Bergenhus Festning
Beliggenhet		Bergen
Type		Festning/Slott
Oppført		1514  ( 1514 )
Bygningsmaterialer		Mur
I bruk		1100-tallet til d.d.
Kontrollert av		Norge
Garnison		Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 Forsvarets personell- og vernepliktssenter Forsvarets Musikkorps Vestlandet
Forvaltes/eies av		Forsvarsbygg , Statsbygg
Kommandør		Kommandør Erik Bøe [1]
Tilstand		Fredet ( 2006 )
Apen for offentligheten		Ja
Slag		Slaget pa Bergens vag ( 1665 )
Okkupanter		Nazi Tyskland ( 1940 – 1945 )
Bergenhus festning 60°23′59″N 5°19′03″Ø

Bergenhus festning ligger i innseilingen til Vagen i Bergen . Dette er en av de eldste og best bevarte festningene i Norge.

Den mest korrekte betegnelsen pa Bergenhus er egentlig Bergenhus slott, siden det var kongebolig og administrasjonssentrum den gang Bergen var hovedstad i Norge. (Betegnelsen -hus betyr i slike tilfeller ≪befestet slott≫.)

Festningsanlegget omfatter omradet mellom Koengen i øst, Bradbenken i sør, Festningskaien i vest og Bontelabo i nord.

Avdelinger [ rediger | rediger kilde ]

Følgende avdelinger er lokalisert pa Bergenhus:

• Kommandant Bergenhus festning
• Bergenhus Heimevernsdistrikt 09
• Forsvarets regnskapsavdeling
• Sjøforsvarets musikkorps
• Forsvarets personell- og vernepliktssenter
• Festningsmuseet ( Bergenhus festningsmuseum )

Historie [ rediger | rediger kilde ]

Omradet som i dag utgjør kjerneomradet for Bergenhus festning gikk i middelalderen under benevnelsen Holmen . Omradet mellom Holmen og middelalderborgen Sverresborg , anlagt i 1180-arene , var et sumpet myromrade, som gikk under navnet Veisan (i dag Koengen).

Middelalderen [ rediger | rediger kilde ]

Kong Øystein Magnusson flyttet kongssetet fra Alrekstad til Holmen pa 1100-tallet og bygde opp en kongsgard. Da borgerkrigene ebbet ut i første halvdel av Hakon Hakonssons lange regjeringstid (1217?63), og Norge ble mer varig samlet, ble det bygd opp en ringmur av stein pa Holmen for a verne trehusbebyggelsen mot brann og mot fiender. Bergen ble da hovedstad i Norge, og Holmen det politiske sentrum. Byens tettbebyggelse strakk seg pa den tiden fra Holmen langs østsiden av Vagen og langs Øvregaten til Olavskirken ( Bergen domkirke ). ^[2]

Festningen forfalt i senmiddelalderen , men ble igjen militært omrade i 1514 . Gjenreisningen ble ledet av lensherren Jørgen Hanssøn som ogsa bygde en ringmur med vollgraver og vindelbro øst for kastellet ca. 1520.

Hovedhusene fikk han tekt med teglstein , men i 1560 fikk det store tarnet torvtak . Dette ble pa 1570-tallet utskiftet med teglstein. Christian IV bestemte seg i 1622 for en løsning med ≪ lavt tak, med never og jord, belagt pa norsk mate ≫; men to ar senere ville han ha hele festningen tekt med teglstein som i Hanssøns tid. I 1636 snudde han igjen og ville ha hele festningen under torvtak, ≪ safremt det kan skje uten brannfare ≫. ^[3]

1600-tallet [ rediger | rediger kilde ]

Da kongemakten flyttet ut av landet, under unionen med Danmark i senmiddelalderen, opphørte Bergen a være residensby. Men kongsgarden var fortsatt det politiske og administrative sentrum for Vestlandet og Nord-Norge. Først med innføringen av eneveldet i 1660 ble Bergenhus en ren festning.

I løpet av 1600-tallet ble festningen utbygget og forsterket og var pa sitt mest fullstendige rundt 1700, med Bergenhus og Sverresborg som en samlet festning.

