En kongelig resolusjon (forkortet kgl.res. ) er i henhold til norsk forfatningsrett en beslutning fattet av Kongen i statsrad . Det vil si en beslutning fattet i det formelle møtet der kongen møter regjeringen pa Slottet , normalt hver fredag kl. 11.00. Nar bade Kongen og kronprinsen har forfall, blir statsradsmøtet holdt under statsministerens ledelse ? normalt i statsradssalen pa Statsministerens kontor . ^[1]

Bade Grunnloven og ordinær lovgivning legger myndighet til Kongen . Med unntak for Kongens personlige prerogativer , som for eksempel retten til a tildele ordener ^[2] og retten til a gi titler til kongefamilien, ^[3] betyr dette at beslutningen skal skje i form av en kongelig resolusjon. Dette er imidlertid kun en formell beskrivelse, i praksis er det regjeringen som har den øverste myndigheten; Kongen plikter a godkjenne det som regjeringen forelegger Kongen. ^{[ trenger referanse ]}

Tidligere ble beslutninger som ble fattet nar kronprinsen ledet statsrad, jf. Grunnloven § 41, kalt kronprinsregentens resolusjon . Nar hverken Kongen eller kronprinsen leder statsradet, blir de resolusjoner som fattes, kalt regjeringens res./resolusjon (nynorsk: Regjeringa sin resolusjon). ^{[ trenger referanse ]}

Beslutninger som ma avgjøres ved kongelig resolusjon [ rediger | rediger kilde ]

Hovedregelen er at Kongen leder statsforvaltningen . ^[4] Det følger av dette ledelsesprinsippet at Kongen avgjør hvilket niva og hvilken etat som skal løse en gitt type saker. En slik avgjørelse kalles delegasjon , og fattes ved kongelig resolusjon. Unntak fra dette prinsippet er først og fremst gitt i Grunnloven selv, men ogsa enkelte ordinære lover fastslar at beslutningen ma tas av Kongen i statsrad.

Den mest generelle bestemmelsen om dette fastslar at utnevnelse av embetsmenn og andre saker ≪av viktighet≫ skal avgjøres i statsrad. ^[5] Hva som er en sak av viktighet ma vurderes konkret, og det tas i praksis betydelig hensyn til størrelsen pa statens aktivitet i samfunnet. ^{[6] [7]} Et annet eksempel er at kongen har rett til a benade forbrytere. ^[8] Her er det statsrettslig antatt at det kun er benadning som ma skje i statsrad, og Justis- og beredskapsdepartementet har fatt fullmakt til a avsla søknader. ^[9]

Av eksempler fra den ordinære lovgivning kan nevnes at det kun er kongen som kan avgjøre spørsmalet om det skal tas ut tiltale for domstolene med pastand om straff av embetsmenn og visse tjenestemenn. ^[10] Riksadvokaten, som patalemyndighetens øverste leder, star direkte under Kongen nar det gjelder spørsmal om instrukser. ^[11]

Kongelige resolusjoner i arkivene [ rediger | rediger kilde ]

Nar protokollene med kongelige resolusjoner er ute av administrativ bruk, blir de avlevert for oppbevaring i Riksarkivet . Protokollene frem til 1969 finnes pa Riksarkivet.

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Kongelige resolusjonsprotokoller pa Riksarkivet Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine ..