For kvinnenavnet, se Lykke (navn)

Lykke er en dyp glede eller følelsen av dette. Lykkebegrepet er brukt innen filosofi , religion og psykologi , men definisjonene, innholdet og forstaelsen av fenomenet varierer. Ordet lykke kan ogsa bety flaks , medgang eller heldig skjebne .

FNs ≪Indeks for menneskelig utvikling≫ brukes pa samme mate som bruttonasjonalprodukt for a male velstand og velferd i ulike land. Disse indikatorene kan ogsa tolkes som et uttrykk for a male lykke. Lykke vil i denne sammenhengen være avhengig av helse, trygghet, opplevd egenverd, familietilknytning, graden av skjevfordeling i et samfunn og en rekke andre faktorer.

Lykkefølelse

Opplevelsen av velvære og ytre og indre harmoni kan knyttes til mange følelser og fenomener i livet. Lykke kan knyttes til følelser som forelskelse , lyst og kjærlighet , tilhørighet og identitet , anerkjennelse , bekreftelse , trygghet , takknemlighet og mestring . Opplevelse av meningsfullhet , særlig i forbindelse med livssyn og religiøs tro , kan ogsa gi en følelse av en lykke. Det samme gjelder fysisk nytelse og velvære, ro og sjelefred uten bekymringer. Ogsa musikk , kunst og kultur kan gi lykkeopplevelser. Følelsen kan komme i korte, intense glimt eller oppleves mer som en varig og stabil psykisk tilstand.

Lykkeopplevelsen har stor betydning innen medisin og samfunnsvitenskapene . Lykkelige mennesker er blant annet friskere enn misfornøyde og ulykkelige, og følelsen pavirker helsetilstanden og atferden bade hos enkeltmennesker og hele samfunnet . Faktorer som trygghet og likeverd , men ogsa muligheter for personlig utfoldelse og tilfredsstillelse , er derfor viktige for et velfungerende samfunn.

En opplevelse av velvære, glede og ro kan ogsa oppnas gjennom bruk av kjemiske rusmidler . En slik lykkefølelse er imidlertid forbigaende og kan ha negative sosiale, psykologiske og økonomiske bivirkninger.

Tilfredshetslykke og engasjementslykke

Noen lykke-forskere skiller mellom to former for lykke og lykkefølelser: tilfredshetslykke ( hedonisk lykke) og engasjementslykke. Dette samsvarer med eksperimenter som har vist at mennesket har to ulike systemer og omrader i hjernen for positive følelser. Disse systemene omfatter forskjellige følelser og atferd og har ulik funksjon:

1. Tilfredshetslykke

• Tilfredshetslykke gir følelse av tilfredshet, velvære og velbehag, følelser som far oss til a slappe av og nyte livet.
• Tilfredshetslykke er knyttet til ≪a like-systemet≫ i hjernen, et system for a like ting. Vi blir rolig og avslappet nar dette systemet er aktivert.
• Tilfredshetsfølelsen er knyttet til a regulere kroppslige prosesser som sult , tørst, kroppstemperatur og søvn . For eksempel vil sult gi ubehag som motiverer oss til a finne mat, spise, bli mette og dermed oppna velbehag igjen. Systemet sørger altsa for at vi far føde og hvile.
• Systemet for tilfredshetslykke kan manipuleres med narkotiske stoffer som heroin og morfin .

2. Engasjementslykke

• Engasjementslykke utløses av engasjement og interesse og er den formen for lykke man kan føle nar man blir utfordret og ma investere energi i det man gjør. Denne lykkeopplevelsen henger ofte sammen med en intens interesse for a utforske verden, at man engasjerer seg nar man er i ferd med a oppna det man ønsker, og forventninger om tilfredsheten etterpa.
• Engasjementslykke er knyttet til ≪a ønske-systemet≫ i hjernen. Vi blir oppspilt, engasjert og aktive nar dette systemet er aktivert.
• Nar vi er i engasjementsmessig lykkerus utsettes behovene for mat og søvn, vi ≪glemmer oss bort≫ og kan oppna en følelse av ≪ flyt ≫. Systemet for engasjementslykke virker dermed motsatt av systemet for tilfredshetslykke.
• Følelser som henger sammen med engasjementslykken, kan pavirkes av narkotiske stoffer som amfetamin og kokain .

Mange mennesker knytter lykke-begrepet utelukkende til en generell vurdering av livskvaliteten i hverdagen og til graden av tilfredshet. Det viser seg imidlertid at ogsa engasjementslykken er svært viktig for a gi oss et lykkelig liv. Det betyr at vi ma fa dekket grunnleggende materielle og fysiske behov savel som a fa mentale utfordringer og noe a holde pa med.

Lykke og kjemiske stoffer i kroppen

Lykkefølelser henger sammen med flere hormoner og signalstoffer (nevrotransmittere) i hjernen, deriblant dopamin . Dopamin kalles ofte belønningshormon fordi det regulerer kretsene for motivasjon og belønning i hjernen. Dopamin utskilles som nar vi spiser (øker blodsukkeret), sover, har sex, og nar vi oppnar store prestasjoner. Pa denne maten stimulerer hjernen mennesket til a gjenta ønsket aktivitet. Ved et manipulert høyt dopaminniva i hjernen, for eksempel ved inntak av kokain, hemmes hjernens spillerom til a stimulere til den aktiviteten den ønsker og det kroppen virkelig trenger.

Sitater om lykke

• Aristoteles , gresk filosof:
  • ≪Lykke er sa viktig at det overgar alle andre verdslige hensyn≫.

• William James (1842?1910), amerikansk psykolog:
  • ≪Lykke er for de fleste, til alle tider, det hemmelige motiv til alt hva de gjør≫. :

• James Montie, investeringsekspert:
  • ≪Materialistiske mal er ikke en vei til vedvarende lykke. Det er massiv dokumentasjon for at mennesker, som har materialistiske mal, er mindre lykkelige en de som har immaterielle mal, som for eksempel relasjoner og personlig utvikling≫.

Lykkesymboler

Det finnes i forskjellige kulturer forskjellige symboler for lykke: Fargen fiolett , lotusblomsten , lykkens bla fugl , kirsebær , flaggermus og vin . Kinesisk drage i Østen. Lykkens gudinne Fortuna i Vesten. Kaba blant muslimer.

Se ogsa

• Flaks
• Glede
• Lyst
• Lykkebringer
• Lykkepiller , en gruppe antidepressive legemidler
• Suksess
• Ulykke
• Utopia

Eksterne lenker

• Oppslagsordet ≪Lycka≫ i Nordisk familjebok fra 1912 (pa svensk)
• Oppslagsordet ≪Lykke≫ i Ordbog over det danske sprog (etymologi og betydning pa dansk)
• Gresk filosofi og lykke (PDF)
• Aftenposten 2007 om lykke og penger
• Forskning.no om lykke og vellykkethet
• Forskning.no om lykke, alderdom og intelligens
• nrk.no 6. august 2013: Lykken som pavirker genene vare
• ≪World Happiness Report 2023≫