Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger
, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a
verifisere
. Kildeløst materiale kan bli
fjernet
. Helt uten kilder.
(
10. okt. 2015
)
Krak des Chevaliers
er en borg i det nordlige
Syria
, ca. 60 km vest for byen Homs. Borgen ligger øverst pa en 650 meter høy as, og murene har en tykkelse pa opptil 8 meter. Det er syv vakttarn pa 8-10 meter i diameter, hvor det er mulig a fa et godt overblikk over den eneste veien mellom
Antiokia
og
Beirut
. Borgen har som et av fa steder i verden bevarte eksempler pa korsriddernes kunstneriske utfoldelser i form av
freskomalerier
.
Omradet har fra tidlige tider vært skueplass for mange konflikter mellom de tallrike folkeslagene som bodde i dette omradet eller som var interessert i a fa makten over omradet. Det ble derfor oppført mange festningsverk, men dessverre gikk alle til grunne igjen. Blant aktørene i omradet kan nevnes
romerne
,
bysantinerne
og
ummajjadene
, som alle satte sitt kulturelle preg pa omradet. Krak des Chevaliers ble opprinnelig bygget i
1031
til emiren av
Aleppo
, men under det første
korstog
i
1099
ble det erobret av
korsridderne
.
Omkring
1144
ble det gitt videre til
Johannitterordenen
, som etter a ha ombygget borgen brukte den som hovedkvarter. I forbindelse med ombygningen ble den ved tilføyelse av en yttermur til en konsentrisk borg, og borgen var den største pa kristne hender i
Midtøsten
. Det bodde 50-60 munker sammen med stormesteren samt opptil 2000 fotsoldater i borgen.
Omkring ar
1200
ble omradet rammet av flere
jordskjelv
, som ogsa gav en del skader pa borgen. Borgen ble forsøkt inntatt og beleiret av muslimske herskere flere ganger, men først i
1271
ble beboerne narret til a apne for
Baibars
, sultanen av
Kairo
. Borgen ble deretter benyttet som festningsverk til starten av det 19. arhundre, da den ble forlatt.
Da
Frankrike
etter
første verdenskrig
forvaltet
Folkeforbundets
mandat over omradet, ble det startet et rekonstruksjonsarbeid, og etter Syrias selvstendighet etter
andre verdenskrig
ble borgen statseiendom. Den star i dag pa
UNESCOs verdensarvsliste
sammen med
citadellet
Qal'at Salah El-Din
, som ligger langs veien et stykke nord for borgen.