Magnus Ladulas
(1240?1290) var først hertug, deretter konge av
Sverige
1275
–
1290
. Han var sønn av
Birger jarl
og
Ingeborg Eriksdotter
av Sverige.
[9]
[10]
Magnus omtales som hertug og holdt etter farens død i
1266
Sodermanland
som len. Forholdet til den eldre broren, kong
Valdemar Birgersson
, ble snart spent. Hans andre og yngre bror
Erik
støttet han i striden mot kongen som snart slo ut i fullt opprør etter at Valdemar kom tilbake fra en
pilegrimsferd
for a gjøre bot til
Roma
i
1274
. Aret etter brøt Magnus og Erik helt med Valdemar og søkte støtte hos kong
Erik Klipping
i
Danmark
, hvilket han fikk.
[11]
Støttet av en dansk hær trengte Magnus og Erik inn i
Vestergøtland
. Med hjelp av 100 leide danske kavalerister (noen kilder sier 700) ble Valdemar beseiret i
slaget ved Hova
i
1275
og Valdemar ble tvunget til a flykte til
Norge
hvor kong
Magnus Lagabøte
styrte. I juli samme ar ble det utført en seremoni pa
Morasteinen
hvor Magnus ble tatt til konge. Den
24. mai
1276
ble han kronet i
Uppsala
. Samme ar gifter han seg med
Helvig av Holstein
som ogsa nedstammet fra
Sverkerætten
.
Magnus kom deretter i uenighet med sin gamle støttespiller i Danmark, kong Erik Klipping, som na støttet Valdemar, og Magnus ble tvunget til a avsta den sørlige delen av riket til Valdemar. Allerede i
1279
gjenerobret Magnus omradene ved at han i aret i forvegen hadde sluttet fred med Danmark. Grunnen var sannsynligvis at Valdemar hadde deltatt i
folkungaenes
opprør i
1278
da noen av rikets stormenn hadde drept en av kong Magnus’ fortrolige, tatt kongens svigerfar til fange og beleiret
Jonkoping
. Magnus inngikk forlik med opprørerne, men i
1280
hadde sjansen til a angripe tilbake, fikk dem fanget og halshugget opprørets leder. Deretter kunne han styre i fred og ro. I den krigen som oppsto mellom Norge og Danmark inntok han en meglerrolle og ble utsett i
1285
som en dommer som skilte mellom Norge og
Hansabyen
Lubeck
. Norge fikk svært fa fordeler av den dommen som kong Magnus Ladulas dømte, men matte bite det i seg, selv om boten tømte den norske
statskassen
.
I 1285 kom han ogsa til en overenskomst med
Gotland
som lenge hadde hatt en selvstendig stilling, og øya i
Østersjøen
ble knyttet tettere inntil riket. Da det oppsto en tvist mellom borgerne i
Visby
og bøndene pa Gotland avgjorde kong Magnus striden i kraft av sin posisjon.
I likhet med sin far opprettholdt Magnus freden i landet og fikk derfor det hedrende tilnavnet ‘Ladulas’ i betydningen at ≪han satt las for bondens lada≫ (
lada
=
lave
).
Gjennom
Alsno
-forordningen utstedt en gang i
1279
–
1280
forbød han voldshandlinger og gjennom
Skanninge
-forordningen i
1284
søkte han a fjerne
blodhevnen
, spesielt med forordningen om kongefreden. Den første forordningen inneholdt blant annet skattefrihet for den som gjorde krigstjeneste til hest, og med det oppsto en av de første grunnene til dannelsen av den nye
adelen
.
[12]
Gjennom disse forordningene ble forholdene mellom kongen og stormennene ordnet og det ble gitt regler som regulerte krigstjenesten. Gjennom privilegier utferdet i
Soderkoping
i
1281
ble kirken i sin helhet fritatt skatter og kommende palegg.
[12]
Det ble ogsa gjort en omlegging av skattesystemet. I løpet av
1280-tallet
omtales ogsa et ≪kongens rad≫, en radgiverkrets som kunne tre i funksjon om tronefølgen ved kong Magnus frafall i tilfelle enna ikke var myndig.
Magnus ble begravd i
Stockholms
fransiskanerkirke,
Riddarholmskyrkan
. Her finnes et monument som den senere kong
Johan III av Sverige
oppførte.
Magnus Ladulas giftet seg i
Kalmar
den 11. november 1276 med
Helvig av Holstein
(død 1324/1326), datter av grev
Gerhard I av Holstein
. Paret fikk følgende barn:
- ^
Biografiskt lexikon for Finland
,
≪
Magnus Ladulas
≫
, Biografisk leksikon for Finland ID
4013-1416928956619
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, GND-ID
120770377
, besøkt 14. august 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Sapere.it
, oppført som
Magnus (re di Svezia)
, De Agostini ID
Magnus+(re+di+Svezia)
[Hentet fra Wikidata]
- ^
The National Biography of Finland
, oppført som
Maunu Ladonlukko
, Kansallisbiografia-ID
129
, besøkt 9. oktober 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
The Peerage person ID
p11288.htm#i112875
, besøkt 7. august 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
The Peerage
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Stockholms stadsmuseum
, ≪
Dags for ny gravoppning i Riddarholmskyrkan
≫, YouTube-videoidentifikator
obgnsSMODIw
, besøkt 17. november 2019
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Riddarholmskyrkan - inventories and graves
, side(r)
375
, besøkt 15. november 2019, ≪
Konungarna Maghus Ladulas och Karl Knutssons gravar
≫
[Hentet fra Wikidata]
- ^
(no)
≪
Magnus Ladulas
≫ i
Store norske leksikon
- ^
Kongens makt og ære : skandinaviske herskersymboler gjennom 1000 ar
. Universitetets Oldsaksamling. 1985. s. 81-82.
ISBN
8271810480
.
- ^
Joys, Charles (1963).
Vart folks historie. 3: Fra storhetstid til unionstid
. Aschehoug. s. 134.
- ^
a
b
Var kulturarv. 2 : Europeisk kultur spirer
. København: Forlaget for Faglitteratur. 1963. s. 78.
- ^
Ingeborg Mikkelsdatter Hoel (2015). ≪Dronning Eufemia og Oslo≫.
St. Hallvard
. Oslo Byes Vel. s. 5-16.