Litteraturhuset i Trondheim er et kulturhus som har som mal ≪a levere arrangement av høy kvalitet innen litteratur og være en arena for samfunnsdebatter og forskningsformidling≫. ^[1] Litteraturhusets lokaler ligger i Kongens gate 2, i bygningen der Trondheim hovedbrannstasjon tidligere holdt til. Litteraturhuset apnet 15. oktober 2016, men hadde allerede hatt flere arrangementer i ulike lokaler i byen.

Litteraturhuset i Trondheim har en helt annen løsning enn litteraturhusene i Oslo og Bergen nar det gjelder lokaler. Det disponerer ikke en egen bygning, men leier lokaler, som en av fire uavhengige kulturaktører i det som uoffisielt kalles ≪Trondheims kulturkvartal≫. De andre er Kunsthall Trondheim , Sellanraa Bok & Bar og Trondheim folkebibliotek , hovedbiblioteket. ^[2] Kunsthallen og Sellanraa ligger ogsa i den gamle hovedbrannstasjonen, mens folkebiblioteket holder til i nabobygningene, som bestar av byens gamle radhus, den fredede Lorck-garden og bibliotekbygget som ble apnet i 1989. Mellom biblioteket og Sellanraa er det bygget en innendørs forbindelse, sa lokalene kan brukes i sammenheng. Litteraturhuset har et formalisert samarbeid med Sellanraa og biblioteket, og disponerer dermed lokaler for ulike gruppestørrelser, bade til egne arrangementer og for utleie. ^[3] I tillegg fortsetter litteraturhuset a ha arrangementer andre steder i byen, slik de har gjort under navnet ≪Litteraturhuset i Trondheim≫ ogsa før lokalene var en realitet.

Trond Am var daglig leder for litteraturhuset fra apningen og frem til han ble utnevnt til byrad i 2024. Programsjef Aja Bugge ble ny daglig leder. ^[4]

Historikk 2008?2016 [ rediger | rediger kilde ]

Etter at Litteraturhuset i Oslo apnet høsten 2007, og ble en stor suksess med mer enn 250 000 besøkende arlig allerede de første arene, ^[5] var det flere byer som ønsket a etablere egne litteraturhus. Bergen var den byen som først fikk realisert sine planer. Fire gamle bygninger i sentrum ble slatt sammen til et litteraturhus pa rundt 2000 m², ^[6] og i januar 2013 kunne Litteraturhuset i Bergen apne.

2008?2011

I Trondheim hadde trønderske forfattere etterlyst et slikt sted siden forfatterlaget ble etablert i 1977. I 2008 begynte Trøndersk Forfatterlag a arbeide systematisk for a fa et litteraturhus i Trondheim, etter modell av det i Oslo. Forfatterlaget nedsatte en arbeidsgruppe for a utrede mulighetene. ^[7] De samarbeidet med kommunen for a finne en løsning, og prøvde a finne samarbeidspartnere som kunne bidra til a realisere et litteraturhus, gjerne med bade bokhandel og kafe i lokalene. Allerede den gang var den gamle hovedbrannstasjonen nevnt som et mulig sted. Hovedbrannstasjonen skulle flyttes til nye lokaler pa  Sluppen , sør for sentrum, og den gamle bygningen skulle fa nytt innhold. Avisene og andre kom ogsa med forslag om aktuelle bygninger.

Arbeidsgruppen ble etterhvert avløst av ≪Prosjektgruppen for Forprosjektet Litteraturhuset≫. Prosjektgruppen besto av medlemmer fra Trøndersk Forfatterlag; Forfattersentrum Midt-Norge og Trondheim folkebibliotek. Biblioteksjef Berit Skillingsaas Nygard var gruppeleder fra august 2009. Prosjektgruppen drev den midlertidige løsningen Litteraturhus Trondheim , hvor biblioteket stilte sine lokaler til disposisjon for arrangement. ^[7]

I 2011 ble Prosjektgruppen avløst av en styringsgruppe. Biblioteksjef Nygard var leder ogsa her den første tiden. Forøvrig hadde styringsgruppen medlemmer fra Trøndersk Forfattarlag ; Norsk Forfattersentrum Midt-Norge; NTNU ; Akademika forlag og Næringsforeningen i Trondheim, i tillegg til en representant for bokhandlerbransjen. ^[8] Sommeren 2012 trakk Nygard seg fra gruppen, for ikke a komme i en vanskelig dobbeltrolle da styringsgruppen ville søke om økonomisk støtte fra kommunen og fylkeskommunen. ^[9]

