Lur er et av Norges eldste musikkinstrumenter , og kan føres tilbake til bronsealderen . ^[1] Man skiller i dag mellom to ulike hovedtyper av dette blaseinstrumentet. Den ene luren er av metall , og ble benyttet i bronsealderen. Lengden kunne være opptil 2,5 meter, og lurene ser ut til a ha blitt lagt parvis ? den ene vridd mot høyre, den andre mot venstre. Nar de er funnet i myrer og andre offersteder, er de alltid blitt ofret parvis, noe som ogsa gjelder bronsealderens ofringer av sverd og smykker . ^[2] Den andre typen er neverluren eller langluren, som var et gjeterinstrument tvunnet av never eller laget av to eller fire sammenlimte trerenner omviklet med never, bast eller lignende. ^[3]

Historikk [ rediger | rediger kilde ]

Bronselur [ rediger | rediger kilde ]

Det er funnet 54 lurer støpt i bronse i arkeologiske funn fra bronsealderen i Nord-Europa, enten hele eller i fragmenter. ^[4] Fire av funnene er fra Norge; de to beste bevarte fra Revheim pa Jæren og to andre pa Rossum i Gran , Oppland. ^[4]

I Danmark er det funnet ikke mindre enn 39 lurer i arkeologiske funn, det mest kjente funnet er Lurene fra Brudevælte . Noen av dem kan fortsatt spilles pa, og i 1890-arene begynte Nationalmuseet i København a markere sankthans med a spille bronsealder-lur fra museets tak. Denne skikken tok slutt med andre verdenskrig og nazistenes interesse for de eldgamle instrumentene. I Sverige finnes det fragmenter fra tretten lurer, og noen instrumenter er funnet i Tyskland og Estland . Et av mest fullkomne parene, lurene fra Revheim , er funnet i Norge. De ble funnet i en myr pa garden Revheim i Rogaland . To fragmenter er ogsa funnet pa garden Rossum i Brandbu , Hadeland . Helleristninger i Østfold og Bohuslan viser luren i bruk, selv om ingen rester etter instrumentene er funnet i omradet. ^[5]

Lurer forekommer pa bergkunst fra bronsealderen pa flere lokaliteter i Norden: Helleristningene i Tanum , Bahuslan, Borge og Jule i Østfold. ^[4] Bade pa Bardalfeltet i Steinkjer, Tanum og ved Hamarhaug i Kvinnherad finnes batristninger med figurer som kan oppfattes som lurblasere. ^[4]

Hver bronsealder-lur krevde støping av opp til tretten presist formede og tilpassede deler. Dagens messingkopier er lagd av plater som loddes sammen. I bronsealderen brukte man derimot den kompliserte cire perdue -teknikken (= tapt voks ) med bruk av bivoks . Ved moderne forsøk pa rekonstruksjon har man ikke fatt til et instrument like perfekt som de 3 000 ar gamle originalene, f.eks paret som ble funnet i Tellerup pa Fyn , som det ogsa er gjort innspillinger med. ^[6] Varen 2012 ble det fremstilt et par bronselurer i C pa verkstedet til den danske bronsestøperen Peter Jensen. Disse lurer er tro kopier av de store Brudevældelurene fra Nationalmuseet i København. Lurene disponeres av initiativtakerne Jens Chr. Kloster og Gaute Vikdal i b.la. Ensemblet Klang av Oldtid .

Lur er det instrumentet som oftest blir nevnt i sagalitteraturen . Norrøne menn brukte lur som signal- og varslingsinstrument bade pa sjø og land. Olav Tryggvason , Olav den hellige og andre konger og stormenn ga ordre om lurblasing nar de skulle samle mennene til ting , samle skipene, ga i land, ga i strid og i andre viktige sammenhenger. Knapt noe annet instrument har spilt en sa viktig rolle i norsk historie som luren i vikingtiden og langt inn i middelalderen .

