Madeira

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
≪Madeira≫ har flere betydninger .
Madeira

Flagg

Våpen

Land Portugals flagg  Portugal
Ligger ved Atlanterhavet
Grunnlagt 1976
Hovedstad Funchal
Retningsnummer 351 291
Areal 801 km²
Befolkning 250 769 [1] (2021)
Bef.tetthet 313,07 innb. / km²
Sprak Portugisisk tegnsprak, portugisisk   Rediger på Wikidata
Nettside www .madeira .gov .pt/
Kart
Madeira
32°45′N 17°00′V
Madeira pa Commons

Madeira er ei øy i det østlige Atlanterhavet og den tilhører Portugal . Madeira er ogsa pa en portugisisk sjølstyrt region ( Regiao Autonoma da Madeira ), som i tillegg bestar av øya Porto Santo og de to ubebodde øygruppene Selvagensøyene og Desertasøyene .

Øyene har et samla areal pa 797 kvadratkilometer og et innbyggertall pa omkring 275 000. [2] Hovedstaden er Funchal .

Navnet [ rediger | rediger kilde ]

Madeira er portugisisk for tømmer . Navnet kan derfor sies a bety ≪skogkledd≫.

Dette samsvarer med den første sikre skriftlige omtalen av øya ? pa et genovesisk kart fra 1351: ≪Isola della Lolegname≫ (den skogkledde øya). Det finnes eldre omtaler av øyer i Atlanterhavet, som muligens kan ha vært Madeira. Her brukes betegnelser som ≪Purpurøyene≫ og ≪Den røde øya≫. Enkelte mener at dette refererer til safta fra dragetreet , som blei brukt som fargestoff.

Geografi [ rediger | rediger kilde ]

Madeira utgjør, sammen med Asorene , Kanariøyene og Kapp Verde , regionen Makaronesia . Disse øyene er alle av vulkansk opprinnelse og oppsto i tertiærperioden . Øyene har aldri vært landfaste, med mulig unntak for de østligste av Kanariøyene. De var altsa aldri en del av kontinentene Europa / Afrika .

Øygruppa Madeira bestar av disse øyene:

  • Madeira med to mindre øyer pa østspissen ( Ilheu de Agostinho og Ilheu do Farol ), samt en del holmer og skjær langs kysten ellers. I alt 735,7 kvadratkilometer.
  • Porto Santo med en del omkringliggende øyer, holmer og skjær. De største er Ilheu de Baixo ( Ilheu da Cal ), Ilheu de Cima ( Ilheu do Farol ), Ilheu das Cenouras og Ilheu de Ferro . Samla areal 42,2 kvadratkilometer.
  • Desertasøyene ( Ilhas Desertas ): Chao , Deserta Grande og Bugio , i alt 13,7 kvadratkilometer.

Videre har vi Selvagensøyene ( Ilhas Selvagens ), som ogsa er administrert under regionen Madeira. Avstanden (280 km) er imidlertid sa stor at det kan diskuteres om disse tilhører Madeira som øygruppe. De ligger faktisk nærmere Kanariøyene. De største av Selvagensøyene er Selvagem Grande , Selvagem Pequena og Ilheu de Fora . Samla areal er rundt 3 kvadratkilometer.

Om vi ser bort fra vitenskapsfolk og vaktstyrker, er det bare Madeira og Porto Santo som er bebodd.

Madeiras posisjon er 32° 38' nord 16° vest (hovedstaden Funchal). Dette er omtrent pa linje med bade nord- og vestspissen av Afrika. Avstanden er om lag 580 kilometer fra kysten av Afrika, 860 kilometer fra Lisboa , 370 kilometer fra Gran Canaria og 770 kilometer fra Santa Maria , den nærmeste av Asorene.

Camara de Lobos pa Madeira

Øya Madeira har et flateinnhold pa 737 kvadratkilometer. Den er om lag 58 kilometer lang og 23 kilometer pa det breieste. Øya er svært fjellrik; 90 prosent av arealet er pa over 500 meters høyde, og en tredel pa over 1000 meter. En fjellkjede danner øyas lengdeakse og deler den tydelig i en nordlig og en sørlig halvdel, blant annet med noksa ulikt klima. Det høyeste punktet er Pico Ruivo pa 1863 meter. Fra fjellkjeden straler det ut sidearmer, og mellom disse løper det dype raviner og daler. Det som i luftlinje ser ut som ei kort avstand, kan i den virkelige verden være lange distanser ned i og opp av dalbunner. Man kan kjøre nesten heilt til toppen av Pico de Arieiro pa 1818 meter, herfra er det fine stier hvor man kan vandre ned igjen. Madeiras topografi sammenliknes i blant med et papirark som er krølla sammen.

