Klubbekrigen var et bondeopprør i finske Osterbotten ( Finland la da under Sverige ) i 1596 – 1597 . Navnet kommer av at klubber ble brukt som vapen av bøndene. Opprøret, som hadde hjelp av hertug Karl , var rettet mot stattholderen pa Abo slott, Claes Fleming . Lederen for opprøret var Jacob Ilkka .

Bakgrunn [ rediger | rediger kilde ]

Opprøret startet pa grunn av de darlige forholdene som radde i Osterbotten. Bøndene hadde lenge lidd fordi de matte forsørge de troppene som bodde pa gardene i omradet under krigen mot Russland . Selv ikke etter freden i Teusina i 1595 dro troppene vekk. Ansvarlig for dette var riksmarskalken og stattholderen pa Abo slott, Claes Fleming, som kom fra en finsk adelsslekt. Bøndene klagde til hertug Karl, som da var riksradets leder i kong Sigismunds fravær. Han radet dem til a forsvare seg selv mot Flemings folk og antydet at det skulle komme hjelp fra hans side. Dette skyldes at hertug Karl var i konflikt med kong Sigismund, og Claes Fleming var lojal mot kongen.

Opprøret [ rediger | rediger kilde ]

Allerede 25. november 1596 var det tumulter ved Storkyro kirke (kirke for hele den finske befolkningen i Osterbotten). Bøndene besluttet a dele seg i grupper og sa trenge inn i sørlige Finland. Hovudstyrken, under kommando av Jacob Ilkka trengte inn i Satakunta i Vastra Finlands lan , men ble 31. desember 1596 slatt ved Nokia gard. Ilkka selv ble fanget og henrettet. De bøndene som nadde fram til Tavastland ble slatt tilbake av Ivar Tavast ved Padasjoki kirke. Skarene som hadde rykket inn i Savolax og som hadde fatt med seg store deler av innbyggerne der, samlet seg 23. januar 1597 ved St. Michels prestgard med hovdingen pa Nyslott , Gotrik Fincke sine tropper og ble fullstendig slaktet. Mens bøndene fra sørlige Osterbotten led nederlag etter nederlag, hadde de lenger nord forholdt seg rolige. Men na spredte opprøret seg ogsa til disse, etter at de var blitt oppildnet av maten deres sørlige kolleger var blitt behandlet pa. Nyvervede bondegrupper trengte fram til sørlige Osterbotten. Fleming, med sine ryttere skyndte seg og kom dem i møte. Det siste, agjørende slaget stod 24. februar 1597 , der bøndene pa nytt led nederlag.

Etterspill [ rediger | rediger kilde ]

Motsetningene mellom den seirende finske krigeradelen og den finske bondebefolkningen ble pavirket av at de finske slottene ikke sluttet seg til hertug Karl etter hendelsene etter slaget ved Stangebro , men forble Sigismund-tilhengere. Da hertug Karl erobret Finland ble mange finske adelsmenn henrettet ved Abo og Viborg , samtidig som finske bønder mange steder hevnet seg etter klubbekrigen.

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

• Klubbekriget Internettside av Eugen Soderstrom