Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Et
listeforbund
(eller
listesamband
) var et samarbeid mellom to eller flere partier i
valg i Norge
. Listeforbund hjalp mindre partier med a unnga ≪bortkastede stemmer≫ ved at stemmene deres kunne telles sammen dersom dette gjorde at partiene fikk flere mandater enn hvis stemmene ble talt hver for seg.
Ved opptelling av stemmene i en valgkrets ble først alle listene telt opp for seg, og mandatene regnet ut. Deretter ble det foretatt en ny beregning, der partiene som hadde listeforbund sammen ble regnet under ett. Hvis sistnevnte beregning gav flere mandater enn førstnevnte ble denne lagt til grunn for den endelige mandatfordelingen.
[1]
Partier som hadde inngatt listeforbund matte indikere dette pa stemmesedlene sine. Enkeltvelgere kunne reservere seg mot at deres stemme ble talt med til fordel for samarbeidspartnerne i listeforbundet ved a stryke denne erklæringen fra stemmeseddelen sin. Dette skjedde ikke ofte, men fungerte som en slags ≪sikkerhetsventil≫ for velgerne.
[1]
[2]
Listeforbund ble innført før
stortingsvalget 1930
. Ordningen kom pa grunn av
Arbeiderpartiets
fremgang, da valgordningen med bruk av
d'Hondts metode
favoriserte de største partiene. Derfor sørget de ikke-sosialistiske partiene for a tillate listeforbund, for a prøve a hindre Arbeiderpartiet i a fa flertall. Arbeiderpartiet protesterte pa den nye ordningen, uten a na frem.
[2]
Ordningen med listeforbund varte til og med
stortingsvalget 1945
, men ble avviklet før
1949-valget
.
[2]
Et forsøk pa a fa gjeninnført listeforbund ble gjort i 1969, uten hell. Et nytt forsøk ble gjort i 1984, pa initiativ fra
Kristelig Folkeparti
og
Senterpartiet
. Denne gangen støttet
Høyre
og
Fremskrittspartiet
forslaget, som dermed fikk flertall i Stortinget. Det var derfor tillatt med listeforbund ved
stortingsvalget 1985
, og ordningen ble benyttet av de tre sentrumspartiene Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Det Liberale Folkepartiet
i flere fylker.
[1]
Partiene som fikk gjeninnført listeforbundet før valget i 1985 ønsket egentlig a fa innført
utjevningsmandater
. Dette krevde imidlertid grunnlovsendring og to tredels flertall, noe Arbeiderpartiet blokkerte. Innføring av listeforbund kunne derimot gjøres via a endre
valgloven
, noe som kun krevde simpelt flertall. Arbeiderpartiet var egentlig imot bade utjevningsmandater og listeforbund, siden de oppfattet disse tingene som verktøy ikke-sosialistisk side brukte til a opprettholde stortingsflertallet sitt. Etter harde debatter i Stortinget snudde Arbeiderpartiet, og endte med a godta utjevningsmandater da man reviderte valgordningen i 1988. Fra og med
stortingsvalget 1989
ble derfor ordningen med listeforbund avviklet igjen.
[2]