Den vestlige delen av fjellkjeden danner et høyfjellsplata, Paul da Serra , pa rundt 22 kvadratkilometer i en høyde av ca. 1400 meter. I øst avsluttes øya med spissen Ponta de Sao Lourenco . Her er klimaet svært mye tørrere enn ellers, og floraen er svært sparsommelig.

Midt mellom fjellene pa øya finner vi Curral das Freiras , Nonnenes dal, som er en geografisk isolert dal omgitt av bratte fjellsider.

Øyas kystlinje bestar i hovedsak av bratte klipper. Sa langt som 100 meter under dagens havniva har Madeira omtrent samme form som den vi ser pa kartet. Ved byen Camara de Lobos , vest for Funchal, ligger klippa Cabo Girao , som stuper 580 meter rett ned mot ei lita ≪strand≫. Dette er verdens nest høyeste havklippe.

Øya Porto Santo er ganske annerledes. Den er 42,2 kvadratkilometer (12 kilometer lang og 5 kilometer pa det breieste). Landskapet er mer prega av slakke bakker og aser. Det høyeste punktet er pa 517 meter. Mens Madeira knapt har strender, finner vi pa Porto Santo nærmere 9 kilometer sandstrand.

Desertasøyene er en slags fortsettelse av Madeira og Ponta de Sao Lourenco, og flere av øyene har langsgaende fjellkjeder.

Havomradene mellom øyene er svært dype: Ned mot 200 meter mellom Madeira og Desertas, og heilt ned mot 2 500 meter mellom Madeira og Porto Santo.

  • Curral das Freiras - Nonnenes dal
    Curral das Freiras - Nonnenes dal
  • Maderias bratte klipper
    Maderias bratte klipper
  • Madeiras fjell, opp til 1863 moh, er mye benytta til fotturer
    Madeiras fjell, opp til 1863 moh, er mye benytta til fotturer
  • Veiene er like svingete og bratte som i Norge
    Veiene er like svingete og bratte som i Norge
  • Bebyggelsen klamrer seg fast
    Bebyggelsen klamrer seg fast
  • Fiskerlandsbyen Camara de Lobos
    Fiskerlandsbyen Camara de Lobos
  • De karakteristiske husa i Santana er det ikke mange igjen av
    De karakteristiske husa i Santana er det ikke mange igjen av
  • Levada-vandring
    Levada-vandring
  • Madeira
    Madeira
  • Fra Cristiano Ronaldo-museet
    Fra Cristiano Ronaldo-museet
  • Før var flyplassen ekstremt kort, men nå er den forlenga på peler
    Før var flyplassen ekstremt kort, men na er den forlenga pa peler

Landskapstyper og geologi [ rediger | rediger kilde ]

Madeira-øyene er alle vulkanske . De ligger i nordenden av den afrikanske kontinentalplata , men har aldri hatt landkontakt med Afrika. Øyene har utvikla seg pa det som i geologien kalles varmepunkt , og de er en del av den delvis undersjøiske fjellkjeden Madeira?Tore , som strekker seg til det undersjøiske fjellet Tore , 30 mil vest for Lisboa.

Porto Santo er den eldste av øyene, noe en kan se pa de atskillig mer eroderte landskapsformene der. En antar at den første vulkanske aktiviteten var for 18?19 millioner ar sia, og at øya passerte havoverflata for mellom 13,5 og 14 millioner ar sia. Det er usikkert hvor lenge vulkanutbrudda fortsatte, muligens fram til for 8 millioner ar sia.

Dannelsen av Madeira skjedde en god del seinere. Øya antas a ha passert havoverflata for noe over 5 millioner ar sia, og den vulkanske aktiviteten fortsatte periodevis i lang tid. Det er i det seinere funnet spor av utbrudd sa seint som for 6450 ar siden.

Selvagensøyene er geologisk nærmere Kanariøyene , og de er dermed atskillig eldre enn Madeira for øvrig. Her kan den vulkanske aktiviteten ha starta sa langt tilbake som for 27 millioner ar sia.

Levada [ rediger | rediger kilde ]

Levadaer er en type vanningsanlegg som er særegent for Madeira. Øya har mer enn 2170 km med kanaler som fører vann fra det fuktige vest og nordvest til de tørrere (men solrikere) jordbruksomradene i sør og sørøst. Langs mange av kanalene er det gangveger, og disse er blitt svært populære for turgaere. Ordet levada betyr ≪det som bæres≫.

Det er populært a vandre langs lavadaene, men de er gamle, og enkelte steder er det stor fare for at de raser ut, sa det anbefales at det benyttes guide.

