Magda Eggens

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Magda Eggens
Født 1924 [1] Rediger på Wikidata
Kisvarda
Død 2016 Rediger på Wikidata
Vallingby
Beskjeftigelse Skribent   Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Sverige

Magdalena ( Magda ) Eggens (født Magdolna Fried; 1924-2016) var en ungarskfødt svensk forfatter og holocaustoverlever . [2]

Biografi [ rediger | rediger kilde ]

Magda Eggens var datter av Sandor og Flora Fried og vokste opp i Ungarn sammen med sine to yngre søstre Eva og Judith.

Det var først i mars 1944 at Ungarn for alvor ble trukket inn i den pagaende andre verdenskrig , da Nazi-Tyskland okkuperte Ungarn (19. mars 1944 ved ≪Operasjon Margrethe≫). [3] En kopi av nazistenes Nurnberglover ble innført tidligere av den ungarske regjeringen 1938-1941. [4] Dette rammet Eggens' familie veldig hardt. Faren mistet arbeidet, besteforeldrenes gard ble konfiskert, og 16. april 1944 ble hele familien ført til en ghetto i utkanten av byen og tvunget til a bære gule davidsstjerner.

I begynnelsen av mai begynte holocaust i Ungarn og ble hele familien tvunget til jernbanestasjonen for a bli fraktet til Auschwitz i kuvogner. Vel fremme ble mennene og kvinnene skilt, og Eggens sa sin far for siste gang, som senere døde i konsentrasjonsleiren Mauthausen . Kvinnene matte ga fem og fem til Dr. Mengele som etter en rask vurdering lot Eggens høygravide mor og hennes yngre søster Judith pa 13 ar umiddelbart sendes til gasskamrene, mens Magda pa 20 ar og hennes yngre søster Eva pa 18 ar ble vurdert som arbeidsdyktige. [5] I september 1944 ble hun og søsteren Eva flyttet til en arbeidsleir for kvinner i Weisswasser og deretter videre til andre arbeidsleirer, til slutt Neuengamme utenfor Hamburg . De to søstrene ble evakuert med den første transporten med Folke Bernadottes hvite busser og ankom Sverige i manedsskiftet april/mai 1945.

Eggens var da i svært darlig helsetilstand, veide 28 kg og var helt apatisk, men frisknet til og havnet til slutt i Gislaved hvor hun arbeidet i gummifabrikken der. Hun møtte mannen sin Helge Eggens der, og de flyttet etter hvert til Vallingby . Eggens utdannet seg til fritidsleder og kom i sitt yrkesliv til a jobbe pa ulike mater med ungdommer i Vallingby. [6]

Da nynazister og Holocaust-fornektere ble aktive i Sverige i slutten av 1980-arene, førte dette til at Magda Eggens ble mer aktiv i a vitne om Holocausts redsler, og begynte a besøke skoler og skrive bøker. [7] Hennes første bok "Vad mina ogon har sett" ble utgitt i 1992 i samarbeid med Rose Lagerkrantz , og hun har siden gitt ut atte bøker til. Eggens reiste over hele landet der forelesningene hennes fylte klasserom og forsamlingslokaler. Hun nølte ikke med a reise til steder i Sverige hvor fremmedfrykten var høy. [8] Hun hadde ingen tabuer i møtet med ungdom, og hun svarte pa stort sett alle spørsmal. [9]

Eggens fikk flere priser for sin innsats, bl.a Kongens medalje Illis Quorum i 1999, for "betydelige initiativ blant barn og unge mot rasisme og fremmedfrykt". [10]

Utmarkelser [ rediger | rediger kilde ]

  • 1997 - Stockholms lans Landstingspris for innsats mot fremmedfrykt [11]
  • 1999 - Kongens medalje Illis Quorum for "betydelige initiativ blant barn og unge mot rasisme og fremmedfrykt" [10]
  • 1999 - Studieforbundet Vuxenskolans Folkbildningsstipendium [11]
  • 2000 - FoSams (Folkbildningsorganisationernas Samarbetskommitte i Stockholm) Kulturpris [11]

