Denne artikkelen mangler kildehenvisninger , og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a verifisere . Kildeløst materiale kan bli fjernet . Helt uten kilder. ( 10. okt. 2015 )

Korporal (gjennom fransk , fra italiensk ≪fører≫, av capo ≪hode≫) er en militær grad for ansatte eller underoffiserer. I Romerriket ble de kalt dekurion .

Amerikas forente stater [ rediger | rediger kilde ]

Forholdene i den amerikanske hæren, United States Army , avviker noe fra landets marineinfanteri, United States Marine Corps . Generelt sett er det et skille mellom commissioned -offiserer pa den ene side og underoffiserer og menige pa den annen side. Mens offiserene som i stor grad skal ha en bachelor-grad er administrative ledere, er det underoffiserene som soldatene i det daglige forholder seg til og som driver opplæring.

Verving som menig (med mulighet til a na de høyeste underoffisersgrader) er for en periode som er valgfri fra to til seks ar (i tillegg ma man forplikte seg til a sta i inaktiv reserve inntil perioden er totalt atte ar), med større bonus jo lengre vervingsperioden er. Etter verving vil en amerikansk rekrutt gjennomga ≪grunnleggende kamptrening≫ (9 uker) og deretter ≪avansert individuell trening≫ (varierende lengde avhengig av vapen/troppeart) før han/hun overføres som menig ( Private ) til en stridende avdeling, gar inn i en tjenestestilling der og fortsetter treningen der. I kampvapnene ( infanteri , kavaleri og feltartilleri ) er BCT og AIT slatt sammen til One Station Unit Training (OSUT) som varer 14-16 uker.

De ferskeste soldatene i en stridende avdeling har altsa 3 ½ til 4 maneders militærtjeneste bak seg, og det er de som er for eksempel geværmenn eller vognførere pa stridsvogn. En Private far automatisk forfremmelse til visekorporal ( Private First Class ) etter 12 maneders tjeneste, men dyktige soldater kan bli "Private First Class" 6 maneder etter verving. En "Private First Class" har samme type tjenestestillinger som "Private", men med høyere lønn.

Videre gis det automatisk forfremmelse til Specialist etter 26 maneders total tjenestetid, men de dyktigste kan fa denne graden etter 18 maneder. Typiske tjenestestillinger for en "Specialist" er MG-1-er og lader pa stridsvogn. Det store flertallet av soldater som kun blir i hæren i en vervingsperiode har graden "Specialist" nar de slutter. Korporal (Corporal) er samme grad som "specialist", men brukes kun hvis man leder en avdeling, f.eks som lagfører/nestlagfører. I dag brukes den sjelden, da slike stillinger normalt innehas av neste trinn pa stigen, sersjant (Sergeant). Grader over "Specialist" er underoffisersgrader, og for a utdanne underoffiserer har US Army et stort system av kortere kurser som til sammen kalles NCO Academy. Videre kreves det at man oppnar forlenget vervingskontrakt.

Australia [ rediger | rediger kilde ]

I den australske hæren er korporal en grad mellom visekorporal ( lance-corporal ) og sersjant ( sergeant ). En korporal er gjerne lagfører og har kontroll over 10–14 menige . Han kan ogsa ha en assistent, gjerne en visekorporal. I artilleriavdelinger benyttes henholdsvis bombardier (≪bombekaster≫) og lance-bombardier tilsvarende.

Canada [ rediger | rediger kilde ]

I de canadiske styrkene er korporal en grad for ferdig opplærte soldater; graden menig benyttes for soldater som ikke har fullført opplæringen eller har nok tjenestetid. Innen de fleste tjenestefelt kreves det at man gjennomfører en opplæringspakke, bestar et kurs og fullfører fire ars tjeneste som menig før man forfremmes til korporal.

Irland [ rediger | rediger kilde ]

I det irske forsvaret er korporal den laveste underoffisersgraden. Gradsmerket er to bølgete striper. En vanlig oppgave for en infanterikorporal er a ha kommando over et lag som lagfører eller over en ildstøttegruppe.

Norge [ rediger | rediger kilde ]

I Norge er korporal en grad i Hæren og ligger pa OR 4 niva i med innføringen av den nye ordningen for militært tilsatte . Tilsvarende grad i Luftforsvaret er ledende spesialist og i Sjøforsvaret konstabel .

Sverige [ rediger | rediger kilde ]

En korpraler en vernepliktig eller ansatt lagfører i ferdighetsniva A (grunnliggende). ^[1] For opprykk til furir kreves det minst to ars tid som korporal. ^[2]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Militær grad
• Militære grader i Norge