Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger
, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a
verifisere
. Kildeløst materiale kan bli
fjernet
. Helt uten kilder.
(
10. okt. 2015
)
Korporativisme
(fra det
latin
corpus
, ≪legeme≫, i overført betydning ≪
organisasjon
≫) betydde opprinnelig et system der de politiske organene ble sammensatt av utsendinger fra organisasjoner, laug, yrkesgrupper og næringsveier i stedet for valg ved alminnelig
stemmerett
. Historisk kan begrepet føres tilbake til bade stenderstaten og de yrkes- og næringsorganisasjonene som kjøpmenn og handverkere etablerte fra 1100-tallet av.
Det er to hovedformer for korporativisme, kalt statskorporativisme og samfunnskorporativisme, den ene er
totalitær
, den andre mer
demokratisk
og der korporativismen supplerer, snarere enn erstatter demokratiske valg.
Denne første formen ble brukt i det
fascistiske
Italia
. Det var et diktatorisk styringssystem der de korporative institusjonenes viktigste oppgave var a disiplinere medlemsmassene, særlig innen
fagbevegelsen
og arbeidslivets organisasjoner. Staten skulle selv være en stram korporasjon, med vekt pa enhet, disiplin og samarbeid. Det var først og fremst en styringsmodell for
tysk
og
italiensk
fascisme i
mellomkrigstiden
, men er ogsa kjent fra
søramerikanske
land i perioder etter
andre verdenskrig
. Den historiske koblingen til fascismen gjorde at korporatismebegrepet lenge var politisk belastet og vanskelig kunne brukes i andre sammenhenger.
Pa 1970-tallet fikk korporativismebegrepet ny utbredelse, men na knyttet til en mer
liberal
og
pluralistisk
variant. Den liberale korporativismen betyr at et mangfold av interesseorganisasjoner deltar pa ulike plan i offentlige rad og vedtaksorganer. Denne formen er ikke opprettet gjennom autoritært eller totalitært dekret, men er snarere vokst fram gjennom frivillig deltagelse, gjennom krav nedenfra eller invitasjon ovenfra.
Myndighetenes framstøt for a trekke organisasjonene inn i beslutningene kan sammenfattes under følgende grunnmotiver:
- Utvide kunnskapsgrunnlaget for offentlig politikk
- Gi statsinngrep legitimitet ved at de berørte partene gjøres medansvarlige
- Bringe sosiale spenninger under kontroll
- Delegere arbeidsoppgaver til eksterne organer etter hvert som staten utvider sitt arbeidsomrade
De
skandinaviske land
, altsa
Norge
,
Sverige
og
Danmark
, samt det mellomeuropeiske landet
Østerrike
, har ofte blitt trukket fram som land der korporative innslag i statsforvaltningen er særlig framtredende. Arsaker til korporativisme finner man først og fremst i
statsvitenskapelig
litteratur.