Bibliografi [ rediger | rediger kilde ]

  • 1992 - Eggens, Magda. Vad mina ogon har sett (svensk) (3. uppl. 1999 utg.). Stockholm: Raben & Sjogren. ISBN   91-29-64655-3 .  
  • 1994 - Ingen vag tillbaka (svensk) (2. uppl. 1998 utg.). Stockholm: Raben & Sjogren. ISBN   91-29-64698-7 .  
  • 1995 - Aldrig mera krig, Emma! (svensk) (Ny utgave 2008 utg.). Stockholm: En bok for alla. ISBN   978-91-7221-532-0 .  
  • 1997 - Om stenarna kunde tala (svensk) (Ny utgave 2005 utg.). Stockholm: Raben & Sjogren. ISBN   91-29-66378-4 .  
  • 1998 - Du maste beratta! (svensk) . Stockholm: Raben & Sjogren. ISBN   9129645190 .  
  • 2000 - Vi maste fly! (svensk) . Stockholm: Raben & Sjogren. ISBN   91-29-64721-5 .  
  • 2001 - Ska det aldrig bli fred? (svensk) . Stockholm: Raben & Sjogren. ISBN   9129653789 .  
  • 2003 - Ensammast i varlden (svensk) (Ny utgave 2015 utg.). Stockholm: Raben & Sjogren.  
  • 2010 - Jag maste beratta (svensk) . Stockholm: En bok for alla. ISBN   978-91-7221-583-2 .  

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ LIBRIS , SELIBR 359629 , besøkt 9. oktober 2017 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Olsson, Lotta (2. november 2016). ≪En av dem som kunde beratta sa att barnen forstod≫ . Dagens Nyheter . Besøkt 2. november 2016 .  
  3. ^ Erez, Tsvi (1988). ≪HUNGARY ? SIX DAYS IN JULY 1944≫ . Holocaust and Genocide Studies . 1 (engelsk) . 3: 37?53. ISSN   8756-6583 . doi : 10.1093/hgs/3.1.37 . Besøkt 22. april 2024 .  
  4. ^ Braham, R. L., & Hanebrink, P. (2020). The Holocaust in Hungary: A Critical Analysis . Holocaust and Genocide Studies , 34 (1), 1-17.
  5. ^ Kerstin Nilsson, Zbigniew Kuczynski (10. januar 2010). ≪”Jag traffade Dr Mengele”≫ . Aftonbladet . Besøkt 13. juli 2018 .  
  6. ^ Tore Hallen (1. desember 1983). ≪Djupt allvar i hennes gladje att hjalpa unga - Magda miste sina tonar i krigets utrotningslager≫ . Dagens Nyheter . Besøkt 13. juli 2018 .  
  7. ^ Yvonne Jacobsson (15. november 2016). ≪Magda Eggens - minnesord≫ . Dagens Nyheter . Besøkt 16. juli 2018 .  
  8. ^ Ewa Malmborg och Maija Zeile?Westrup (9. november 2016). ≪Magda Eggens - minnesord≫ . Dagens Nyheter . Besøkt 16. juli 2018 .  
  9. ^ Zendry Svardkrona (23. mars 2006). ≪? Jag plockade ihop mina doda kamrater - Magda Eggens berattar om forintelselagret i Auschwitz≫ . Aftonbladet . Besøkt 16. juli 2018 .  
  10. ^ a b ≪Regeringens beloningsmedaljer och regeringens utmarkelse Professors namn - SB PM 2006:1≫ . Regeringen, Statsradsberedningen. 2006 . Besøkt 13. juli 2018 .  
  11. ^ a b c ≪Forfattaren Magda Eggens har avlidit≫ . Svenska Barnboksinstitutet. 2. november 2016. Arkivert fra originalen 13. juli 2018 . Besøkt 13. juli 2018 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]