Kostfiber

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Kostfiber er karbohydrater (med unntak av lignin , som er et kostfiber, men ikke karbohydrat) som ikke kan brytes ned av tarmens enzymer og som derfor nar tykktarmen uten a tilføre energi . [1] Mesteparten av kostfiberet vi far i oss kommer fra plantecellevegger i matvarene. [ trenger referanse ]

Fiber gir en metthetsfølelse og avhjelper tarmvirksomheten gjennom a binde væske. Dette er med pa a redusere risiko for forstoppelse og divertikler (utposninger i tarmveggen). Kostfiber er ogsa bra for peristaltikken .

Kostfiber finnes blant annet i hvetekli, hvetegroer, linfrø , psylliumfrø , korn og villris .

Vannoppløselig kostfiber finnes i frukt, bær, grønnsaker, havre , rug , linser, bønner og erter . Fersk hodekal inneholder, for eksempel 1,8 g kostfiber per 100 g. [2]

Et voksent menneskes daglige inntak av kostfiber bør ligge mellom 25 og 35 gram per dag eller 3 gram kostfiber for hver megajoule (MJ) energi (1 MJ = 238 kcal ). [3] Ifølge Nordic Nutrition Recommendations er maksimumsgrensen for kostfiberinntak 50g/dag. Høyere inntak kan hemme tarmens absorpsjon gjennom a binde næring og energi som følger med avføringen . [ trenger referanse ]

En undersøkelse har vist at, i en gruppe overvaket over lengre tid, de som spiste mer kostfiber hadde 20% lavere dødelighet enn de som spiste mindre kostfiber. [2]

Definisjoner [ rediger | rediger kilde ]

Kostfiber er definert av FAO og WHO i Codex Alimentarius med tanke pa merking av næringsmidler. Definisjonen omfatter polymere karbohydrat med ti eller flere monomere enheter som ikke spaltes ved hydrolyse av enzymer i den menneskelige tynntarm og som tilhører en av de følgende kategoriene: (1) Spiselige polymere karbohydrat som forekommer naturlig i maten som spises, (2) eller som utvinnes av plantebasert rastoff, (3) eller syntetisk framstilte polymere karbohydrat som har fatt pavist en helsefremmende virkning med støtte i allment aksepterte vitenskapelige beviser forelagt kompetente myndigheter. Definisjonen overlater til nasjonale myndigheter a velge om definisjonen skal omfatte karbohydrater med tre til ni monomere enheter. Nar kostfiber er utvunnet av planterastoff kan det dessuten omfatte lignin og/eller andre substanser forbundet med polysakkarider i planters cellevegger. [4]

Typer kostfiber [ rediger | rediger kilde ]

Det er 4 hovedtyper kostfiber [5] :

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Maria Hoven (26. januar 2014). ≪Does Fiber Contain Calories?≫ . Besøkt 7. mai 2015 .  
  2. ^ a b ≪Study: More fiber intake markedly lowers all-cause mortality risk≫ . The Asahi Shimbun (engelsk) . Besøkt 24. mars 2020 .  
  3. ^ Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. [ død lenke ] 4. utgave. Nordisk ministerrad. ISBN 92-893-1062-6 .
  4. ^ ≪Codex Alimentarius, Guidelines on Nutrition Labelling.≫ Åpent tilgjengelig (PDF) (engelsk) . FAO og WHO .  
  5. ^ Nordic Nutrition Recommendations 2004. Integrating nutrition and physical activity. [ død lenke ] 4. utgave. Nordisk ministerrad. ISBN 92-893-1062-6 .

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kostfiber&oldid=21399100 ≫