Klima [ rediger | rediger kilde ]

Klimaet pa Madeira er subtropisk , stabilt og behagelig varmt, ofte karakterisert som ≪evig var≫ (et ord som ogsa spiller pa at en finner blomstring nesten aret rundt). Klimaet styres av høytrykket over Asorene , en av de mest stabile værfaktorer i heile Atlanterhavet. Et avvik med sterkt lavtrykk over Asorene 19. februar 2010 skapte en meget sterk værfront, som 20. februar skylte inn over Madeira og skapte en flomkatastrofe .

Fjellkjeden som gar øst-vest langs øya, gjør at klimaet er noe forskjellig i nord og sør. Passatvinden , som blaser fra nordøst, treffer øyas nordkyst. Den varme og fuktige sjølufta tvinges opp i kaldere lag og kondenserer til take og eventuelt nedbør . Samtidig beskyttes sørsida mot bade vind og nedbør. Funchal har dermed en arsnedbør pa bare 500?600 millimeter, mot over 3000 mm i høyereliggende strøk, som er eksponert mot nord.

Middeltemperaturen i Funchal varierer fra 18 ° C i januar til 26 ° C i august. Maksimumstemperaturen kan om sommeren komme opp i rundt 35 ° C , nar tørr vind ( leste ) blaser fra Nord-Afrika.

Om vinteren kommer nedbøren som snø i høyfjellet. Den kan bli liggende til ut i mars. I tidligere tider blei snø samla og lagra i kunstige huler for seinere a brukes til is pa hotellene.

Flora [ rediger | rediger kilde ]

Fra Madeiras laurbærskoger

Madeira har en svært rik flora og betegnes ofte som ≪den grønne øya≫ eller ≪blomsterøya≫. Undersøkelser viser at det sannsynligvis var noe under 800 ulike arter av bregner og blomsterplanter . Seinere er det importert mer enn 540 arter, som kan sies a ha slatt seg ned pa øya. Reine hageplanter er da ikke medregna.

I tillegg finnes det (omtrentlige tall) 500 arter av alger , 450 av sopp , 450 av lav , 170 av levermoser og 320 av moser .

Av de opprinnelige plantene regnes 118 som endemiske for øygruppa. Videre er det 69 som er endemiske for Makaronesia .

Mange av de endemiske artene er sjeldne og stiller strenge krav til voksemiljøet. De er derfor trua av urbanisering, avskoging, erosjon og overbeiting. En del av de importerte artene er svært aggressive og utgjør dermed en trussel mot øyenes klassiske flora.

Et spesielt trekk er urskogene av laurbærtrær, laurisilva . Det er funnet fossiler som viser at disse skogene er flere millioner ar gamle. Slike skoger fantes i tertiærperioden over store deler av Europa. Disse og andre varmekjære planter trakk seg etter hvert sørover, og mange døde ut. Økologien har fortsatt a endre seg rundt Middelhavet , og laurbærskog finnes na stort sett bare pa Asorene, Madeira og Kanariøyene. (Kapp Verde har for tørt klima.) Ogsa pa øyene har urbanisering og avskoging redusert omfanget av disse skogene, og de gjenværende omradene pa Madeira er verna gjennom Unescos verdensarvprogram .

Pussig nok er mange av de plantene som pa bilder framstar som mest typisk for Madeira, importerte arter. Det gjelder f.eks strelitzia (papegøyeblomst), ulike arter av protea , Agapanthus praecox (Afrikas bla lilje), hortensia og ymse orkideer .

Noen av de endemiske artene [ rediger | rediger kilde ]

Dyreliv [ rediger | rediger kilde ]

Dyrelivet pa Madeira kan virke sparsommelig. Avstanden til fastlandet har vært sterkt begrensende for hvilke større dyr som kan ha kommet til øyene ≪av seg sjøl≫. Det antas imidlertid at det finnes i overkant av 3300 arter , og at rundt 900 av disse er endemiske , altsa i hovedsak lokale.

Før menneskene kom til Madeira, fantes det antakelig ingen ikke-flygende land pattedyr pa øyene. Et mulig unntak er en museart, som en har funnet fossiler av pa halvøya Ponta de Sao Lourenco (muligens Mus musculus ). Den er na utdødd, kan hende utkonkurrert av andre musearter, som kom med skip. Av andre ≪originale≫ pattedyr finnes tre flaggermusarter . Alle øvrige landpattedyr ma regnes som innført av mennesker ( rotter , mus , kaniner , ulike husdyr). Det har ogsa vært forsøk med a importere hjortedyr for jakt, men dette har ikke vært noen suksess.

Ellers finnes ei rekke seler og hvaler i havomradene rundt Madeira. Viktigst a nevne er nok middelhavsmunkeselen ( Monachus monachus ), pa portugisisk lobo marinho (sjøulv). Disse var det opprinnelig overflod av, men jakt har gjort den svært utryddingstrua. Pa verdensbasis antas bestanden a være pa under 500 individer, av disse holder rundt 20 til ved Desertasøyene.