I løpet av 2011 stilte flere av de kommunale politikerne seg positive til litteraturhustanken, ^[10] og i desember 2011 bevilget formannskapet 260 000 kroner av Kulturfondet til et forprosjekt. ^[11] Stiftelsen Fritt Ord ga 200 000 kroner til utredningsarbeidet, og fra 1. oktober samme ar ble Silje Engeness engasjert som prosjektleder. ^[5]

2012?2015

Før det ble avklart at litteraturhuset skulle flytte inn i den tidligere Hovedbrannstasjonen, vurderte styringsgruppen flere andre alternativer. I mai 2012 publiserte de prosjektbeskrivelsen Litteraturhuset i Trondheim . ^[12] Her konkluderte gruppen med at Huitfeldtgarden i Kjøpmannsgaten 14 var det beste alternativet, noe forfatterne i byen var enige i, ^[13] og i februar 2012 bevilget Fritt Ord to millioner kroner i etableringsstøtte for oppstart der. Det ble opplyst i prosjektbeskrivelsen at gardeieren var villig til a pusse opp og rehabilitere garden i trad med Litteraturhusets behov og ønsker. Den arlige driften var beregnet til fem millioner kroner i aret, med egne arrangementer og utleie, og en stab pa minimum tre arsverk.

I november 2012 ble litteraturhussaken behandlet i kommunens kulturkomite. Styringsgruppen hadde søkt kommunen om en million kroner til etablering i 2013, og en million til første driftsar (2014). Kulturkomiteen var for et litteraturhus, men flertallet, med Arbeiderpartiet i spissen, gikk mot a gi Huitfeldtgarden-prosjektet kommunal støtte. De mente dette alternativet ble for kostbart. Da saken ble behandlet i Trondheim bystyre i desember 2012, ble utfallet det samme som i kulturkomiteen. ^[14] Radmannen ble bedt av politikerne om a utrede en mulig samlokalisering med folkebibliotekets hovedbibliotek, og konkluderte med at biblioteket og litteraturhuset kunne disponere det gamle radhuset , som allerede var en del av biblioteket, etter brøken 50/50. Denne løsningen mente styringsgruppen og kulturkomiteen var for komplisert, sa dette alternativet bortfalt.

I november 2012 uttalte ordfører Ottervik seg offentlig om litteraturhussaken for første gang. Hennes hovedinnvending var at modellen for litteraturhusets innhold og virksomhet ikke var god nok. Oppgavene matte bli tydeligere, med en bedre arbeidsdeling mellom denne og andre institusjoner. ^[15]

I desember 2012 vedtok Sør-Trøndelag fylkeskommune a gi tilskudd til etablering av et litteraturhus i 2013, og til gradvis utvikling. En forutsetning var at kommunen ogsa skulle bidra. Det ble heller ikke bevilget midler til litteraturhus i kommunens budsjett for 2013, men i mars 2013 innstilte kulturkomiteen pa at det skulle bevilges kr. 300 000 arlig i 2013, 2014 og 2015 til et prosjekt som skulle finne en annen løsning enn Huitfeldtgarden. Det var fortsatt uavklart hvor litteraturhuset skulle holde til. De gamle bryggene i Kjøpmannsgata, som skal revitaliseres gjennom ny bruk, ble nevnt. ^[16]

Varen 2015 tiltradte idehistoriker og Venstrepolitiker Trond Am som prosjektleder, for a utvikle et drivverdig konsept for et litteraturhus. Parallelt med konseptarbeidet satte Litteraturhuset opp et eget høstprogram, med arrangementer i Nidarosdomen, biblioteket, Byscenen, Dokkhuset og i andre lokaler i byen, for a vise hva et litteraturhus i Trondheim kunne være. Pa den maten ble litteraturhuset nærmest et begrep før det ble etablert. I desember samme ar vedtok bystyret a etablere litteraturhuset i den gamle brannstasjonen.

Litteraturhuset i Trondheim etter apningen [ rediger | rediger kilde ]

15. oktober 2016 kunne Litteraturhuset i Trondheim apne, med arrangementer i flere av lokalene i ≪Kulturkvartalet≫. Trond Am tiltradte som daglig leder for det nyapnede Litteraturhuset, etter a ha vært prosjektleder i nesten to ar. Organisasjonen bestar pr. 2020 av 5,1 faste arsverk, i tillegg til et femtentalls kulturverter og teknikere som gjennomfører arrangementene, samt nesten femti frivillige.

