Leonard Bernstein
(født
25. august
1918
i
Lawrence
,
Massachusetts
, død
14. oktober
1990
i
New York City
,
New York
) var en
amerikansk
komponist
og
dirigent
.
Bernstein kom fra en
jødisk
familie fra
Rivne
i
Ukraina
. Han fikk opprinnelig fornavnet Louis, etter at bestemoren hadde insistert pa dette navnet. Foreldrene kalte ham imidlertid hele tiden Leonard og de endret offisielt navnet til dette da han var 15 ar gammel. Faren Sam, som var forretningsmann, var i utgangspunktet ikke sa begeistret for sønnens musikalske ambisjoner, men tok ham allikevel med pa konserter. Etter a ha hørt pianomusikk i tidlig alder, var Bernstein svært fascinert og tiltrukket av dette. Han fikk utdannelse ved The Boston Latin School i
piano
og
latin
i
1934
, han begynte deretter ved
Harvard University
hvor han studerte musikk med
Walter Piston
. Deretter gikk han ved The Curtis Institute of Music og tok eksamen i dirigering i
1939
.
I 1940 deltok han for første gang ved Boston Symphony Orchestras sommerinstitutt,
Tanglewood
, og han kom til a være her i en rekke ar sammen med dirigenten og grunnleggeren
Sergej Koussevitskij
.
Bernsteins siste opptreden som dirigent skulle vise seg a være nettopp ved Tanglewood, hele 50 ar etter at han var her første gang.
Som ung mann i New York, levde Bernstein for sin tid ganske apent som
homofil
, men etter en ganske stormfullt og intenst forhold, giftet han seg
9. september
1951
med den
chilenske
skuespilleren
Felicia Montealegre Cohn
. De fikk barna Jamie (1952), Alexander (1955) og Nina (1962).
Det ble hevdet at ekteskapet skal ha vært motivert ønsket om a unnga sladder og berolige den konservative styret for Boston Symphony Orchestra da Bernstein søkte en sa fremtredende plass som dirigent. Men Bernstein skal ha hatt et oppriktig, hengivent og harmonisk forhold til sin ektefelle og forble gift med henne sa lenge hun levde. Ikke desto mindre hadde han en del diskrete utenomekteskapelige forbindelser og bodde en periode hos vennen Tom Cothran, men han flyttet tilbake til ektefellen da hun fikk
lungekreft
og bodde hos henne helt til hun døde.
Kort tid etter at Bernstein hadde blitt ansatt som assisterende dirigent ved
New York Philharmonic Orchestra
, matte han debutere
14. november
1943
pa meget kort varsel og uten noen øvelse med orkesteret, da dirigenten
Bruno Walter
bratt ble syk med
influensa
. Bernstein ble en øyeblikkelig suksess og populær blant publikum og musikere. Hans berømmelse kom raskt, særlig fordi debutkonserten ogsa ble sendt pa radio over hele USA.
Solisten var
Joseph Schuster
, som spilte
Richard Strauss
'
Don Quixote
, et stykke Bernstein aldri hadde dirigert tidligere, med Bruno Walter gikk igjennom og coached ham i forkant av konserten. Konserten forefinnes pa CD.
I
1958
begynte han som musikalsk leder (≪Music Director≫) for New York Philharmonic og var i denne jobben fram til
1969
. I
1966
hadde han sin debut ved
Wiener Staatsoper
, hvor han dirigerte
Dietrich Fischer-Dieskau
i
Giuseppe Verdis
Falstaff
.
Bernstein har hatt en rekke engasjementer som dirigent, og ble særlig verdsatt av musikerne i
Wiener Philharmoniker
,
London Symphony Orchestra
og
Israels filharmoniske orkester
.
Bernstein er ansett som en av de mest sentrale dirigenter, særlig av arbeider av vennen
Aaron Copland
,
Gustav Mahler
Johannes Brahms
,
Dmitrij Sjostakovitsj
,
George Gershwin
(særlig
Rhapsody in Blue
og
An American in Paris
).
Det oppsto en stor kontrovers da Bernstein før en konsert med New York Philharmonic Orchestr
6. april
1962
i
Carnegie Hall
i New York tok offentlig avstand fra den tolkningen
Glenn Gould
skulle framføre av
Johannes Brahms
'
Pianokonsert nr. 1
.
Hans siste opptreden som dirigent var ved Tanglewood den
19. august
1990
, med Boston Symphony Orchestra som spilte
Benjamin Brittens
Four Sea Interludes
og
Ludwig van Beethovens
Symfoni nr. 7 i A-dur
.
Et av Bernsteins mest kjente verk er musikken til
musikalen
West Side Story
, men han har en stor og bred produksjon, som musikalen
On the Town
,
operetten
Candide
,
operaen
Trouble in Tahiti
, sangsyklusen
I hate Music
, filmmusikken i
Storbyhavnen
og tre symfonier. For lydsporet i
Storbyhavnen
ble Bernstein nominert til
Oscar for beste drama- eller komediemusikk
.