Det er mellom 40 og 50 fuglearter som holder fast til pa de madeiranske øyene. Her kan nevnes et utvalg:

Som mange andre øyer pa disse breddegrader har Madeira sin endemiske firfisleart , Teira dugesii (lokalt navn: lagartixa ). Dette er den eneste krypdyrarten pa øyene. Til gjengjeld er den svært vanlig og finnes med et stort utvalg farger.

Frosker (iberisk sjøfrosk; Rana perezi ) er ikke uvanlig. De er opprinnelig importert som mat, men enkelteksemplarer har rømt og den lever na vilt over det meste av øya.

Ferskvannsfisk finnes det lite av. Al kan tidvis patreffes i elvene. Det foregar en del oppdrett av ørret , og rømt fisk herfra finnes til tider i elver og levadaer .

Av smadyr finnes det mange:

(Se ellers artiklene om Porto Santo , Desertasøyene og Selvagensøyene om særegent dyreliv der.)

Demografi [ rediger | rediger kilde ]

Da portugiserne oppdaga Madeira i 1419 var øya heilt ubebodd av mennesker, uten noen urbefolkning . Øya blei befolka av portugisere, spesielt bønder fra Minho -regionen. Dette betyr at befolkninga pa Madeira (portugisisk: Madeirenses), er etnisk portugisiske, selv om de har utvikla sin egen distinkte regionale identitet og kulturelle karaktertrekk.

Regionen har ei samla befolkning pa i underkant av 250 000 innbyggere, de fleste av disse bor pa hovedøya Madeira, hvor befolkningstettheten er 337/km ². Det bor bare rundt 4 500 mennesker pa Porto Santo , hvor befolkningstettheten er 112/km².

Sprak [ rediger | rediger kilde ]

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Utdypende artikkel: Madeiras historie

Tidligste omtaler [ rediger | rediger kilde ]

Madeira har ingen urbefolkning . De første menneskene kom med skip og traff pa øyene noksa tilfeldig. Enkelte arkeologiske funn kan tyde pa at dette har skjedd sa langt tilbake som for flere tusen ar sia. Det finnes ogsa eldre omtaler i skriftlige kilder, som kan vise til Madeira. For eksempel omtaler Plinius ≪Purpurøyene≫ med en passende posisjon i forhold til ≪Lykkeøyene≫, som var datidas betegnelse pa Kanariøyene.

Som den første sikre skriftlige kilden regnes imidlertid et kart fra Genova i 1351. Her er avmerka bade det som kalles ≪Isola della Lolegname≫ (den skogkledde øya) og, like ved sida av, ≪Porto Seo≫ (altsa Porto Santo).

Tidlig bosetting [ rediger | rediger kilde ]

Tidlig pa 1400-tallet blei Portugal ei stormakt pa havet. I 1418 blei Joao Goncalves (med tilnavnet Zarco) og Tristao Vaz Teixeira satt til a lede en ekspedisjon til Guinea-kysten i Afrika. De blei tatt av en storm, og endte opp pa det de kalte Ilha da Madeira (≪den skogkledde øya)≫. De valgte imidlertid a søke ly pa den mer oversiktlige naboøya, som de kalte Porto Santo (≪den hellige havna≫), før de vendte tilbake til hjemlandet. Aret etter dro de, sammen med Bartolomeu Perestrello , i ledelsen for en ny ekspedisjon. Denne gangen var malet Madeira.

I 1425 blei Madeira og Porto Santo formelt en provins under Portugal. Denne blei delt i tre soner under ledelse av hver sin kaptein , nemlig Zarco (med base i Camara de Lobos , og seinere i Funchal ), Teixeira (base i Machico ) og Perestrello (pa Porto Santo). I 1440 blei Machico erklært som hovedstad.

Madeira var kledd med mye skog, særlig laurbærtrær . Dette vanskeliggjorde dyrking, og bosetterne satte tidlig i gang med skogrydding, bade ved hogst og svære branner. Aska fra brannene gjorde jorda svært fruktbar, og i noen ar leverte Madeira hvete til Lisboa. Fortjenesten pa denne handelen var imidlertid ikke stor nok, og i 1460 blei de første sukkerrørene planta. Sukker var pa denne tida en luksusvare i Europa, og den gav høy profitt. Til a arbeide pa plantasjene innførte en slaver fra Nord-Afrika.

I siste halvdel av 1400-tallet blei de første levadaene konstruert, kanaler som sikra vanning av plantasjene og kraft til møllene.

I 1497 blei kapteinsystemet avvikla, samtidig som hovedstaden blei flytta til Funchal.

Sukkerhandel og sjørøveri [ rediger | rediger kilde ]

Sukkerhandelen var svært lønnsom, og Funchal vokste fort. Ved starten pa 1500-tallet hadde byen allerede rundt 5000 innbyggere, slaver inkludert. I 1516 blei katedralen ( Se ) i Funchal innvia.

