Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kjelvik
(
nordsamisk
:
Goaskinvaggi
,
kvensk
:
Kelviika
)
[1]
var
Magerøyas
største tettsted utenom
Honningsvag
inntil det ble
brent av okkupasjonsmakten
i
1944
. Kjelvik hadde pa begynnelsen av 1900-tallet ca. 80 innbyggere, de fleste av dem med finsk innvandring.
[
trenger referanse
]
I 1930 var det 236 innbyggere pa stedet, etter andre verdenskrig var det ikke fastboende. Det var ingen tysk tilstedeværelse i Kjelvik under okkupasjon fra 1940.
[2]
Den utsatte beliggenheten gjorde at stedet bare ble delvis gjenreist etter nedbrenningen i 1944, og stedet ble etter hvert helt fraflyttet.
[3]
Kjelvik var inntil
1950
navnet pa dagens
Nordkapp
kommune.
[2]
Kommunen ble utskilt fra
Kistrand
i 1861. Da motorbatene tok over omkring ar 1900 var ikke havnen i Kjelvik lenger egnet og stedet mistet etterhvert sin betydning.
[4]
Kjelviks betydning som fiskevær er kjent for eksempel ved en Haldor fra Kjelvik pa 1500-tallet eide eller disponerte en gard ved
Vagen
i Bergen. Stedet er avmerket som Kelwyck pa Mercators kart ≪Atlas Minor≫ fra 1613.
[2]
Kjelvik kirke fra 1844 var
attekantet
(lignet pa
Dverberg kirke
tegnet av
Grosch
) og var da den eneste kirken pa Magerøya. Den ble helt ødelagt av en orkan i 1882. Kirkestedet ble deretter flyttet til
Honningsvag
.
[5]
[6]
[4]
Rester av kirken ble gjennfunnet flere hundre meter oppe i fjellet. Kjelvik ligger værhardt til særlig ved palandsvind.
[3]