Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kolmule
(
Micromesistius poutassou
) er en
fiskeart
i
torskefamilien
. Navnet kommer av at den er svart i
munnhulen
.
Kolmulen finnes i nordlige deler av
Atlanterhavet
, hovedsakelig i øst, og i
Middelhavet
øst til
Adriaterhavet
.
Den finnes fra overflaten og ned til 700 meters dyp, nær bunnen om dagen og nærmere overflaten om natten. I
Norge
finnes kolmule langs hele kysten, men er mest vanlig sør for
Trøndelag
.
[1]
Kolmulen har en slank kropp med tre
ryggfinner
og to
gattfinner
. Første ryggfinne har 12-14
bløtstraler
, den andre har 12-14 bløtstraler og den tredje 23-26. Avstanden mellom ryggfinnene er forholdsvis stor. Første gattfinne har 33-39 bløtstraler og den andre har 24-27 bløtstraler. Kolmulen har underbitt og mangler skjeggtrad. Fargen er blagra pa ryggen og sølvgra pa sidene og buken.
Sidelinjen
er mørk og tydelig langs hele kroppen.
Kolmulen blir inntil 50 cm lang og 800 gram.
Kolmule har siden 1970-arene blitt en stadig viktigere
industrifisk
. Fisket foregar hovedsakelig med
tral
og i
2004
ble det satt ny fangstrekord med 2,4 millioner tonn pa verdensbasis
[2]
.
- Pethon, Per (2005).
Aschehougs store fiskebok
(5 utg.). Oslo.
ISBN
82-03-23247-7
.
- Frank Emil Moen (2008).
Dyreliv i havet - Nordeuropeisk marin fauna
(5 utg.). Kristiansund: KOM Forlag.
ISBN
978-82-92496-58-9
.