Rikdommen førte ogsa til at omradene rundt Madeira blei attraktive for sjørøvere. Myndighetene svarte med a bygge fort og vakttarn, noe som hadde effekt bare til en viss grad. Det følgende hundrearet var øya utsatt for ei rekke alvorlige angrep.

Pa begynnelsen av 1600-tallet fikk sukkerprodusentene pa Madeira sterk konkurranse fra Brasil og Vestindia . Flere og flere gikk derfor over til vindyrking . Det tok imidlertid ei tid før dette blei en suksess. En viktig arsak var Portugals økonomiske og politiske forfall pa slutten av 1500-tallet, noe som førte til at den spanske kong Filip 2. i 1581 ogsa blei konge av Portugal (som Filip 1.). Under spansk herredømme blei forsvarsverkene pa Madeira og Porto Santo forsterka kraftig. Vinhandelen blei derimot motarbeidd, ettersom Spania hadde en hjemlig produksjon a verne. Tømmereksporten økte pa denne tida, da det var stort behov for tømmer til skip, blant annet til Den spanske armada .

Spanias herredømme over Portugal (og dermed Madeira) varte fram til 1640.

Vinhandelen blomstrer [ rediger | rediger kilde ]

Pa 1600-tallet blei sukker bytta ut med vinranker pa stadig flere steder. Etter hvert utvikla en ogsa teknologi som sikra en stabil kvalitet pa vinen, og rundt 1700 var det vi i dag kaller madeiravin et faktum.

I 1660 vedtok England at all vineksport til britiske kolonier skulle ga via engelsk havn, men i 1663 blei Madeira unntatt fra regelen. Dette medførte at øya fikk nærmest monopol pa vinhandel med Nord-Amerika. Forholdet mellom Portugal og England blei styrka av ekteskapet mellom kong Karl 2. og Katerina av Braganca , datter av Johan 4.

Handelen pa Madeira blomstra igjen. Portugal bygde pa ny opp en kraftig marine, som kunne beskytte mot pirater, og pa midten av 1700-tallet blei mye av festningsverkene i Funchal revet. For handelsnæringen sa alt lyst ut. I 1748 blei imidlertid hovedstaden ramma av et kraftig jordskjelv , som ødela store deler av byen.

I 1759 blei jesuittene utvist fra Portugal. De eide store jordomrader pa Madeira, og disse blei na solgt til privatpersoner. Dette apna for utvidelse av vinmarkene. Handelen blomstra fortsatt, men det betydde ikke gode tider for alle øyas innbyggere. Under den amerikanske uavhengighetskrigen sank etterspørselen etter vin. Samtidig blei korntrafikken motsatt vei ? til Madeira ? redusert, noe som førte til bade fattigdom og sult blant arbeidere og bønder. Dette stod i kontrast til rikdommen i den britiske befolkninga pa øya.

Britisk okkupasjon [ rediger | rediger kilde ]

Det portugisisk-britiske samarbeidet fortsatte. Under Napoleonskrigene tidlig pa 1800-tallet var Frankrike og Storbritannia i strid. Da Portugal nekta a delta i Frankrikes blokade av britiske havner, angrep franske styrker Lisboa i 1807. Britiske styrker blei satt inn for a forsvare Portugal, og kongefamilien blei evakuert til Brasil . Fra 1807 til 1814 hadde britene flere tusen soldater stasjonert pa Madeira, i realiteten var øya okkupert. Etter hvert trakk britene deler av styrkene tilbake, og da Napoleon var slatt, kom Madeira igjen under portugisisk styre.

1800-tallet ? skiftende tider [ rediger | rediger kilde ]

1800-tallet var, som sa mange andre steder, prega av store ulikheter mellom befolkningsgruppene. Mange av de rike blei stadig rikere, og mange av Madeiras herregarder ( quintas ) skriver seg fra denne perioden. For fattigfolk var utviklinga gjerne motsatt, en tendens som blei styrka av krig, uro, naturkatstrofer og epidemier . I 1803 blei Funchal utsatt for en svær flom som drepte 600. I 1852 tok en koleraepidemi livet av 7000 innbyggere. Det samme aret ? og igjen i 1873 ? gikk det pest i øyas vingarder.

Det blei na tatt noen tiltak for a gjøre Madeiras økonomi mindre ensidig avhengig av vindyrkinga. Noen steder gikk en tilbake til sukker, andre steder blei det planta bananer . Handverk som kurvfletting og broderi blei etter hvert viktige tilleggsnæringer.

Nedgangstidene førte til stor utvandring fra Madeira.

