Kristusordenen
(portugisisk:
Ordem de Cristo
eller
Ordem Militar de Cristo
) er en
portugisisk
orden
. Den ble etablert i
1319
av
pave
Johannes XXII
etter initiativ fra kong
Denis I av Portugal
.
Kristusordenen
spilte en viktig rolle i portugisisk historie, ikke minst gjennom deltagelse i de store sjøreisene. Ordenen ble reorganisert i 1789, avskaffet 1910 og gjeninnført i Portugal i 1918. Den er i dag en portugisisk fortjenstorden og er landets nest fornemste orden. Den tildeles bade portugisiske borgere og utlendinger. Republikkens president er stormester for
Kristusordenen
.
Kristusordenen
skulle fylle tomrommet etter
Tempelridderordenen
og overtok dennes eiendommer i Portugal og
Algarve
. Den ble innstiftet med pavelig godkjennelse. Paven forbeholdt seg retten til ogsa a utnevne riddere til ordenen. Dette er bakgrunnen for at
Kristusordenen
finnes i en portugisisk og en pavelig utgave. Som ordenstegn ble antatt et rødt kors med utbøyde ender og belagt med et hvitt kors.
Kristusordenen
ble innrettet etter
Cistercienserordenens
regler.
Kristusordenen
hadde først sitt sete i borgen Castro Marim i Algarve, men flyttet i 1357 til byen
Tomar
, der Tempelridderordenen tidligere hadde sitt hovedkvarter i Portugal.
Da stormesteren døde i 1417 kom embetet inn under kongemakten. Kong Johan I. sikret stormesterembetet for sin sønn, best kjent som
Henrik Sjøfareren
. Henrik ble
Kristusordenens
guvernør og under hans ledelse fikk ordenen oppgaver i forbindelse med utforskningen av
Afrika
,
India
og
Amerika
. De store sjøreisene fant sted under
Kristusordenens
merke.
Fra 1821 til 1827 eksisterte
Kristusordenen
ogsa i
Brasil
, der Portugals konge hadde søkt tilflukt etter at Portugal var okkupert av
Frankrike
.
I 1789 ble
Kristusordenen
reformert og sekularisert. Da monarkiet ble avskaffet i 1910, ble Portugals ordener samtidig avskaffet. Sammen med andre historiske ordener,
Tarn- og sverdordenen
,
Santiago av sverdets orden
og
Avizordenen
, ble
Kristusordenen
gjenopprettet i 1918. Den er siden utdelt som en fortjenstorden. Den regnes som en av Portugals
gamle militærordener
, og er som sadan blant landets fornemste ordener.
Kristusordenen
rangerer etter
Tarn- og sverdordenen
, men foran
Avizordenen
.
Kristusordenen
er inndelt i fem klasser:
- Storkors (
Gra-Cruz
)
- Storoffiserer (
Grande-Oficial
)
- Kommandører (
Comendador
)
- Offiserer (
Oficial
)
- Ridder/dame (
Cavaleiro
/
Dama
)
Ordenstegnet for
Kristusordenen
bestar av et rødemaljert gull kors med utbøyde armer. Korset er belagt med et indre, hvitt kors. Størrelsen pa korset varierer etter grad. Ordensstjernen har asymmetriske straler, 22 i tallet. Den har en hvit midtmedaljong prydet med
Kristusordenen
kors. Midtmedaljongen er omgitt av en
laurbærkrans
i gull. Ordensstjernen er i sølv for kommandører, i gull for høyere grader. Ordensbandet er rødt.
Kristusordenen
kan tildeles portugisiske og utenlandske borgere for fortjenstfull innsats for Portugal, i høye politiske verve, i statstjenesten innenlands eller i utenrikstjenesten. Ordenen kan ogsa tildeles militære. Det er satt begrensninger pa antallet portugisiske medlemmer av de fire øverste gradene i
Kristusordenen
. Det kan maksimalt være 60 innehavere av storkors, 100 storoffiserer, 250 kommandører og 350 offiserer. Antallet riddere/damer er ikke begrenset.
En rekke nordmenn er tildelt
Kristusordenen
.
Dronning Sonja
er innehaver av storkors. Ogsa
kong Haakon
var innehaver av storkors. Andre som er tildelt storkors er
Fritz Wedel Jarlsberg
,
Birger Braadland
,
Ivar Lykke
,
Niels Christian Ditleff
og
Per Kleppe
. Andre norske innehavere av
Kristusordenen
er
Wilhelm Thorleif von Munthe af Morgenstierne
,
Ingvald Maryllus Emil Smith-Kielland
,
Joachim Grieg
og
Christian Fredrik Michelet
.
- Jose Vicente de Braganca: ≪Portugal≫ i Guy Stair Sainty og Rafal Heydel-Mankoo:
World Orders of Knighthood and Merit
, første bind, Buckingham: Burke's Peerage, 2006, s. 455?461.