Kognitiv terapi
er en form for
psykoterapi
som retter seg mot problemløsning og innsikt i sammenhengen mellom tenkning, handlinger og følelser. Et viktig mal er a bryte selvforsterkende onde sirkler som opprettholder psykiske helseproblemer. Det gjøres ved kartlegging av vanskelige situasjoner, utforming av aktiviteter som gir selvtillit og energi, utforsking og eventuelt endring av negative tankemønstre, stimulering til økt sosial kontakt og forebygging av tilbakefall. Kognitiv terapi ble opprinnelig utviklet for ulike
psykiske lidelser
som
depresjon
og
angstlidelser
. Det finnes kognitiv terapi for rusmiddelproblemer, sinneproblemer, psykoselidelser, spiseforstyrrelser, søvnproblemer, kroniske smerter og vedvarende utmattelse. Det samme gjelder for psykiske helseproblemer som skyldes traumer og mishandling, for eksempel posttraumatisk stresslidelse og svekket selvfølelse
[1]
.
Kognitiv terapi ble opprinnelig ble utviklet av den amerikanske psykiateren
Aaron Beck
pa 60-tallet. Han jobbet opprinnelig innenfor
psykoanalysen
, som var noe nær eneradende i tiden etter annen verdenskrig. Beck ble i sitt arbeid spesielt inspirert av den amerikanske psykologen
Albert Ellis
som noen ar tidligere hadde dannet viktige teoretiske fundamenter for
kognitiv adferdsterapi
.
Kognitiv terapi og
kognitiv adferdsterapi
(KAT) er begreper som blir brukt om hverandre, men de refererer vanligvis til samme terapiform. I den grad en skiller mellom begrepene brukes gjerne kognitiv terapi som betegnelse pa terapi etter Beck sin modell, mens Kognitiv atferdsterapi brukes som en paraplybetegnelse som rommer flere former for terapier hvor Kognitiv terapi er en av disse. Andre terapier som ogsa regnes som varianter eller videreutvikling av Kognitiv atferdsterapi er
skjematerapi
,
metakognitiv terapi
,
acceptance and commitment therapy
,
eksponeringsterapi
,
motiverende samtale
og
dialektisk atferdsterapi
.
Kognitiv terapi er en psykoterapiform som etter hvert har blitt meget godt dokumentert gjennom empirisk forskning. Det er i dag en betydelig mengde studier innenfor internasjonal forskning som støtter effektiviteten av kognitiv terapi for flere former av psykiske lidelser. De beste behandlingsresultatene har tradisjonelt vært for
angst
og
depresjons-lidelser
, men forskning viser ogsa lovende behandlingsresultater for
spiseforstyrrelser
,
samlivsproblemer
,
somatiske lidelser
,
posttraumatisk stresslidelse
,
kroniske smertelidelser
,
tvangslidelse
,
personlighetsforstyrrelse
,
alkoholisme
,
søvnforstyrrelse
og
psykoser
[2]
[3]
.
En kritikk av studiene som tester effekt av kognitiv terapi er at de ikke har vært gjennomført som
dobbel blindtest
. Dette er en kritikk som gjelder all forskning innen psykoterapi, siden det er vanskelig a gjennomføre en psykosterapistudie uten at klienten selv vet hvilken terapi som undersøkes.
Eksponeringsterapi
er en form for kognitiv terapi. A tale ≪farlig≫
eksponering
, blir ufarliggjort via
læring
. Dette oppnas ved a planlegge eksponeringen pa en slik mate at personen blir mer apen for informasjon som virker korrigerende for katastrofetanker.
- T. Berge og A. Repal:
Den indre samtalen
. 2. opplag. Gyldendal Oslo 2004.
- I. Wilhelmsen:
Hypokondri og kognitiv terapi
. Pax Oslo 1997.