Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antarktisplataet
(ogsa kalt
Sydpolplataet
og
Polarplataet
, pa norsk gjerne kalt
Kong Hakon VII Vidde
[1]
) er et stort omrade sentralt pa
det antarktiske kontinent
. Omradet inkluderer
Sydpolen
og strekker seg over 1000 km i østlig retning innover
Dronning Maud Land
og
Australian Antarctic Territory
. Plataet ligger gjennomsnittlig pa om lag 3000 moh. Kombinasjonen av omradets høyde og breddegrad medfører at Antarktisplataet har klodens laveste temperaturer.
Plataet ble oppdaget av
Robert Falcon Scott
pa
Discovery-ekspedisjonen
i
1903
, mens
Ernest Shackleton
var førstemann pa selve polplataet under
Nimrod-ekspedisjonen
i
1909
og navnga det
King Edward VII Plateau
.
Roald Amundsen
navnga sydpolsletta
Kong Haakon VII's vidde
til ære for
kong Haakon
da han nadde Sydpolen som førstemann
14. desember
1911
. Ingen av disse navnene har senere blitt internasjonalt akseptert, men det norske navnet har en viss bruk i Norge ? selvfølgelig med et ikke lite snev av nasjonal stolthet. Se nedenfor.
Det ligger en rekke
forskningsstasjoner
her:
Roald Amundsen
ga Antarktisplataet navnet ≪Kong Hakon VII Vidde≫ da han som førstemann nadde polpunktet den 14. desember
1911
(opprinnelig
Kong Haakon VII's vidde
[2]
). Navngivningen ble meddelt kong
Haakon VII
i brevs form, og Amundsen gjorde ogsa krav pa omradet som norsk besittelse. Dette kravet ble senere avvist av den britiske regjering, i det man hevdet at
Ernest Shackleton
allerede i 1909 hadde vært oppe pa polplataet og tatt dette i besittelse for Storbritannia, da under navnet
King Edward VII Plateau
.
Nimrod-ekspedisjonen
nadde lengst syd pa 88°23'S, 180 km fra polpunktet før de matte vende om. Det norske kravet ble ikke gjentatt, men deler av omradet ligger innenfor sektoren som senere ble erklært som norsk
Dronning Maud Land
. Hverken det
norske
eller
britiske
navnet fikk gjennomslag, og det internasjonalt anerkjente navnet for polomradet er Antarktisplataet.