Luis Echeverria
Født		Luis Echeverria Alvarez 17. jan. 1922 [1] [2] [3] [4] Mexico by ( Mexico )
Død		8. juli 2022 [5] [6] (100 ar) Cuernavaca ( Mexico , Morelos ) [6]
Beskjeftigelse		Diplomat , politiker , jurist
Utdannet ved		Universidad Nacional Autonoma de Mexico ( 1940 ? 1945 ) (akademisk grad: lisensiat , studieretning: lov og rett)
Ektefelle		Maria Esther Zuno ( 1945 ? 1999 )
Søsken		Rodolfo Landa
Barn		Alvaro Echeverria Zuno
Parti		Partido Revolucionario Institucional ( 1946 ?)
Nasjonalitet		Mexico
Utmerkelser		Ærestegn i gull av Ærestegnet for fortjenester ( 1974 ) Jamaicaordenen Order of the Bath ( 1973 ) Storkors med kjede av Republikken Italias fortjenstorden
Mexicos president
1. desember 1970 ? 30. november 1976
Forgjenger		Gustavo Diaz Ordaz
Etterfølger		Jose Lopez Portillo
Luis Echeverria pa Commons

Luis Echeverria Alvarez (født 17. januar 1922 , død 8. juli 2022 ^[7] ) var en meksikansk politiker som var Mexicos president fra 1970 til 1976. Fra 1964 og frem til han ble valgt til president hadde han en sentral rolle i det meksikanske indredepartementet. Pa denne tiden hadde han en del vanskelige arbeidsoppgaver, blant annet under studentopprøret i 1968 og den pafølgende tlatelolcomassakeren , kun noen fa dager før Mexico skulle arrangere sommer-OL . I tiden da Echeverria var president, opplevde Mexico ekstrem inflasjon, devaluering av den meksikanske pesoen , og sterk økning i utenlandsgjelden.

Biografi [ rediger | rediger kilde ]

Echeverria var sønn av Rodolfo Echeverria og Catalina Alvarez. ^[8] Echeverria begynte i 1947 ved Mexicos nasjonale autonome universitet og underviste om politisk teori og konstitusjonell rett. Han steg med tiden i hierarkiet innen Partido Revolucionario Institucional (PRI) og ble etterhvert privatsekretær for partiets president, Rodolfo Sanchez Taboada.

I januar 1945 giftet Echeverria seg med Maria Esther Zuno - de fikk atte barn. Hans sønn Alvaro Echeverria Zuno, økonom, begikk selvmord i mai 2020 ved 71 ars alder. ^[9]

I januar 2018 ble det meldt at Luis Echeverria hadde dødd, men dette ble senere dementert. Den 17. januar 2018 feiret han sin 96-arsdag pa sykehus og ble utskrevet den 18. januar. ^{[10] [11]}

Den 1. april 2018, med en livslengde pa 35,138 dager, overtraff han Pedro Lascurain (1856?1952) nar det gjelder livslengde, og ble den eldste tidligere presidenten i Mexicos historie. ^{[ trenger referanse ]}

Politisk karriere [ rediger | rediger kilde ]

Echeverrias tid som innenriksminister under Diaz Ordaz -administrasjonen var preget av økt politisk trykk ved det at annerledestenkende journalister, politikere og aktivister ble utsatt for sensur, vilkarlige arresteringer, tortur og utenomrettslige avrettelser. Dette toppert seg ved massakeren i Tlatelolco den 2. oktober 1968, som satte stopp for manader av sosiale protester over hele landet. Diaz Ordaz, Echeverria og forsvarsminister Marcelino Garcia Barragan er blitt betraktet som de intellektuelle opphavsmenn til massakeren, der hundrevis av ubevæpnede demonstranter ble drept av medlemmer av hæren. Aret etter utvalgte Diaz Ordaz Echeverria til sin sin arvtager som president, og slik ble det at han overtok embedet den 1. desember 1970.

Echeverria var en av de mest høyprofilerte presidentene i Mexicos etterkrigshistorie og han forsøkte a bli ledare for den sakalt ≪ tredje verden ≫, de land som ikke var i linje med det være seg USA eller Sovjetunionen under den kalde krigen . Han hadde møte med formann Mao Zedong og statsminister Zhou Enlai , ^[12] og forsøkte a nyttiggjøre seg Maos innflytelse i asiatiske og afrikanske land i et mislykket forsøk pa a bli generalsekreterær for FN . ^[13] Echeverrias forbindelser med Israel (og amerikanske jøder) ble anstrengt etter at han støttet en FN-resolusjon som likestilte sionisme med rasisme. ^{[14] [15]}

Han tapte med stor margin da Sikkerhetsradet stemte den 7. desember 1976. Kina avla et symbolsk veto mot Waldheim i første runde, men stemte for hm i den andre. Echeverria fikk kun 3 stemmer mot Waldheims 14, med bare Panama som avstod a stemme for slik at Waldheims seier ikke skulle bli enstemmig. ^[13]

Pa hjemmebane oppnadde Echeverria betydelig vekst i økonomien og fremmet iherdig flere infrastrukturprosjekter som nye havner i Lazaro Cardenas og Ciudad Madero . ^[16] Imidlertid ble hans ledelse ogsa karakterisert av autoritære metoder - de facto uppstod i Mexico de første dokumenterte tilfeller av ≪dødsfly≫ i Latinamerika , ^{[17] [18]} Corpus Christi-massakeren i 1971 mot studentdemonstranter, ≪skitten krig≫ mot venstredissidenter, ^{[19] [20]} under Echeverria ? og den økonomiske krise som oppstod i mot slutten av hans tid som president. ^[21] I 2006 ble han tiltalt og beordret i husarrest for sin rolle i massakeren i Tlatelolco i 1968 och massakeren pa Corpus Christi i 1971, ^[22] men i 2009 ble anklagene mot ham nedlagt ^[23] ved at de var blitt foreldede.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

•   (en) Luis Echeverria Alvarez ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons