Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kvalitetsutvalget
, fullt navn
Utvalget for kvalitet i grunnopplæringen
, ble nedsatt av
Stortinget
den
4. desember
2001
. Utvalgets mandat var a ≪vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen≫. (Med ≪grunnopplæring≫ forstas her grunnleggende opplæring i
grunnskolen
.) Leder av utvalget var
Astrid Søgnen
, tidligere statssekretær for (
Ap
), og daværende styreleder i
Læringssenteret, nasjonalt kompetansesenter for utdanningssektoren i Norge
. Utvalget er derfor ogsa kalt
Søgnenutvalget
.
Utvalget leverte en delinnstilling om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
14. juni
2002
. Som hovedtiltak foreslo denne innstillingen innføring av arlige
nasjonale prøver
av grunnskoleelevenes basiskunnskaper samt innføring av en ≪kvalitetsportal≫. Kvalitetspotralen var tenkt som et nettsted for presentasjon av resultatene fra den arlige kvalitetsmalingen. Forslaget om nasjonale prøver fikk tilslutning fra Stortinget og ble iverksatt fra og med varen
2004
.
Utvalgets hovedinnstilling ble levert
5. juni
2003
. Innstillingens hovedinnretting presenteres i innledningen som følgende foreslatte ≪gjennomgaende grep≫:
- Forsterket
tilpasset opplæring
for alle gjennom organisatorisk tilrettelegging, differensiering og kvalitetssikringssystemer.
- Gjennomgaende og modulbaserte læreplaner for hele grunnopplæringen.
- Basiskompetanse som er gjennomgaende i alle læreplaner pa alle trinn og niva.
- Gjennomgaende satsing pa realfag og sprakfag.
- Bortfall av avgangsprøven i grunnskolen som overgangsmarkør mellom grunnskolen og videregaende opplæring.
- Nasjonale prøver og mappe som gjennomgaende vurderingsverktøy.
- Nytt karaktersystem med karakterskalaen A-F erstatter dagens karaktersystem.
- Tettere kobling mellom ungdomstrinnet og videregaende opplæring, bade i form av programfag og valg av moduler fra videregaende opplæring pa ungdomstrinnet.
- Tettere kobling mellom grunnopplæringen og høyere utdanning ved at elever i videregaende skole kan ta fag i høyere utdanning mens de er elever.
- Fylkeskommunen far ansvaret for yrkesveiledningen pa ungdomstrinnet.
- Arbeidslivets plass i opplæringen styrkes og gjøres mer forpliktende og gjennomgaende.
- Begrepet livsvid læring tas i bruk pa ungdomstrinnet og i videregaende opplæring.
- Kompetanseutvikling for lærere pa alle niva i fag som matematikk, norsk og engelsk med tilhørende fagdidaktikk.
- Gjennomgaende satsing pa IKT.
- Gjennomgaende satsing pa ledelse.
- Barnehagene far tettere tilknytning til grunnopplæringen gjennom rammeplanen og ved politisk og administrativ tilhørighet i Utdannings- og forskningsdepartementet.
Autoritetsdata