한국   대만   중국   일본 
Kvalitetsutvalget ? Wikipedia Hopp til innhold

Kvalitetsutvalget

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kvalitetsutvalget , fullt navn Utvalget for kvalitet i grunnopplæringen , ble nedsatt av Stortinget den 4. desember 2001 . Utvalgets mandat var a ≪vurdere innhold, kvalitet og organisering av grunnopplæringen≫. (Med ≪grunnopplæring≫ forstas her grunnleggende opplæring i grunnskolen .) Leder av utvalget var Astrid Søgnen , tidligere statssekretær for ( Ap ), og daværende styreleder i Læringssenteret, nasjonalt kompetansesenter for utdanningssektoren i Norge . Utvalget er derfor ogsa kalt Søgnenutvalget .

Utvalget leverte en delinnstilling om kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i grunnopplæringen 14. juni 2002 . Som hovedtiltak foreslo denne innstillingen innføring av arlige nasjonale prøver av grunnskoleelevenes basiskunnskaper samt innføring av en ≪kvalitetsportal≫. Kvalitetspotralen var tenkt som et nettsted for presentasjon av resultatene fra den arlige kvalitetsmalingen. Forslaget om nasjonale prøver fikk tilslutning fra Stortinget og ble iverksatt fra og med varen 2004 .

Utvalgets hovedinnstilling ble levert 5. juni 2003 . Innstillingens hovedinnretting presenteres i innledningen som følgende foreslatte ≪gjennomgaende grep≫:

  • Forsterket tilpasset opplæring for alle gjennom organisatorisk tilrettelegging, differensiering og kvalitetssikringssystemer.
  • Gjennomgaende og modulbaserte læreplaner for hele grunnopplæringen.
  • Basiskompetanse som er gjennomgaende i alle læreplaner pa alle trinn og niva.
  • Gjennomgaende satsing pa realfag og sprakfag.
  • Bortfall av avgangsprøven i grunnskolen som overgangsmarkør mellom grunnskolen og videregaende opplæring.
  • Nasjonale prøver og mappe som gjennomgaende vurderingsverktøy.
  • Nytt karaktersystem med karakterskalaen A-F erstatter dagens karaktersystem.
  • Tettere kobling mellom ungdomstrinnet og videregaende opplæring, bade i form av programfag og valg av moduler fra videregaende opplæring pa ungdomstrinnet.
  • Tettere kobling mellom grunnopplæringen og høyere utdanning ved at elever i videregaende skole kan ta fag i høyere utdanning mens de er elever.
  • Fylkeskommunen far ansvaret for yrkesveiledningen pa ungdomstrinnet.
  • Arbeidslivets plass i opplæringen styrkes og gjøres mer forpliktende og gjennomgaende.
  • Begrepet livsvid læring tas i bruk pa ungdomstrinnet og i videregaende opplæring.
  • Kompetanseutvikling for lærere pa alle niva i fag som matematikk, norsk og engelsk med tilhørende fagdidaktikk.
  • Gjennomgaende satsing pa IKT.
  • Gjennomgaende satsing pa ledelse.
  • Barnehagene far tettere tilknytning til grunnopplæringen gjennom rammeplanen og ved politisk og administrativ tilhørighet i Utdannings- og forskningsdepartementet.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Autoritetsdata