Turisme blir en ny hovednæring [ rediger | rediger kilde ]

Turismen pa Madeira regnes a ha oppstatt ved at velstaende briter besøkte øya pa veg til eller fra koloniene. Dette skjedde i økende grad utover andre halvdel av 1800-tallet. I begynnelsen bodde gjestene pa private herregarder, men mot arhundreskiftet blei de første luksushotellene bygd. Turismen hadde ogsa en positiv effekt pa næringer som broderi og kurvfletting. Madeira kunne imidlertid bare nas med skip, eller etter hvert ? de enda mer kostbare ? sjøflyene . Det var først med apninga av flyplassene pa 1960-tallet at det blei grunnlag for masseturisme.

Madeira under verdenskriger og militærdiktatur [ rediger | rediger kilde ]

I Portugal vokste den republikanske bevegelsen i styrke rundt 1900. I 1910 matte den siste portugisiske kongen, Manuel 2. , dra i eksil . Portugal blei republikk , og Madeira en del av den.

Tyskland var pa denne tida pa frierføtter for a utfordre de britiske privilegiene pa Madeira. Dette fikk en rask slutt ved utbruddet av første verdenskrig . Portugal forholdt seg imidlertid nøytral de første krigsara, men gav i 1916 etter for britiske krav om a konfiskere tyske skip som befant seg i portugisiske havner. Dette førte til at Tyskland erklærte krig. Pa Madeira blei all tysk eiendom konfiskert. Til gjengjeld ble Funchal flere ganger angrepet fra tyske ubater .

I 1926 førte et statskupp til et militærdiktatur i Portugal. Dette varte ? i litt ulike varianter ? til et nytt kupp i 1974 gjeninnførte demokratiet ( Nellikrevolusjonen ).

I 1931 vedtok regimet en lov som nærmest gav noen utvalgte plantasjeeiere monopol pa all handel. To lokale banker gikk konkurs , og folk tapte sparepengene sine. Dette førte til raseri og streiker . Det lokale militæret gjennomførte et kupp, men tropper fra fastlandet reetablerte raskt sentralmaktas herredømme. Salazar -regimet blei aldri populært pa Madeira.

Under andre verdenskrig var Portugal (og dermed Madeira) nøytralt. Den hadde derfor stort sett bare indirekte innflytelse pa Madeira. 2000 briter fra Gibraltar oppholdt seg under krigen pa Madeira som flyktninger .

Etter nellikrevolusjonen [ rediger | rediger kilde ]

Etter at Salazar-regimet blei kasta i 1974, fikk Det portugisiske kommunistpartiet (som hadde vært forbudt) og venstresida for øvrig økt tilslutning. Pa Madeira førte dette til en reaksjon ved at ei høyreekstrem separistgruppe blei etablert. Den utførte flere terrorhandlinger og erklærte Madeira som uavhengig stat.

Dette fikk ingen langvarig betydning. I 1976 blei det enighet om a etablere øygruppa som en sjølstyrt politisk region med egen regjering og eget parlament . Alberto Joao Jardim fra det sosialdemokratiske partiet PSD vant det første lokalvalget, og han er blitt gjenvalgt som president heilt fram til na.

Etter diktaturets avvikling har øyene opplevd kraftig modernisering bade sosialt, økonomisk og infrastrukturmessig .

Politikk og administrasjon [ rediger | rediger kilde ]

Republikken Portugal bestar sia 1976 av kommunene pa fastlandet og to autonome regioner, Madeira og Asorene .

Regiao Autonoma da Madeira omfatter øyene Madeira, Porto Santo, Desertas og Selvagens med holmer og skjær.

Madeira har et eget regionsparlament med lovgivende myndighet. Det har 59 valgte representanter. I utenriks- og forsvarsspørsmal er Madeira underlagt de nasjonale myndighetene. Ettersom Portugal er EU -medlem, er EUs regelverk styrende og begrensende for regionmyndighetenes virke.

De viktigste politiske partia er:

  • PSD (sosialdemokratene)
  • PS (sosialispartiet)
  • CDS (konservativt)
  • UDP (kommunistpartiet)

PSD har heilt sia det første valget i 1976 hatt reint flertall, og Alberto Joao Jardim har vært president ( Presidente do Governo Regional ) heile tida. Presidenten leder ei regjering bestaende av ham sjøl, visepresidenten og seks regionalsekretærer ( Secretarios Regionais ).

Fra Madeira velges seks representanter til det portugisiske parlamentet ( Assembleia da Republica ).

Administrativ inndeling [ rediger | rediger kilde ]

Som Portugal for øvrig er Madeira delt inn i kommuner ( municipio ), 11 i tallet. Disse er igjen inndelt i mindre enheter, freguesias .