[13]
Filmmusikken ble ogsa karet til
tidenes 22. beste filmlydspor fra USA
av
det amerikanske filminstituttet
.
[14]
Blant komponistens viktigste verk er:
- Fancy Free
(ballett), 1944
- On the Town
(musikal), 1944
- Facsimile
(ballett), 1946
- Peter Pan
(sanger), 1950
- Trouble in Tahiti
(opera i en akt), 1952
- Wonderful Town
(musikal), 1953
- Storbyhavnen
(
filmmusikk
), 1954
- The Lark
(musikkstykker), 1955
- Candide
(operette), 1956 (nye libretto i 1973, operetten revidert i 1989)
- West Side Story
(musikal), 1957
- Christopher Fry/The Firstborn (musikkstykker), 1958
- Mass
(teaterstykker for sangere, musikere og dansere), 1971
- Dybbuk
(ballett), 1974
- 1600 Pennsylvania Avenue
, (musikal) 1976
- A Quiet Place
(opera i to akter), 1983
- The Race to Urga
(musikal), 1987
- Symfoni nr 1
,
Jeremiah
, 1942
- Fancy Free
og
Three Dance Variations fra ≪Fancy Free≫
, uroppført 1946
- Three Dance Episodes fra ≪On the Town≫
, uroppført 1947
- Symphony nr 2
,
The Age of Anxiety
, (etter
W. H. Auden
) for piano og orkester, 1949 (revidert i 1965)
- Serenade
(etter Platons ≪Symposium≫) for solofiolin, strengeinstrumenter, harpe og slagverk, 1954
- Prelude, Fugue and Riffs
for soloklarinett og jazzensemble, 1949
- Symphonic Suite fra On the Waterfront
, 1955
- Symphonic Dances fra West Side Story
, 1961
- Symphoni nr. 3
,
Kaddisj
for orkester, blandet kor, guttekor, taler og sopransolo, 1963 (revidert i 1977)
- Dybbuk
, Suites No. 1 og 2 for orkester, konsert premierer 1975
- Songfest: A Cycle of American Poems for seks sangere og orkester
, 1977
- Three Meditations fra ≪Mass≫
for cello og orkester, 1977
- Slava!: A Political Overture for orkester, 1977
- Divertimento for Orchestra
, 1980
- Halil
,
nokturne
for solofløyte, pikkolofløyte, altfløyte, slagverk, harpe og strengeinstrumenter, 1981
- Concerto for Orchestra
, 1989 (opprinnelig
Jubilee Games
fra 1986, revidert i 1989)
- Hashkiveinu
for solotenor, blandet kor og orgel, 1945
- Missa Brevis
for blandet kor og kontratenor solo, med slagverk, 1988
- Chichester Psalms
for guttesopran (eller kontratenor), blandet kor, orgel, harpe og slagverk, 1965
- Sonate for klarinett og piano, 1939
- Brass Music, 1959
- Dansesuite, 1988
- I Hate Music: A cycle of Five Kids Songs for Soprano and Piano
, 1943
- La Bonne Cuisine: Four Recipes for Voice and Piano
, 1948
- Arias and Barcarolles
for Mezzo-Soprano, Baritone and Piano four-hands, 1988
- A Song Album
, 1988
- ^
a
b
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 26. april 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Autorites BnF
,
data.bnf.fr
, besøkt 10. oktober 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Archive of Fine Arts
,
cs.isabart.org
, abART person-ID
15860
, besøkt 1. april 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
Archivio Storico Ricordi
, Archivio Storico Ricordi person-ID
12936
, besøkt 3. desember 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Archivio Storico Ricordi
, Archivio Storico Ricordi person-ID
12936
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Store sovjetiske encyklopedi (1969?1978)
, avsnitt, vers eller paragraf
Бернстайн Леонард
, besøkt 28. september 2015
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Gemeinsame Normdatei
, besøkt 31. desember 2014
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
≪
The True Story of ‘Maestro’ and Leonard Bernstein’s Complicated Marriage
≫
, verkets sprak
engelsk
, utgitt 20. desember 2023
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Genealogics
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.praemiumimperiale.org
, besøkt 19. mars 2022
[Hentet fra Wikidata]
- ^
brahms-sh.de
[Hentet fra Wikidata]
- ^
www.evs-musikstiftung.ch
[Hentet fra Wikidata]
- ^
≪The 27th Academy Awards (1955) Nominees and Winners≫
. Academy of Motion Picture Arts and Sciences (AMPAS)
. Besøkt 2. oktober 2016
.
- ^
≪AFI's 100 YEARS OF FILM SCORES≫
(PDF)
.
Det amerikanske filminstituttet
. Arkivert fra
originalen
(PDF)
3. august 2016
. Besøkt 16. juni 2017
.