er ordenens øverste religiøse embetsmann og fungerer som interimsfullmektig nar stormesterens embete er ledig. Storkansellisten har ansvar for administrasjonen av ordenen. Storhospitalleren koordinerer ordenens humanitære og veldedige virksomhet. Forvalteren av hovedkassen er ordenens finanssjef.
Ordenens finanser granskes av Revisornevnden, som bestar av en president og fire radsmedlemmer, alle valgt av Generalkapittelet. Ordenens dømmende myndighet utøves av domstoler med dommere utnevnt av Stormesteren og Det suverene rad.
Medlemskap er bare ved invitasjon, og er inndelt i ulike klasser. Viktigst er skillet mellom riddere som avlegger religiøse ordensløfter og riddere som ikke gjør det.
Ordenen tar i utgangspunktet bare opp adelige medlemmer, men har i nyere tid gjort visse unntak fra dette. Den har hatt noen fa norske medlemmer, blant andre pavelig kammerherre
Christopher Tostrup Paus
(ridder)
[2]
, forfatteren
Knut Ødegard
(ridder) og professor
Janne Haaland Matlary
(dame). Andre europeiske medlemmer som av forskjellige arsaker har blitt kjent, inkluderer blant andre
Otto von Habsburg
,
Franz von Papen
,
Luigi Parrilli
og
Reinhard Gehlen
.
Malteserordenen er tilstedeværende i 120 land. Ordenen er organisert i seks storpriorier, seks underpriorier og 48 nasjonalforbund.