Kommune Innbyggere (2011) Areal (km²) Viktigste by Antall freguesias
Funchal (1) 119 423 75,7 Funchal 10
Camara de Lobos 34 721 52,6 Camara de Lobos 2
Santa Cruz (2) 42 916 68,0 Santa Cruz 5
Machico 21 332 67,6 Machico 5
Ribeira Brava 13 040 64,9 Ribeira Brava 4
Calheta 11 735 110,3 Calheta 8
Santana 7 433 93,1 Santana 2
Ponta do Sol 8 717 46,8 Ponta do Sol 3
Sao Vicente 5 791 80,8 Sao Vicente 3
Porto Santo 5 199 42,4 Vila Baleira 1
Porto Moniz 2 643 82,6 Porto Moniz 4
Heile regionen 272 950 768,0 Funchal 47

1) inkluderer Selvagensøyene , som tilhører Se freguesia
2) inkluderer Desertasøyene , som tilhører Santa Cruz freguesia

Hovedstad [ rediger | rediger kilde ]

I dag er Funchal en moderne by med ca. 100 000 innbyggere. Funchal ligger i et unikt omrade der naturlige geologiske egenskaper danner et ≪amfiteater≫ rundt byen, som starter pa havna og stiger nesten 1 200 meter høyt pa milde nedfarter. Dette gir en naturlig ly og var det som tiltrakk de første nybyggerne.

Funchal har vært Madeiras hovedstad i over fem arhundrer. Navnet sies a komme av at det vokser en overflod av fennikel (funcho pa portugisisk) der.

Havna, klimaet og den utmerka geografiske posisjonen har gjort at Funchal har hatt en rask befolkningsvekst.

Det mest sentrale punktet er sannsynligvis SE-katedralen. Den blei bygd mellom 1493 og 1514 av Pero Annes i Manueline-stil, og representerer en av Madeiras mange skatter.

Flagg og vapen [ rediger | rediger kilde ]

Madeiras flagg er delt i tre loddrette felt i henholdsvis blatt, gult og blatt. Disse symboliserer øya som er omgitt av det bla havet. I midtfeltet er et rødt og hvitt kristusordenkors . Flagget ble innført i 1978.

Madeiras vapen har i midten et skjold med flaggmotivet. Skjoldet holdes av to munkeseler og har en armillarsfære pa toppen. Under skjoldet star mottoet Das ilhas as mais belas e livres , ≪Den vakreste og frieste blant øyer≫.

Forholdet til Norge [ rediger | rediger kilde ]

Næringsliv [ rediger | rediger kilde ]

Foreløpig tekst, basert pa engelsk wp

Opprettingen av skattefrie industrisoner og bedret infrastruktur har ført til en viss oppblomstring av sma og mellomstore industribedrifter.

Tjenestesektoren gir det største bidraget til regionens brutto verdiskapning, mens landbrukssektoren har hatt en kontinuerlig nedgang i de seinere ara.

Samferdsel [ rediger | rediger kilde ]

Fly [ rediger | rediger kilde ]

Øyene har to internasjonale flyplasser: Pa Madeira ligger Cristiano Ronaldo internasjonale lufthavn (tidligere Madeira lufthavn, ogsa kalt Funchal lufthavn) (FNC) ved byen Santa Cruz øst for hovedstaden, og pa Porto Santo ligger Porto Santo lufthavn (PXO). Flytida mellom de to er ca. 15 minutter.

Madeira lufthavn var tidligere svært kort og med vanskelige vindforhold, ved en ulykke i 1977 ble 150 mennesker drept. [ trenger referanse ]

Større fly tok av herfra med minimalt med drivstoff, for sa a mellomlande pa den lengre rullebanen pa Porto Santo og fylle opp der eller a ha sa mye drivstoof at de kunne fylle pa fastlandet. Dette er det blitt slutt pa etter ei større utbedring av flyplassen pa Madeira. Etter dette er det lite internasjonal trafikk som gar til Porto Santo.

Madeira lufthavn har na om lag 2,5 millioner passasjerer arlig og er navet i turisttrafikken.

Skip [ rediger | rediger kilde ]

Madeiras plassering i forhold til de atlantiske vindsystemene er svært gunstig. Øyene har siden oppdagelsen vært et viktig hvile- og bunkringssted pa vegen mellom Europa og Amerika. Roald Amundsen med ≪ Fram ≫ bunkret i Funchal pa vei til Antarktis og sydpolen . Fortsatt er Madeira et naturlig sted a stikke innom for seilskip pa langtur.

Dette er en meget populær anløpshavn for cruiseskip sa det er mange cruiseturister som besøker øyene.

Det gar daglig ferge mellom Funchal og Porto Santo. For øvrig er det et utstrakt battilbud for turister, med alt fra hypermoderne trimaraner til en kopi av Columbus' Santa Maria .