Tre- og neverlur [ rediger | rediger kilde ]

I Osebergskipet (datert til ca. ar 850 ) er det funnet et trerør som av de fleste forskere tolkes som en lur. Dette instrumentet er sammensatt av to halvdeler, med fem ringformede band skaret inn med ujevne mellomrom, trolig for a kunne gi feste for det materialet som holder delene sammen.

I motsetning til messingluren ble neverluren først og fremst benyttet som et praktisk arbeidsredskap knyttet opp til den tradisjonelle stølsdriften. Her har instrumentet spilt en avgjørende rolle i kommunikasjonen mellom mennesker og mellom mennesker og dyr. Den har kraftig lyd , og folkene pa stølene brukte luren for a komme i kontakt med hverandre. Det fantes flere signaler i lokalmiljøet som hadde sin spesielle betydning. Gjennom blasing pa luren kunne budeia og gjeteren ogsa signalisere til dyrene og kalle dem tilbake til stølen. Luren har hatt funksjon som skremmeredskap mot ulv og bjørn som tidligere var en stor trussel mot folk og dyr.

I Norge deler en gjerne luren inn i tre typer:

• Lurer som er uthulet av ett helt trestykke
• Lurer som er uthulet av ett helt trestykke som først er spaltet og deretter surret sammen
• Lurer som er surret sammen av ei barkremse

Luren blases pa samme mate som et messingblaseinstrument ( trompet ), og den tynneste enden er formet som et ganske lite munnstykke som leppene presses mot. Ved hjelp av overblasningsteknikken kan en fa fram et utvalg av toner fra naturtoneskalaen. Og jo lenger røret er, jo flere toner kan en fa fram. De fleste lurer er fra ca. 150 til 200 centimeter lange, og kalles derfor ofte for langlur . Det finnes ogsa en type som kalles stuttlur (galdrelur), og som egentlig er en slags ropert brukt til a forsterke stemmen. Disse instrumentene ble av naturlige arsaker kun benyttet som signal- og skremmeinstrumenter. De forekom en god del pa setra, men var kanskje vel sa vanlige blant fiskerne pa kysten. Her benyttet de stuttluren til a signalisere eller a holde kontakten med andre bater. Det var særlig i take og darlig vær at stuttluren var et viktig redskap. Vi kjenner en slik tradisjon langs kysten var fra Nordland til Rogaland .

Det har vært gjort forsøk pa a skrive ny musikk til bronseluren som musikkinstrument og i kombinasjon med moderne musikkinstrumenter, i nyere tid blant annet ved Gaute Vikdal og Ørjan Horn, i samarbeid med Ivar Atle Fjordheim og Jens Chr. Kloster. En konsert i Stavanger Konserthus ble kalt for Orgelmiks med bronselur . ^[7] Det ble gjort ved a gjenskape de gamle bronselurene ved hjelp av skanning og 3D-teknikk. ^[8]

Samisk lur [ rediger | rediger kilde ]

Carl von Linne rapporterte i fra sin reise i 1732 fra norsk, finsk og svensk Lappland at fjellsamene brukte ≪lur≫ (en slags trompet ) som musikkinstrument. ^[9]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Aksdal, Bjørn og Nyhus, Sven (1993): Fanitullen ? Innføring i norsk og samisk folkemusikk , ISBN 82-00-21692-6 . sidene 44-45
• Grinde, Nils (1993): Norsk musikkhistorie. Hovedlinjer i norsk musikkliv gjennom 1000 ar , ISBN 82-91379-00-9 . side 67
• Ledang, Ola Kai (1999): ≪Musikk som skapte historie≫ i: Studia Musicologica Norvegica nr. 25 1999, ISBN 82-00-37701-6 . sidene 236-242
• Linne, Carl von og Smith, James Edward Sir (1811): Lachesis lapponica; A tour in Lapland , bind: 2, London : White and Cochrane

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• (en) Lurs (musical instruments) ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• ≪Bronselurer med dansk gjenklang≫ , Forskning.no 21. april 2011
• Norsk Lur- og Bukkehornlag Arkivert 6. november 2020 hos Wayback Machine .
• Lurene fra Brudevælte Arkivert 20. juli 2007 hos Wayback Machine .