Bergenhus festning tok del i slaget pa Bergens vag 2. august 1665.

1800-tallet [ rediger | rediger kilde ]

Pa begynnelsen av 1800-tallet ble Sverresborg igjen skilt fra selve festningsomradet. Anlegget ble opparbeidet som park og forlystelseshage, samtidig som forsvaret av Bergen gradvis ble flyttet ut av byen.

Festningen fortsatte likevel a være et militært etablissement, bl.a. som hovedkvarter for de to Vestlandsregimentene og med underoffisersskole fra omkring 1911. Underoffisersskolen hadde tilhold i kasernen pa Sverresborg.

I 1897 ble en stor del av festningens areal mot sør og vest avsatt til bygging av Festningskaien.

1900-tallet og videre [ rediger | rediger kilde ]

Havneingeniøren bygde i 1912 et midlertidig fjøs pa Koengen i pavente av at det kommunale slaktehuset i Skuteviken skulle sta ferdig. Frem til utvidelsen av Slottsgaten hadde et slikt fjøs statt pa Bradbenken, omtrent der Beffen legger til kai. Fjøset ga nattely til kveg og sauer som var fraktet til byen av fjordbatene til slakting. Det var ogsa stallplass til hester. I 1919 stengte fjøset pa Koengen, og ble revet i 1937 da Det Bergenske Dampskibsselskab kjøpte tomten. ^[4] I 1919 ble jernbanesporet videreført i tunnel fra Koengen til det nye slaktehuset i Skuteviken. ^[5]

Under andre verdenskrig ble Bergenhus tatt i bruk av tyskerne som militært omrade og lokalt hovedkvarter, og sovjetiske krigsfanger ble satt til a bygge en betongbunker . En eksplosjonsulykke pa Vagen 20. april 1944 der det nederlandske fartøyet ≪Voorbode≫, som var lastet med dynamitt og ammunisjon, gikk i luften, forarsaket store skader pa Bergenhus.

Fra 1945 til 1995 var Bergenhus festning hovedkvarter for Distriktskommando Vestlandet. I 1996 overtok Bergenhus Regiment kommandantskapet pa festningen, frem til regimentet ble nedlagt 30. september 2002. 1. oktober 2002 ble kommandantskapsfunksjonen overtatt av Sjøforsvarets skoler, før den ble videreført til Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon i 2008 og til Forsvarets fellestjenester fra 2014. ^[6]

Siden 2002 er det ogsa etablert flere militære funksjoner pa festningen, bl.a. Forsvarets regnskapsadministrasjon og Forsvarets Museer. Bergenhus Heimevernsdistrikt 09 har sitt hovedkvarter pa festningen, noe som gjør at den i dag fortsatt har en operativ militær funksjon for forsvaret av landet. I tillegg har Forsvarets Musikkorps Vestlandet og Vernepliktsverket i Bergen sitt virke pa festningen, slik at det i dag er ca. 150 militært ansatte i daglig arbeid pa festningen.

Bygningene [ rediger | rediger kilde ]

To av bygningene fra middelalderen finnes fortsatt pa festningen; Hakonshallen og Magnus Lagabøtes kastell . Magnus Lagabøtes kastell er en del av Rosenkrantztarnet . I tillegg ble det bygd flere steinhaller, to portkasteller og festningsmur.

Sør for Hakonshallen ligger Kommandantboligen , Stallbygningen og Portkastellet/Kapteinvaktmesterboligen .

Portkastellet er fra Hakon Hakonssons tid, Kapteinvaktmesterboligen fra 1714 ble da brukt som skriverstue og inneholdt Proviantforvalterens kontorer. Kommandantboligen, som vender mot Vagen i vest ble bygget i 1725. Stallbygningene er fra samme tid og huset hester og kanoner. Bygningen ble ogsa brukt av vaktmannskapene til 1835.

Mellom Slottsgarden og Paradeplassen ligger Hovedvakten som ble bygget i 1835. Denne og Hovedporten fra 1832 har Karl Johans monogram.

