Luftskip
er et
sigarformet
, motordrevet
luftfartøy
som er lettere enn luft og kan manøvreres (styres) under flygning. Store deler av det innvendige volumet er fylt med en gass som er lettere enn luft. Inntil
1937
var gassen overveiende
hydrogen
, mens man i dag bruker
helium
.
Luftskipet har
propeller
som driver det fremover og
ror
som hjelper det med manøvreringen. Det kan holde seg i luften i flere uker uten at det behøver mellomlanding.
Det finnes to hovedtyper av luftskip:
Zeppeliner
, som er bygget opp med en innvendig stiv ramme og
Blimp
, som er uten ramme.
Forløperne for luftskipene var
varmluftsballongene
, luftfartøy som verken hadde motorer eller styringsmekanismer. En slik bemannet ballong steg til værs første gang over Lyon i Frankrike i 1783.
Verdens første luftskip ble imidlertid bygget av
Henri Giffard
(1825?1882) og startet fra
Paris
24. september
1852
, drevet av en
dampmaskin
og styrt med et
seil
. Giffards luftballong ≪Dirigible≫ var avlang, spiss i begge ender og malte 43 meter, med den 150 kilo tunge maskinen hengende i gondolen under, koblet til en tobladet propell. Farten var 8 km i timen, og skipet seilte 27 km pa jomfruturen.
Den mest kjente personen nar det gjelder luftskip, er likevel den tyske greven og offiseren
Ferdinand von Zeppelin
(1838?1917). Han begynte pa et styrbart luftskip i 1899, og i
1900
foretok han tre flyginger over
Bodensjøen
, en innsjø mellom Tyskland, Østerrike og Sveits. Hans drøm var a bruke luftskip som militært stridsmiddel, men under
første verdenskrig
1914?1918 ble det klart at farkostene ikke egnet seg i krig pa grunn av sarbarheten for angrep fra fly og kanoner. I 1928 oppkalte Zeppelin-selskapet et 236 meter langt luftskip etter greven og ingeniøren,
LZ 127 ≪Graf Zeppelin≫
, en berømt gigantfarkost som ga opphavet til kallenavnet ≪zeppeliner≫.
[1]
Før 1937 ble det brukt hydrogen til
oppdrift
i luftskip, en svært brennbar gass som grunnet flere ulykker pa 1930-tallet siden ble erstattet med helium, en gass som USA nærmest hadde monopol pa.
6. mai 1937 skjedde den spektakulære hendelsen som satte en endelig stopper for luftskip fylt med hydrogen. Da tok det enorme, tyske luftskipet
LZ 129 ≪Hindenburg≫
fyr ved landing pa luftskipsstasjonen ved Lakehurst i
New Jersey
i USA og eksploderte i en voldsom brann som tok livet av over en tredel av de nesten hundre passasjerene ombord. ≪Hindenburg≫ var med sine 245 meter verdens største og bare to ar gammelt, og skipet hadde foretatt flere transatlantiske reiser mellom Europa og Sør- og Nord-Amerika, blant annet en rekordrask tur-retur over Atlanterhavet pa under seks dager. 60 ar seinere ble hydrogenet frikjent som arsak til den dramatiske ulykken utenfor New York, som isteden skal ha skyldtes darlig lakkering av luftskipet.
[
trenger referanse
]
Etter
Hindenburg-ulykken
kollapset produksjonen, en farkostteknologi som særlig tyskerne og italienerne hadde satset pa. Selv ≪Graf Zeppelin≫, som hadde hatt en mengde vellykkede reiser over store deler av verden, ble tatt ut av drift bare en knapp maned seinere. Samtidig hadde utviklingen av
fly
gjort disse mer effektive ogsa for reiser over lange avstander. Passasjerene ville heretter heller ta fly enn a reise med langsomme, utrygge luftskip. De tyske luftskipene ble endelig destruert i 1940, og
aluminiumet
ble brukt i
nazistenes
krigsindustri.
I dag blir luftskip fremfor alt benyttet til
reklameformal
, men ogsa til rundturer i luften, til landskapsfotografi og til forskning. I ar 2000 ble et luftskip utstyrt med
radar
brukt til
minesøkning
i
Kosovo
.
I Norge har man hatt ett eneste luftskip, N1
≪Norge≫
, et 106 meter langt, italienskbygd fartøy med en toppfart pa 115 kilometer i timen. I mai 1926 krysset polarhelten
Roald Amundsen
nordpolhavet med luftskipet og landet i Canada.
[2]