Ksenia av Russland
(født 25. mars
jul.
/
6. april
1875
greg.
, død
20. april
1960
) var en
storfyrstinne
et medlem av den russiske kongefamilien; eldste datter av tsar
Aleksander III av Russland
og tsarina
Maria Feodorovna
. Hun var søsteren til tsar
Nikolaj II
, storfyrst
Mikhail
, storfyrst
Georg
, storfyrstinne
Olga
og
Aleksander
, som døde som barn. Hun giftet seg med storfyrst
Aleksander Mikhajlovitsj av Russland
, og fikk sju barn med ham.
Ksenia ble født i 1875 som fjerde barn og eldste datter av den daværende tronfølger storfyrst Aleksander og Dagmar og Danmark. Hennes farfar var den regjerende keiser
Aleksander II av Russland
, og hennes morfar var kong
Christian IX av Danmark
.
Ksenia hadde to eldre overlevende brødre, den senere
Nikolaj II av Russland
og storfyrst
Georg Aleksandrovitsj av Russland
. Senere ble enda en bror født, storfyrst
Mikhail Aleksandrovitsj av Russland
og endelig en lillesøster
Olga Aleksandrovna
.
Ksenia tilhørte den russiske keiserfamilie, Romanov, som foruten hennes nærmeste slektninger ogsa hadde flere sidelinjer, heriblant
Mikhailovitsji
-grenen til vilken hennes senere mann, storfyrst
Aleksander Mikhailovitsj av Russland
hørte.
Ksenia vokste opp i en spent politisk atmosfære. Hennes bestefar ble myrdet i 1881, og hun og hennes familie levde deretter av sikkerhetsgrunner i
Gattsjinapalasset
utenfor St. Petersburg.
Ksenia ble som sine søsken undervist av privatlærere. Det ble lagt vekt pa fremmedsprak, særlig
engelsk
,
fransk
og
tysk
. Dessuten lærte Ksenia blant annet a lage mat, og sy tøy, og likte ridning og svømming og tegning, et talent hun delte med sin mor. Som barn var hun meget sjenert og ellers ble hun betraktet som en villkatt.
Et fast rituale i Ksenias barndom og ungdom var besøkene pa
Fredensborg slott
i Danmark hos besteforeldrene Christian IX og dronning
Louise av Hessen
. Her møtte hun ogsa sin besteveninne og senere svigerinne, prinsesse
Maria av Hellas
.
Den danske
komponist
Valdemar Vater
komponerte et stykke musikk til hennes ære, kalt
Xenia Polka mazurka
.
I
1894
ble Ksenia gift med sin fars fetter, storfyrst Aleksander Mikhailovitsj. De hadde kjent hverandre siden barndommen og forholdet udviklet seg til kjærlighet. Ksenias foreldre var i første omgang imot forbindelsen, da de fant Ksnia for ung og tvilte pa Aleksanders egenskaper. Dagmar fant ham arrogant og uhøflig. Etter noe tid gikk Aleksanders far, storfyrst
Mikhail Nikolajevitsj av Russland
, som var avholdt av Dagmar, i forbønn for paret og de fikk deres tillatelse.
Bryllupet stod i august i
Peterhof
, og bryllupsreisen gikk til
Krim
, hvor paret fikk godset
Ai-Todor
, som ble parets foretrukne sommerresidens.
Senere pa aret døde Ksenias far, keiser Aleksander, og Ksenias bryllup var en av de siste lykkelige begivenheter for faren.
Ksenia og Aleksander fikk et palass i St. Petersburg. I starten hadde de et lykkelig ekteskap, men med tiden gled paret fra hverandre og begge hadde affærer ved siden av. Paret ble imidlertid ikke separert, men levde en stor del av tiden adskilt.
Ksenia ble meget aktiv innenfor velgjørenhet. Hun var blant meget annet protektrice for en organisasjon som hjalp fattige barn, og hun støttet hospitaler som behandlet pasienter for
tuberkulose
. Likeledes var hun medlem av
Kvinnenes Patriotiske Forening
, og hun var protektor for
Xenia-instituttet
, en
kostskole
for piker.
Til tross for hennes sjenerthet fulgte hun sin mors eksempel og deltog i sosiale og representive gjøremal. Hun holdt seg utenfor politikk i brorens regjeringstid.
Ksenia hadde et godt forhold til sin svigerinne, keiserinne
Aleksandra Feodorovna
, men etter hvert som keiserinnen fødte døtre og Ksenia sønner ble forholdet anstrengt.
I
1914
utbrøt
første verdenskrig
. Ksenia kastet seg over velgjørenhetsarbeid. Hun apnet sitt eget hospital, og hun utstyrte hele hospitalstog som ble sendt til fronten. I takt med krigen steg de politiske uroligheter, og Ksenia forsøkte sammen med sin mor at fa broren, Nikolaj II, til a endre kurs, men forgjeves.
Ksenia var i St. Petersburg da
den russiske revolusjon
brøt ut, men forlot byen etter sin brors
abdikasjon
i mars 1917. Ksenia reiste etterhvert til Ai-Todor pa Krim, hvortil ogsa andre familiemedlemmer fulgte, heriblant hennes mann og barn, keiserinne Dagmar og søsteren Olga.
Pa Krim blev Ksenia vitne til
bolsjevikenes
maktovertagelse, og senere nyheten om mordet pa hennes to brødre og andre slektninger. Under oppholdet pa Krim ble hun og familien utsatt for flere husundersøkelser og de var ofte i overhengende livsfare.
I
1919
forlot hun sammen med sin mor Russland for alltid, og slo seg etterhvert ned i England.
I England levde Ksenia alene. Hendes mann bodde i Frankrike. Hun fikk av sin fetter, kong
George V av Storbritannia
, lov til a bo i noen av kongefamiliens eiendommer, og han gav henne ogsa en pensjon. Hennes mor døde i 1928 og det innbrakte Ksenia en del penger fra salget av morens bolig
Hvidøre
, og fra hennes smykker.
Ksenia døde i 1960 og ble etterfølgende begravd med sin mann, som var død i 1933, i Frankrike.
Aleksander og Ksenia fikk syv barn. Ingen av barna inngikk standsmessige ekteskap.
- Irina Aleksandrovna (1895?1970) gift med fyrst Feliks Jussopov
- Andrej Aleksandrovitsj (1897?1981) gift med donna Elisabetha Ruffo (1886?1940)
- Feodor Aleksandrovitsj (1898?1968) gift med prinsesse Irina Paley (1903-1990) (skilt 1936)
- Nikita Aleksandrovitsj (1900?1974) gift med Maria Vorontzova-Dashkova (1903-1997)
- Dmitri Aleksandrovitsj (1901?1980)
- Rostislav Aleksandrovitsj (1902?1978)
- Vasilij Aleksandrovitj (1907?1989)
- ^
Q20990974
[Hentet fra Wikidata]
- ^
ESBE / Alexander III
[Hentet fra Wikidata]
- Aleksander av Russland
:
Einst war ich Großfurst
, Paul List Verlag, Leipzig, 1932, Lizenzausgabe Weltbild Verlag, Augsburg, 2000,
ISBN 3-8289-6816-3
- V.I. Fedortsjenko: Императорский Дом: выдающиеся сановники, Olma-Press, 2003, Bind 2, s 593
- Je.V. Ptsjelov og A.N. Bokhanov:
Genealogie der Romanows 1613?2001
(Генеалогия Романовых 1613-2001), Exlibris-Press, 2001, s 81