Tog [ rediger | rediger kilde ]

Det er ingen jernbane pa Madeira. En periode var det ei linje mellom Funchal sentrum og forstaden Monte høyere opp i fjellsida, men denne blei nedlagt etter flere uhell.

Vegtrafikk [ rediger | rediger kilde ]

Madeira har vært prega av smale, bratte og svært svingete veger. Inntil for noen tiar siden matte busser pa enkelte strekninger rygge midtvegs i de krappeste svingene. De seinere ara har det imidlertid vært ei storslatt utbygging av hovedvegnettet ( Via Rapids ) med mange tunneler og bruer. Na gar det dermed raskt a komme seg fram pa hovedstrekningene, mens de gamle vegene (noen av dem er ogsa utbedra) er til lokaltrafikk.

Øya har et godt utbygd rutebussystem, men som vanlig er ? jo lenger vekk fra sentrum du befinner deg, desto sjeldnere gar bussene. Det er fire busselskap som har konsesjon for hver sin del av øya. I tillegg kommer et stort antall hotellbusser og turistturer av ulike slag. Funchal og andre byer har ogsa et godt utbygd drosjesystem.

Taubaner [ rediger | rediger kilde ]

Det er i de seinere ar etablert to taubaner i Funchal, en 3,2 km lang mellom Funchal sentrum og opp til forstaden Monte og en videre fra Monte til den botaniske hagen. Prisnivaet gjør at disse neppe brukes til annet enn turisttrafikk. Ved en del turiststeder som ligger pa høye klipper, er det etablert taubaner eller andre innretninger for a frakte gjestene ned til badehus ved sjøen. [3]

Sleder [ rediger | rediger kilde ]

Et spesielt transportmiddel i Funchal er sledene pa Monte, opprinnelig et transportmiddel for a komme raskt ned til sentrum, na mest en turistattraksjon. Sleder kjører pa glatt brustein nedover de bratte bakkene, mens 1?2 sjafører star bak og styrer og bremser.

Turisme [ rediger | rediger kilde ]

Turisme er en svært viktig næring i regionens økonomi og bidrar med 20 prosent av Madeiras bruttonasjonalprodukt. I tillegg fører turismen til økt aktivitet innen handel, transport og en rekke andre aktiviteter, pluss at det apner seg et betydelig marked for lokale produkter. Porto Santo er heilt basert pa turisme.

De største nasjonalitetene av turister er tyske, skandinaviske og portugisiske. Fra Norge reiser det arlig i underkant av 20 000 turister til Madeira. Madeira har en overvekt av godt voksne turister, og skiller seg slik sett fra Kanariøyene. De fleste turistene bor pa hoteller i og like utenfor hovedstaden Funchal, og tettstedene Camaro do Lobos og Canico do Baixo. I sommerhalvaret besøker ogsa en del turister Porto Santo.

Madeira er kjent for sitt fineste og sarte handbroderi og kurvarbeider er en av hovednæringen til Madeira. A sa ma vi ikke glemme Madeira-vinen.

Kultur [ rediger | rediger kilde ]

Idrett [ rediger | rediger kilde ]

Madeira har to lag i toppen av det portugisiske ligasystemet, Maritimo og Nacional .

Maritimo har kommet til UEFA-cupen ved noen anledninger og har der slatt lag som Juventus , Leeds og Rangers FC . I 2003?2004 ble Nacional nummer 4 i den portugisiske ligaen, lagets beste plassering gjennom tidene.

Cristiano Ronaldo er opprinnelig fra Madeira og spilte pa Nacional tidlig i karrieren.

I de seinere ara har Madeira kunnet vise til gode resultater i profesjonell basketball . CAB Madeira, særlig kvinnelaget, har vunnet flere titler. Madeira Andebol SAD, øyas eneste profesjonelle handball -lag, har hatt en viss suksess nasjonalt.

Andre populære idretter er rallykjøring , sportsfiske og golf .

Kjente personer fra Madeira [ rediger | rediger kilde ]

Følgende personer er enten født eller har bodd deler av livet sitt pa Madeira:

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ https://www.ine.pt/xportal/xmain?xpid=INE&xpgid=ine_indicadores&contecto=pi&indOcorrCod=0011166&selTab=tab0 .
  2. ^ Folketall fra Det portugisiske statistikkbyraet ; besøkt 10. august 2012.
  3. ^ ≪From Steam Train to Cable Car≫ . www.madeira-web.com (engelsk) . Besøkt 24. februar 2021 .  

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

  • Peter Sziemer: Madeira's natural history in a nutshell (Francisco Ribeiro 2000)
  • Matthew Hancock: The Rough Guide to Madeira (Rough Guides 2001)
  • Insight Guide: Madeira (APA 2004)
  • Madeira ? a short illustrated history (Madeira Stoy Centre 2007)

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Madeira&oldid=24467294 ≫