Liancourtøyene
, eller
Liancourtskjærene
(
koreansk
:
Dokdo
(獨島),
japansk
:
Takeshima
(竹島)), er en liten ubebodd øygruppe 215 km øst for
Koreahalvøya
, beliggende i
Japanhavet
. Administrativt er øygruppen en del av
fylket
Ulleung
i provinsen
Nord-Gyeongsang
i
Sør-Korea
. Fylket bestar av 44 øyer hvorav fire er bebodde. Liancourtøyene er ubebodd, men sørkoreansk kystvakt har siden
1954
vært stasjonert pa øyene.
Dokdo er et politisk omstridt omrade
[1]
tross sin beskjedne størrelse pa 187,450 m² fordelt pa 90 øyer holmer og skjær, hvorav 37 ligger over flomalet.
Japan
gjør krav pa omradet som klassifiseres som en del av
Okinoshima
i prefekturet
Shimane
. Arsaken til stridighetene kan være at omradet antas a være rikt pa naturressurser, ikke bare fiske, men ogsa
naturgass
.
[2]
Dokdo eller Tokto (獨島/獨島) betyr bokstavelig talt ≪den øde øya≫, mens Takeshima (竹島) betyr ≪bambusøya≫.
[3]
Det fransk-britiske navnet Liancourt Rocks
avledes
av navnet pa det franske
hvalskipet
Le Liancourt
som var nær ved a synke i møte med øyene i 1849.
[4]
Dette navnet er utstrakt brukt internasjonalt og av nøytrale kommentatorer gitt disputten rundt suverenitet over øyene. Bade det koreanske
[5]
og det japanske
[6]
navnet har variert over tid, og dette har kulminert i dagens politiske betente tema.
Sørkoreanske frimerker fra 1954 med bilde av Dokdo.
Panorama over Liancourtøyene, Østøya (med
fyrtarn
) mot venstre, Vestøya mot høyre.
Liancourtøyene ligger midt i en overlappende økonomisk sone.
Liancourtøyene ligger 37°14'45"N og 131°52'30"E, vel 49 nautiske mil fra den koreanske øya
Ulleung-do
og 86 nautiske mil fra de japanske
Okiøyene
. Øygruppen bestar av to store klippeøyer foruten mange sma. De to største øyene, kjent pa koreansk som Seodo (書道/西島, ≪Vestøya≫) og Dongdo (동도/東島, ≪Østøya≫), Otokojima (おとこじま/男島, ≪Mannøya≫) og Onnajima (おんなじま/女島, ≪Kvinneøya≫) pa japansk, reiser seg henholdsvis 174 og 100 meter i været og avstanden mellom dem er vel 200 meter.
Øyene er kjent for sitt rike fugleliv, mens plantelivet er heller beskjedent.
Øya beskrives av flere historiske kilder. I det 15. arhundre under det koreanske kongedømmet
Joseon
(1392?1910) ble øya kalt for
Usando
, mens dagens koreanske navn pa øya kommer fra et navnebytte i
1883
.
Inntil tidlig i det sjette arhundre ble bade Dokdo og Ulleungdo kalt for
Usan-guk
(≪Usan-landet≫). Koreanerne har sett pa klippen som koreansk siden ar
512
. At øya er koreansk bekreftes av flere skriftlige kilder, blant annet i bokverket
Samguksagi
(≪De tre kongedømmers historie≫) fra
1145
.
Den første japanske kilden som omtaler Dokdo er ≪Onshu shicho goki≫ (≪Hva som ble sett eller hørt om Onshu≫) publisert i
1667
. Her beskrives det at Dokdo og Ulleungdo er en del av territoriet tilhørende kongedømmet
Goryeo
(918-1392) og at øya
Okishima
er Japans nordvestligste grense. ≪The Sankoku setsujo chizu≫ (≪kart over de tre nasjoner≫) som ble laget av den japanske skolemester
Kohei Hayashi
i
1785
, viser Korea og Japan i to ulike farger. Her vises det tydelig at bade Dokdo og Ulleungdo er markert med samme farge som Koreahalvøya selv. Samtidige japanske militærkart viser det samme.
Den første militære trefning pa øya skal ha skjedd i
1592
da japanske sjøfolk gikk i land, men ble jaget pa sjøen igjen av koreanske marinefartøyer.
Japan
okkuperte Korea
i 1910 og holdt landet som lydrike fram til
15. august
1945
da de japanske styrker i Korea overgav seg, henholdsvis til
sovjetiske
styrker nord for den
38. breddegrad
og til
USA
sør for den samme. Som en del av betingelsene for overgivelse krevde de allierte at øyene ikke lenger skulle anses som en del av Japan.
Japan krevde eierskap til Dokdo
28. januar
1952
som en protest mot den nye grensedragningen mellom de to nasjonene etter andre verdenskrig. Japan mener fredsavtalen fra
1951
med USA apner for at Dokdo tilhører landet. Siden
1954
har den sørkoreanske marinen vært stasjonert pa Dokdo for a opprettholde Sør-Koreas eiendomsrett med blant annet et fyrtarn og landingsplass for helikopter.
Øyene har ikke bare en symbolsk verdi, men ogsa en økonomisk. Rike fiskefelter tilfaller den nasjonen som kontrollerer klippene i havet. Øyene ligger midt i et omrade der Sør-Korea og Japans 200 mils økonomiske soner overlapper hverandre. 12-mils sonen rundt Dokdo er derfor regnet som verdifull. Japanske fiskebater unngar imidlertid denne, men fisker ellers innenfor Sør-Koreas 200-mils sone der denne overlapper Japans.
19. april
2006 sendte Japan to havforskningsfartøy til øyene for a kartlegge naturressurser i omradet uten først a ha varslet de sørkoreanske myndighetene. Sør-Korea svarte med a sende 18 kystvaktfartøy til omradet og advarte Japan mot a gjennomføre sine planer. Den sørkoreanske utenriksminister
Ban Ki-moon
understreket at
Seoul
var forberedt pa et hvert scenario, noe som har fatt enkelte sørkoreanske kommentatorer til a spekulere i at den sørkoreanske marinen kunne komme til a anholde de to japanske skipene.
Mens Sør-Korea mener at Japan ma ha innhentet en koreansk tillatelse for at en undersøkelse skal kunne finne sted, mener en fra japansk side at dette ikke er nødvendig fordi undersøkelsen skjer i japansk farvann.
19. april rapporterte
The Korea Times
at en fra sørkoreansk side sa det japanske utspillet som et forsøk pa a bringe eiendomsretten til øyene til internasjonale domstoler.
20. april
avviste sørkoreanske myndigheter at saken hadde noe i en internasjonal domstol a gjøre. Japanske myndigheter har fortalt at de to fartøyene ikke vil na øyene i dag, men vil følge sin opprinnelige plan dersom det ikke kommer en diplomatisk løsning mellom de to nasjonene.