Denne artikkelen mangler
kildehenvisninger
, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige a
verifisere
. Kildeløst materiale kan bli
fjernet
. Helt uten kilder.
(
10. okt. 2015
)
Koreahalvøya
er en
halvøy
i
Øst-Asia
. Den strekker seg vel 1 100 km fra det kontinentale Asia og sørover inn i
Stillehavet
og er omkranset av
Japanhavet
i øst og
Gulehavet
i vest og
Koreastredet
i sør. Halvøya har en grense pa 1 416 km mot
Kina
og 19 km mot
Russland
pa fastlandet i nord, og har en maritim grense mot
Japan
i sørøst. Mot
Kina
fungerer
Yalu
som grenseelv og renner ut i
Koreabukta
. I nordøst er grenseelva
Tumen
. Innenfor disse grensene utgjør halvøya et areal pa 220 874 km².
Den sørlige og vestlige delen av halvøya er flatt jordbruksland, mens det i øst og nord er fjellrikt. Høyeste fjell er
Paektufjellet
(2744 moh), som ogsa er en del av grensen til
Kina
. Fjellomrader utgjør over 70 prosent av landarealet.
Politisk var halvøya lenge hjem for den
koreanske
nasjonen, men er siden
1945
delt i
Nord-Korea
og
Sør-Korea
. Denne delingen var meni a være midlertidig, men har blitt permanent som en følge av
vapenhvileavtalen
som gjorde slutt pa
Koreakrigen
.
Koreansk
er det offisielle
spraket
i begge landene. Halvøya kalles for
Chos?n Pando
(朝鮮半島) i
Nord-Korea
og
Han Bando
(韓半島) i
Sør-Korea
basert pa hva en
kaller sine respektive land
. ≪Korea≫ benyttes av begge land som det offisielle navnet pa
engelsk
, samt i internasjonale sammenhenger.
Den koreanske halvøy er befolket av en nesten eksklusiv etnisk folkegruppe,
koreanere
. Den eneste etniske minoriteten av betydning er
kinesere
som utgjør vel 20 000 og har sitt tilhold i Sør-Korea. Mindre minoriteter av kinesere og japanere skal eksistere i Nord-Korea. Utenlandsk arbeidskraft i Sør-Korea er beregnet a utgjøre en halv million. Samlet befolkning pa den koreanske halvøy er rundt 71 millioner.
I motsetning til fastlandets gamle fjell, ble flere av de største øyene rundt Korea til i nyere kenozoikum og ble til som en følge av vulkansk aktivitet. Øya
Jeju
sør for halvøya er Koreas største øy, med
Hallafjellet
(1 950 moh) som høyeste punkt.
Ulleungdo
og
Dokdo
er ogsa vulkanske øyer i havet øst for halvøya. Øyene har en tendens til a bli yngere jo lenger vest de ligger.
Grunnet den enorme fjellryggen pa østsiden av halvøya, har de fleste elvene en tendens til a renne vestover. De to unntakene er
Nakdong
og
Seomjin
som renner sørover. Store elver som renner vestover er
Yalu
,
Cheongcheon
,
Daedong
,
Han
,
Geum
og
Yeongsan
. Disse elvene har slamførende elvedaler noe som gir grobunn for en rik
risproduksjon
.
Halvøya har en samlet kystlinje pa 8 460 km, og kysten er svært oppstykket i sør og vest, der en finner de fleste av de 3 579
øyene
som ligger utenfor den koreanske kysten. Den sørlige og sørvestre kystlinje er kjent som
Dadohae
pa koreansk. Kystlinja gir et godt klima som sikrer gode navigasjonsforhold,
fiskeressurser
og
havbruk
. Den vestvendte kysten har et svært høyt
tidevann
. Forskjellen pa høy- og lavvann ved
Incheon
som ligger omtrent midt pa vestkysten, er 9 meter og lavvannet avslører store lavvannsflater bade vest og sør for halvøya.
Klimaet pa halvøya varierer sterkt fra sør til nord. I sør er det relativt varmt og fuktig, mens en i nord har det kaldere og tørrere.
Undersøkelser viser at det finnes over 3 000 ulike plantearter halvøya, hvorav 500 bare har
lokal utbredelse
.