Artilleribygningen ligger nord for Hakonshallen. Den ble brukt som laboratorium for a teste kvaliteten pa kruttet.

I sørøst er Sorieporten og vest for denne ligger Ingeniørkontorbygningen som ble bygget ved slutten av første verdenskrig.

Kirker [ rediger | rediger kilde ]

Holmen var i middelalderen ogsa biskopenes residens og hadde flere kirkebygg, Store Kristkirke , Lille Kristkirke , Apostelkirken og Katarinakirken/Katarinahospitalet . Alle disse bygningene er revet eller nedbrent.

Restaurering, minnesmerker, kanoner [ rediger | rediger kilde ]

Etter eksplosjonen pa Vagen i 1944 og den annen verdenskrig nedsatte Riksantikvaren en gjenreisningskomite med arkeolog Johs. Bøe som formann og kunsthistoriker Robert Kloster som viseformann. Det praktiske restaureringsarbeidet ble ledet av arkitekt Gerhard Fischer . Arbeidene ble offisielt avsluttet i 1971 da det ble plantet en eik.

I 2010 ble det rehabilitert murer, voller og bygg etter tidsriktige metoder, ledet av Forsvarsbygg Utvikling og NCC.

Nord for Hakonshallen star en statue av Haakon VII utført av Ottar Espeland . Statuen ble avduket pa Storetveitmarken i 1972 og flyttet til Bergenhus i 1983.

Festningen har syv saluttkanoner. Pa Nordre bastion er Flaggpynten der festningens flagg blir heist.

Annen bruk av festningen [ rediger | rediger kilde ]

Bergenhus festning og paradeplassen er fast ekserserplass for Dræggens Buekorps . Hvert ar pa stiftelsesdagen 13. mai blir buekorpset inspisert av kommandanten. I tillegg benyttes plassen og Rosenkrantztarnet av blankvapengruppen Kongshirden 1260. ^[7]

Museum [ rediger | rediger kilde ]

Bergenhus Festningsmuseum apnet i 1996 og har permanente utstillinger tilknyttet blant annet:

• Motstandskampen i Bergensomradet 1940 - 1945
• Den sensurerte presse og illegal presse
• Bergenhus Festnings historie
• Norske avdelinger i internasjonale operasjoner
• Kvinners innsats i Forsvaret ^{[8] [9]}

Teater [ rediger | rediger kilde ]

I august 2017 oppførte Fyllingsdalen Teater en nyskrevet musikal kalt Hekseringen pa omradet. ^[10]

Utendørs konsertarena [ rediger | rediger kilde ]

Det har ogsa vært en rekke større konserter med kjente artister pa festningsomradet. ^[11]

Fredning [ rediger | rediger kilde ]

Som erstatning for tidligere administrativt vern ble Bergenhus festning formelt fredet ved forskrift i 2006. Fredningen omfatter hele hovedfestningen, Sverresborg og ubebygde deler av Koengen. Fredningen var basert pa Verneplan for Bergenhus (1996) og Landsverneplan for Forsvaret (2000).

Anlegget forvaltes av Forsvarsbygg . ^[12]

Se ogsa [ rediger | rediger kilde ]

• Kristkirken pa Holmen i Bergen
• Christopher Frederik Lowzow ? kommandant pa Bergenhus
• Albrecht Christopher von Heinen ? kommandant pa Bergenhus

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]

• Kavli, Guthorm; Norges festninger, fra Fredriksten til Vardøhus , Universitetsforlaget 1987, ISBN 82-00-18430-7
• Welle-Strand, Erling (1916-2013) (1974). Museums in Norway . Oslo: Royal Ministry of Foreign Affairs. ISBN   8271770039 .  

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Bergenhus festning
• Bergen byleksikon pa nett, om Bergenhus (festningsanlegg)
• Bergen byleksikon pa nett, om Bergenhus festnings straffeanstalt
• Bergen byleksikon pa nett, om Bergenhus festningsmuseum
• (no) ≪Bergenhus festning≫ . Kulturminnesøk . Riksantikvaren ? Direktoratet for kulturminneforvaltning.