Litteraturhusets egne lokaler er bare pa omtrent 60 m2, men med en samarbeidsavtale med Sellanraa og folkebiblioteket disponerer Litteraturhuset lokaler av ulike størrelser, og gjennomførte i 2017 rundt 300 arrangementer i egen regi og i samarbeid med andre, i kulturkvartalet og andre steder i byen. Samme ar hadde de 17 281 besøkende pa i alt 258 apne arrangementer. ^[17] I 2018 hadde Litteraturhuset 27 600 besøkende fordelt pa 360 apne arrangement ^[18] , og i 2019 26 069 publikummere pa i alt 354 apne arrangement. ^[19] . Total omsetning for 2019 ligger pa i underkant av sju millioner kroner, hvor om lag halvparten er egne inntekter i form av billettinntekter, utleie og boksalg. Den andre halvparten bestar i hovedsak av tilskudd fra stat, kommune, fylkeskommune og Stiftelsen Fritt Ord. Fra og med 2020 har Litteraturhuset i Trondheim fast driftsstøtte over statsbudsjettet. ^[20]

Litteraturhuset i Trondheim har valgt en profil hvor hovedtyngden av arrangementene fordeler seg pa formidling av litteratur, kunnskap og offentlig samtale og debatt. Hensikten har vært at Litteraturhuset i Trondheim skal ha en bred profil, rettet mot ulike befolkningsgrupper og med noe for enhver smak.

≪Atlas over Trondheim≫ [ rediger | rediger kilde ]

I forbindelse med apningen av litteraturhuset, ble det satt ut ti sakalte litteraturbenker i Trondheim. ^[21] Dette var starten pa prosjektet ≪Atlas over Trondheim≫, som er et samarbeid med et søsterprosjekt i Arhus: ≪ Atlas over Aarhus ≫, hvor ogsa tekster utgis i byrommet i mange og overraskende formater. Tanken er a fa litteratur ut i nye miljøer og til nye lesere, ogsa dem som ikke vanligvis selv oppsøker litteraturen. ^[22] Sittebenkene i Trondheim er utformet av eik og skifer, og i hver benk er det frest inn en tekst av en forfatter med tilknytning til Trondheim. Benkene er designet av arkitektstudenter fra NTNU. I forbindelse med Traante 2017 ble det laget en ellevte benk, med tekst av den samiske forfatteren Rawdna Carita Eira .

Litteraturfestivaler og litteraturpriser [ rediger | rediger kilde ]

Litteraturhuset har en samarbeidsavtale med NTNU . Avtalen omfatter at deler av den økonomiske støtten fra NTNU settes av til NTNUs litteraturpris , som deles ut arlig, vekselvis til et skjønnlitterært og et faglitterært verk.

Litteraturprisen skal ga til et norskspraklig verk av høy litterær kvalitet. Verket skal være utgitt i løpet av de to foregaende ar, og det skal være skrevet av en nalevende forfatter med tilknytning til Trøndelag. Juryen bestar av to medlemmer fra litteraturhuset, to fra NTNU og ett fra  Forfattersentrum Midt-Norge . Prisen ble første gang utdelt under  Trondheim litteraturfest i oktober 2017, og gikk da til et skjønnlitterært verk:  Seismiske smell  av  Sara Sølberg . ^[23] Festivalen Trondheim litteraturfest er resultat av et samarbeid mellom Trondheim folkebibliotek og Litteraturhuset i Trondheim. I 2018 gikk prisen for første gang til et sakprosaverk: Reisen til Bretton Woods, en bok om moderne økonomisk historie av Maria Berg Reinertsen . Prisen ble utdelt under sakprosafestivalen Fakta F ? Sakprosafestivalen i Trondheim . ^[24] Sakprosafestivalen i Trondheim planlegges og gjennomføres siden 2019 av Litteraturhuset i Trondheim pa vegne av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening.

Litteratur for inkludering [ rediger | rediger kilde ]

Varen 2018 startet Litteraturhuset i Trondheim prosjektet ≪Litteratur for inkludering≫, ledet av Gulabuddin Sukhanwar, som først kom til Litteraturhuset som kulturaspirant. Under overskriften ≪Litteratur for inkludering≫ arrangeres det blant annet litteraturuker og ulike workshops. Prosjektet har som mal ≪… a knytte sammen innvandrere og andre borgere i Trondheim og Trøndelag gjennom litteratur, kunst og musikk.≫ I dette arbeidet har Litteraturhuset flere samarbeidspartnere. De sentrale er Trondheim Folkebibliotek og Fylkesbiblioteket; Institutt for lærerutdanning ved NTNU ; International Researcher Support ved NTNU; Trondheim kommune; Bybroen videregaende skole ; Trondheim katedralskole og Kunsthall Trondheim. ^[25]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Offisielt nettsted
• (en) Litteraturhuset i Trondheim ? kategori av bilder, video eller lyd pa Commons
• Kart over litteraturbenkene