한국   대만   중국   일본 
Malerkunst ? Wikipedia Hopp til innhold

Malerkunst

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Leonardo da Vincis mystiske Mona Lisa fra rundt 1505 er kanskje verdens mest kjente maleri.

Malerkunst , eller maleri , er en kunstnerisk uttrykksform som bestar i a lage bilder ved hjelp av farger pa forskjellige slags flater. Bade materialene og teknikken kan variere. Mange regner malerkunsten som den viktigste kunstformen, og bruker ofte ordet ≪kunst≫ i betydninga ≪malerkunst≫. Den som lager malerier, kalles maler eller kunstmaler (til forskjell fra yrkesmalere). Betegnelsen billedkunst og billedkunstner omfatter malerkunsten, men ogsa tegning , grafikk , billedvev og skulptur .

Historikk [ rediger | rediger kilde ]

Hulemalerier [ rediger | rediger kilde ]

De eldste maleriene som er kjent, er hulemalerier fra steinalderen i den franske Grotte Chauvet . De er omtrent 32 000 ar gamle. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn skrivekunsten . Hulemaleriene viser ville dyr som hester, neshorn, mammuter og løver og er utført ved a fylle utskjæringer i fjellveggen med rød oker og svart fargestoff. Mest kjent er trolig Lascaux -hulen. Liknende arbeider pa hule- og fjellvegger finnes over hele verden. I Norge er de kjent som hellemalinger . Svært mange sivilisasjoner utviklet siden sin egen malerkunst. I Blombos Cave i Sør-Afrika er det funnet inngraverte mønstre pa tretten okersteiner som menes a være 77 000 ar gamle. [1]

Malerityper [ rediger | rediger kilde ]

Albrecht Durers Hare fra 1502 er et tidlig eksempel pa mesterlig vannfargeteknikk.

Etter sjanger og motiv [ rediger | rediger kilde ]

Dekorasjonsmaleri ? Historiemaleri ? Landskapsmaleri ? Portrettmaleri ? Akt ? Stilleben ? Marinemaleri ? Sjangermaleri

Etter teknikk [ rediger | rediger kilde ]

Hulemaleri ? Kalkmaleri ? Veggmaleri ? Freskomaleri ? Stafellimaleri ? Miniatyrmaleri ? Akvarellmaleri ? Gouachemaleri ? Pastellmaleri ? Oljemaleri ? Akrylmaleri ? Glassmaleri

Materialer [ rediger | rediger kilde ]

Det finnes forskjellige materialer bade a male pa og male med. Maleflata kan være papir , lerret , treplater , tak og vegger. Det finnes ogsa svært mange malingstyper , for eksempel tempera , oljemaling , akryl , pastell og vannfarger til a lage akvareller eller gouachemalerier .

Sjangre og motiver [ rediger | rediger kilde ]

Malere har ofte konsentrert seg om og spesialisert seg i a male visse motiver eller i spesielle sjangre, det vil si a lage malerier i en viss stil eller som følger en viss smak. ≪Sjangermaleri≫ eller ≪sjangerbilde≫ betegner ofte et maleri med motiv fra dagliglivet (i motsetning til for eksempel portrettmaleri), men kan ogsa brukes om alle bilder med en typisk stil eller malerier bestemt etter innholdet. Sjangermalerier som framstiller scener fra dagliglivet, var svært populære i Nederland pa 1600-tallet og ellers i Europa pa 1800-tallet .

Sjangrene i malerkunsten bestemt etter motiv er blant annet portrett , landskap , blomstermaleri , stilleben (gjenstander som ligger stille), historiemaleri og skutemaleri . Det er ogsa en lang og sterk tradisjon med religiøse og mytologiske motiver.

Malerkunstens funksjon [ rediger | rediger kilde ]

I mange samfunn har malerkunsten vært svært viktig. Den har blitt brukt til a dekorere gudshus og andre bygg som skal uttrykke kraft, makt eller rikdom. Malerier har ogsa vært brukt for a dokumentere samtida for ettertida og har ofte hatt religiøse funksjoner, for eksempel i ikonkunsten .

Stilhistorie [ rediger | rediger kilde ]

Kunstnere har alltid pavirket hverandre, og det er derfor vanlig a inndele kunst fra et visst tidsrom og omrade i grupper eller stilretninger. Det kunstneriske uttrykket er altsa bestemt av samtida og den radende kulturelle moten. Samtidig har hver utøver sin egen, individuelle mate a behandle motivet pa og sin mer eller mindre personlige signatur i for eksempel malerstrøket. Kunstnere kan ogsa male bilder med bevisst bruk av forskjellige stilhistoriske trekk, og det kan være mulig a se den kunstneriske utviklingen pa disse stiltrekkene.

Det er ofte kunsthistorikerne som ser en sammenheng i malemate og motivvalg og som setter navn pa epoken i ettertid. En stilhistorisk inndeling vil alltid være grov, og det kan forekomme forskjellige uttrykk eller ≪stiler≫ innen hver periode. Jo nærmere var tid vi kommer, jo vanskeligere kan det være a snakke om en stil innen en periode. De forskjellige uttrykkene blomstrer side om side. En epoke kan ogsa være bestemt av en ideologisk eller filosofisk tilnærming til kunsten.

En grovinndeling kan være:

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]