Malerkunst
, eller
maleri
, er en
kunstnerisk
uttrykksform som bestar i a lage
bilder
ved hjelp av
farger
pa forskjellige slags flater. Bade materialene og teknikken kan variere. Mange regner malerkunsten som den viktigste kunstformen, og bruker ofte ordet ≪kunst≫ i betydninga ≪malerkunst≫.
Den som lager malerier, kalles
maler
eller kunstmaler (til forskjell fra yrkesmalere). Betegnelsen
billedkunst
og billedkunstner omfatter malerkunsten, men ogsa
tegning
,
grafikk
,
billedvev
og
skulptur
.
De eldste maleriene som er kjent, er
hulemalerier
fra
steinalderen
i den franske
Grotte Chauvet
. De er omtrent 32 000 ar gamle. Det betyr at malerkunsten er omtrent seks ganger eldre enn
skrivekunsten
. Hulemaleriene viser ville dyr som hester, neshorn, mammuter og løver og er utført ved a fylle utskjæringer i fjellveggen med rød
oker
og svart fargestoff. Mest kjent er trolig
Lascaux
-hulen. Liknende arbeider pa hule- og fjellvegger finnes over hele verden. I
Norge
er de kjent som
hellemalinger
. Svært mange sivilisasjoner utviklet siden sin egen malerkunst. I
Blombos Cave
i
Sør-Afrika
er det funnet inngraverte mønstre pa tretten okersteiner som menes a være 77 000 ar gamle.
[1]
Dekorasjonsmaleri
?
Historiemaleri
?
Landskapsmaleri
?
Portrettmaleri
?
Akt
?
Stilleben
?
Marinemaleri
?
Sjangermaleri
Hulemaleri
?
Kalkmaleri
?
Veggmaleri
?
Freskomaleri
?
Stafellimaleri
?
Miniatyrmaleri
?
Akvarellmaleri
?
Gouachemaleri
?
Pastellmaleri
?
Oljemaleri
?
Akrylmaleri
?
Glassmaleri
Det finnes forskjellige materialer bade a male pa og male med. Maleflata kan være
papir
,
lerret
,
treplater
, tak og vegger. Det finnes ogsa svært mange
malingstyper
, for eksempel
tempera
,
oljemaling
,
akryl
,
pastell
og
vannfarger
til a lage
akvareller
eller
gouachemalerier
.
Malere har ofte konsentrert seg om og spesialisert seg i a male visse motiver eller i spesielle sjangre, det vil si a lage malerier i en viss stil eller som følger en viss smak. ≪Sjangermaleri≫ eller ≪sjangerbilde≫ betegner ofte et maleri med motiv fra dagliglivet (i motsetning til for eksempel portrettmaleri), men kan ogsa brukes om alle bilder med en typisk stil eller malerier bestemt etter innholdet. Sjangermalerier som framstiller scener fra dagliglivet, var svært populære i
Nederland
pa
1600-tallet
og ellers i
Europa
pa
1800-tallet
.
Sjangrene i malerkunsten bestemt etter motiv er blant annet
portrett
,
landskap
,
blomstermaleri
,
stilleben
(gjenstander som ligger stille),
historiemaleri
og
skutemaleri
. Det er ogsa en lang og sterk tradisjon med
religiøse
og
mytologiske
motiver.
I mange samfunn har malerkunsten vært svært viktig. Den har blitt brukt til a dekorere
gudshus
og andre bygg som skal uttrykke kraft, makt eller rikdom. Malerier har ogsa vært brukt for a dokumentere samtida for ettertida og har ofte hatt religiøse funksjoner, for eksempel i
ikonkunsten
.
Kunstnere har alltid pavirket hverandre, og det er derfor vanlig a inndele kunst fra et visst tidsrom og omrade i grupper eller stilretninger. Det kunstneriske uttrykket er altsa bestemt av samtida og den radende kulturelle moten. Samtidig har hver utøver sin egen, individuelle mate a behandle motivet pa og sin mer eller mindre personlige signatur i for eksempel malerstrøket. Kunstnere kan ogsa male bilder med bevisst bruk av forskjellige stilhistoriske trekk, og det kan være mulig a se den kunstneriske utviklingen pa disse stiltrekkene.
Det er ofte
kunsthistorikerne
som ser en sammenheng i malemate og motivvalg og som setter navn pa epoken i ettertid. En stilhistorisk inndeling vil alltid være grov, og det kan forekomme forskjellige uttrykk eller ≪stiler≫ innen hver periode. Jo nærmere var tid vi kommer, jo vanskeligere kan det være a snakke om en stil innen en periode. De forskjellige uttrykkene blomstrer side om side. En epoke kan ogsa være bestemt av en
ideologisk
eller
filosofisk
tilnærming til kunsten.
En grovinndeling kan være: