Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
En
kommunikasjonssatellitt
er en
kunstig satellitt
plassert i bane rundt for a sørge for
telekommunikasjon
.
De største formidler titusenvis av telefonsamtaler og flere titalls TV-sendinger samtidig mellom bakkestasjoner (ogsa kalt jordstasjoner) gjerne i forskjellige verdensdeler. Moderne, store kommunikasjonssatellitter er ofte designet for levetider pa 15 ar. Prisen for en slik ligger pa 100-150 millioner dollar, og kan være enda høyere. Det finnes rundt et par hundre kommunikasjonssatellitter i bruk, fordelt pa mange titalls serier, f.eks:
Den aller første kommunikasjonssatellitten,
Echo 1
, ble skutt opp i
12. august
1960
.
[1]
Praktisk talt samtlige store kommunikasjonssatellitter kretser i
geostasjonær bane
. De fleste eies av private selskap.
I siste halvdel av
1990-arene
startet utvikling av en egen kategori kommunikasjonssatellitter, som kan betegnes som ≪mobilbasestasjoner i verdensrommet≫. Disse formidler telefonsamtaler direkte mellom handholdte mobiltelefoner. Noen av disse systemene bestar av store konstellasjoner (grupper) av satellitter, men enkeltsatellittene er mindre enn konvensjonelle kommunikasjonssatellitter. De kretser ogsa i mye lavere baner enn de store kommunikasjonssatellittene. Hensikten er fullstendig (
Iridium
) eller tilnærmet (
Globalstar
) global mobildekning, selv midt i
Stillehavet
,
Amazonasjungelen
,
Antarktis
,
Sibir
eller
Sahara
.
- Iridium (66 operative satellitter i 780 km høye polbaner)
- Globalstar (50-talls satellitter i ca. 1 400 km høye baner)
- Orbcomm
(minisatellitter, lave baner, kun tekstmeldinger)
Selskapene bak alle disse systemene gikk konkurs, da man ikke klarte a verve tilstrekkelig antall abonnenter til a fa dekket inn kostnadene ved a bygge dem ut (ca. 5 milliarder dollar for Iridium). De ble kjøpt opp og er i dag likevel i bruk, men med nye eiere.
- Thuraya
: To mobiltelefonsatellitter i geostasjonær bane, hvilket gir en liten, men merkbar forsinkelse under samtaler. Dekker ≪bare≫ rundt 100 land.
- Inmarsat M
. Egentlig maritim, geostasjonær kommunikasjonssatellitt, men man kan benytte ≪mobiltelefoner≫ i stresskoffertstørrelse fra mesteparten av verden gjennom Inmarsat-systemet.
