Lentikulært trykk

Lentikulært trykk eller lentikulær utskrift er en teknikk for a trykke og plastbelegge en type bilder som forandrer seg nar de sees fra ulike vinkler.

Et lentikulært bilde bestar av flere motiver som er oppdelt i smale, loddrette striper og satt sammen vekselvis. Det sammensatte bildet blir dekket med en gjennomsiktig, tynn og riflete plastplate av lentikulære (linseformede) riller. Linselaget viser ulike deler av det sammenmonterte bildet nar det betraktes fra forskjellige synsvinkler.

Et lentikulært bilde kan gi inntrykk av romlig dybde og bevegelse i motivet, og ≪linsetrykk≫ og ≪vippebilder≫ brukes blant annet pa postkort med 3D-bilder .

Pa engelsk kalles metoden lenticular printing , og adjektivet ≪lentikulær≫ brukes om noe ≪som gjelder eller er formet som en liten linse ≫. ^[1]

Teknikk og bruk [ rediger | rediger kilde ]

Teknikken med lentikulære trykk ble vanlig pa 1940-tallet. ^{[
trenger referanse
]} Bildene har særlig blitt brukt til effektmakeri pa postkort, gratulasjonskort , moroartikler, suvenirer , i barnebøker og reklame.

Bildene har pa engelsk blitt kalt flicker pictures (≪flimrebilder≫) eller wiggle pictures (≪vrikkebilder≫), pa norsk vippebilder, 3D-bilder og annet.

Teknikk [ rediger | rediger kilde ]

Lentikulære bilder bestar av to eller flere motiver som er delt opp i loddrette striper som er plassert systematisk vekselvis om hverandre pa samme plane bildeflate. Hele bildet blir deretter dekket med en tynn, gjennomsiktig plastplate som har en overflate av loddrette riller formet som optiske linser . Pa grunn av linsesjiktet sees bare ett av bildemotivene av gangen, og bildet skifter nar betrakteren flytter seg. En kan trykke rett pa baksida av plastlaget eller skrive ut pa et papir som blir laminert fast. Et lentikulært bilde bestar av 2-12 enkeltmotiver eller delbilder ^[2] og krever vanligvis minst 4-5 slike for a gi god dybdeeffekt i et foto. Bearbeiding og oppsplitting av fotoopptakene gjøres ved hjelp av digitale bilderedigeringsprogrammer.

Linsetrykk-teknikken brukes ofte til a lage stereogram som ikke krever 3D-briller , stereoskop (betrakter) eller annet ekstrautstyr; dersom det lentikulære trykket bestar av en serie fotografier av samme motiv tatt med litt ulik vinkel slik at øynene oppfatter hvert sitt bilde, oppstar en dybdeillusjon .

Bildevirkninger [ rediger | rediger kilde ]

Lentikulære bilder kan i hovedsak oppleves enten som bevegelige eller tredimensjonelle. De visuelle virkningene er:

3D-virkning , nar en viser bilder som gjengir forskjellen i synsvinkel mellom høyre og venstre øye
Vippe-virkning, nar en skifter mellom flere bilder
Animasjon , nar en skifter mellom bilder av bevegelse eller forandring i en sammenhengende rekkefølge
Morfing , en animasjon eller overgang mellom to bilder
Zooming , animasjon med bilder i økende eller minskende forstørrelse
En blanding av effektene over

Liknende teknikker [ rediger | rediger kilde ]

Lentikulære linser i form av tette rader med sylindriske forstørrelsesglass som er støpt i et plastsubstrat for a vise ulike bilder fra ulike vinkler, brukes ogsa for a gi inntrykk av dybdesyn i ≪brillefrie≫ 3D-skjermer . Slike autostereoskopiske, lentikulære bildeskjermer kan være LCD-skjermer pa spillapparater. En kan ogsa bruke en skjermoverflate med smale, parallelle spalter istedenfor linsestruktur.

Noe av den samme bildeeffekten kan oppnas uten bruk av plastsjikt, men med en bretteteknikk. Slike brettebilder har ≪trekkspillform≫ med smale, loddrette bretter der to motiver er gjengitt pa hver side av brettene. Brettebildet kan derfor vise to forskjellige motiver nar en betrakter det fra enten høyre eller venstre.

Lentikulært trykk ma ikke forveksles med hologram , tredimensjonale fotografier som lages pa helt andre mater.

Man kan ogsa bruke en gjennomsiktig plastplate med lentikulære riller som et slags ≪ usynlighetsskjold ≫ for a skjule gjenstander eller personer som star foran en mer eller mindre ensartet bakgrunn og blir betraktet fra en bestemt vinkel. ^[3]