한국   대만   중국   일본 
Khitansk ? Wikipedia Hopp til innhold

Khitansk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Khitansk
Brukt i Liao-dynastiet, Kara-Khitan, Jin-dynastiet
Region Nordøstlige Kina (dagens provinser Liaoning og Jilin ), sør for den historiske regionen Mandsjuria , og senere i den sentralasiatiske regionen Turkestan i det naværende Kasakhstan .
Antall brukere Utdødd
Lingvistisk
klassifikasjon
Paramongolsk
Skriftsystem Khitansk stor skrift , Khitansk liten skrift
Videre inndeling
Inndeling
Skriftsystem Khitansk stor skrift , Khitansk liten skrift
Sprakkoder
ISO 639-5 zxt
Glottolog kita1247

Portal: Sprak

Khitansk , eller kitansk (khitansk: Khitai , khitansk stor skrift : , khitansk liten skrift : , [1] tradisjonell kinesisk : 契丹語, qid?ny? ), ogsa kjent som liao , er et utdødd sprak som ble snakket fra det 4. arhundre e.Kr. frem til omkring 1243 . Khitansk ble snakket av khitanerne i det nordøstlige Kina , innenfor det som idag er provinsene Liaoning og Jilin , sør for den historiske regionen Mandsjuria . Fra 1124 ble det ogsa snakket i den sentralasiatiske regionen Turkestan i det naværende Kasakhstan .

Khitansk var nært beslektet med de mongolske sprak , [2] og blir, sammen med tabgachisk , klassifisert som et paramongolsk sprak. [3] Dette er sprak med flere mongolske trekk; de er likevel sapass forskjellige fra historisk kjente mongolske sprak til at de ikke kan være en direkte forgjenger til dem. [3] De antas imidlertid a ha en felles forgjenger med urmongolsk . [3]

Khitansk var det offisielle spraket til Liao-dynastiet (907?1125) og Kara-Khitan (1124?1218). Khitansk ble skrevet ved hjelp av to forskjellige skriftsystemer som er kjent som khitansk stor skrift og khitansk liten skrift. Den lille skriften var en stavelsesskrift . Etter Liao-dynastiets fall, ble den brukt av de tungusisktalende jursjenerne til a skrive jursjensk helt til jursenerne i 1191 fikk sin egen skrift under Jindynastiet (1115?1234). Den store skriften var logografisk liksom kinesisk skrift . Denne skriften ble ogsa brukt av stammen tuoba til a skrive tabgachisk.

Vokabular [ rediger | rediger kilde ]

Arstider [ rediger | rediger kilde ]

Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
heu.ur var qabur havar
ju.un sommer jun zun
n.am.ur høst namur namar
u.ul vinter ebul ovol

Tall [ rediger | rediger kilde ]

Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
*omc en onca ≪unik≫ onts (unik)
j.ur.er andre jirin ≪to≫ jirin (to), jiremsen (dobbel/gravid)
hu.ur.er tredje gurba ≪tre≫ gurav, gurvan, guramsan (trippel)
durer/duren fire dorben dorov, dorvon
tau fem tabun tav, tavan
t.ad.o.ho femte tabu-daki tav dahi
*nil seks jirgugan zurgaa (≪jir'gur≫ eller 2x3)
da.lo.er syvende dologa ≪syv≫ doloo
nyo.i attende nayim ≪atte≫ naim
*is, onyo ni yesu yus, yuson
jau hundre jagun zuu, zuun
ming tusen minggan myanga, myangan

Dyr [ rediger | rediger kilde ]

Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
te.qo.a kylling taqiya tahia
ni.qo hund noqai nohoi
s.au.a falk sibuga shuvuu
em.a geit imaga yamaa
tau.li.a hare taulai tuulai
mo.ri hest mori mori
uni ku uniye unee
mu.ho.o slange mogoi mogoi

Retninger [ rediger | rediger kilde ]

Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
ud.ur øst doruna dorno
dzi.ge.n venstre jegun zuun
bo.ra.ian høyre baragun baruun
dau.ur.un midten dumda dund
xe.du.un horisontal kondelen hondolon
ja.cen.i grense jaqa zasan, zaag

Tid [ rediger | rediger kilde ]

Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
suni natt soni shono
un.n/un.e na, naværende ono onoo

Personlige relasjoner [ rediger | rediger kilde ]

Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift Moderne mongolsk uttale
c.i.is blod cisu tsus
mo ku kvinne eme em
deu yngre bror degu duu
n.ai.ci venn nayija naiz
na.ha.an onkel nagaca nagats
s.ia/s.en godt sayin sain
g.en.un tristhet, anger genu= ≪a angre≫ i brevet til Arghun Khan ) genen, gem
ku person kumun hun, humun

Stammeadministrasjon [ rediger | rediger kilde ]

Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift
cau.ur kriger cagur, som i ≪tsa'urgalan dairakh≫
nai/nai.d ledere, embedsmenn ≪-d≫ er et flertallssuffix= noyan , noyad er flertall
t.em- a skjenke en tittel temdeg ≪tegn≫
k.em dekret kem kemjiye ≪law/norm≫
us.gi brev useg
ui tema uile
qudug velsignet qutug
xe.se.ge del, seksjon, provins keseg
ming.an militær enhet pa tusen minggan

Grunnleggende verb [ rediger | rediger kilde ]

Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift
p.o bli bol-
p.o.ju oppdra bos-
on.a.an falle una-
x.ui.ri.ge.ei overføre kur-ge-
u- gi og-
sa- a oppholde seg sagu-
a- være a- ≪leve≫, som i ≪aj ahui≫

Naturlige objekter [ rediger | rediger kilde ]

Khitansk Oversettelse Mongolsk skrift modern mongolsk uttale
eu.ul sky egule uul
s.eu.ka dugg siguderi shuuder
sair mane sara sar
nair solen nara nar
m.em/m.ng sølv monggo mong

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ " Khitan " pa Omniglot .
  2. ^ Herbert Franke, John King Fairbank, Denis Crispin Twitchett, Roderick MacFarquhar, Denis Twitchett, Albert Feuerwerker. The Cambridge History of China , Vol. 3: Sui and T'ang China, 589?906. Part 1 , p.364
  3. ^ a b c Janhunen 2003 , side 391-403

Litteratur [ rediger | rediger kilde ]