May-Britt Moser
og
Edvard Moser
sammen med samarbeidspartneren
John O'Keefe
; de fikk Nobelprisen i medisin i 2014 for oppdagelsen av
gitterceller
ved daværende Senter for hukommelsesbiologi ved NTNU i 2005
Moser-miljøet
er det uformelle navnet pa et forskningsmiljø ved
Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet
(NTNU) som har omfattet fem forskningsenheter siden 1996, alle etablert og ledet av nobelprisvinnerne
Edvard Moser
og
May-Britt Moser
. Forskningsmiljøet omfatter i 2019 over hundre forskere og tre enheter. Moser-miljøet har siden begynnelsen av 2000-arene blitt tildelt to
sentre for fremragende forskning
og i tillegg andre betydelige forskningsbevilgninger fra regjeringen, Norges forskningsrad, og de private giverne
Kavli Foundation
og Pauline Braathen.
Fagmiljøets historie startet da ekteparet Moser ble ansatt ved
Institutt for psykologi
i 1996, der de etablerte sitt eget hjerneforskningslaboratorium og forskergruppe (kalt Nevrolaben/Moserlaboratoriet/Moser-gruppen), opprinnelig organisert i
Seksjon for biologisk psykologi
ledet av Edvard Moser. I 2002 ble Moser-miljøet utpekt til
senter for fremragende forskning
under navnet
Senter for hukommelsesbiologi
(CBM) med finansiering fra
Norges forskningsrad
frem til 2012. Senteret var opprinnelig knyttet til Institutt for psykologi, men ble senere underlagt
Det medisinske fakultet
. Forskningsmiljøet er særlig kjent for oppdagelsen av en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt
gittercelle
, som ble gjort ved Senter for hukommelsesbiologi i 2005, og som Moser-ekteparet fikk Nobelprisen i medisin for i 2014.
Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap
, senere
Kavliinstituttet for nevrovitenskap
, ble etablert i tilknytning til Senter for hukommelsesbiologi i 2007. I 2012 ble Moser-miljøet tildelt et nytt senter for fremragende forskning av forskningsradet,
Senter for nevrale nettverk
. I 2015 fikk miljøet sitt foreløpig siste senter,
Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret
. Disse tre enhetene er samlokalisert og overlappende, men har ulike finansieringskilder. Samlet omtales forskningsmiljøet populært gjerne som Moser-miljøet eller Moser-instituttet. Fagmiljøets vitenskapelige mal er a øke forstaelsen av nevrale kretser og systemer, og deres rolle i a generere psykologiske funksjoner.
Moser-miljøet ble etablert i 1996 av
Edvard Moser
og
May-Britt Moser
som et hjerneforskningslaboratorium og forskergruppe i nevrovitenskap ved
Institutt for psykologi
ved NTNU, der begge ble ansatt som førsteamanuenser i
biologisk psykologi
det aret. Edvard og May-Britt Moser fikk opprykk til professorer i nevrovitenskap ved Institutt for psykologi i henholdsvis 1998 og 2000. Med støtte fra Norges forskningsrads FRIPRO-program bygget de opp sitt eget forskningsmiljø innen nevrovitenskap, og i forkant av den første utlysningen av
sentre for fremragende forskning
fikk Moser-miljøet ekstra støtte av forskningsradet som et lovende forskningsmiljø.
[1]
Moser-miljøet var organisert i Seksjon for biologisk psykologi ved Institutt for psykologi, med Edvard Moser som seksjonsleder frem til 1999, og senere i Faggruppe for Biologisk, kognitiv og klinisk nevropsykologi ved samme institutt.
I 2002 ble Mosers forskergruppe gitt status av Norges forskningsrad som
senter for fremragende forskning
(SFF) under navnet Senter for hukommelsesbiologi (engelsk:
Centre for the Biology of Memory
, CBM) med finansiering for ti ar. Senteret var opprinnelig del av Institutt for psykologi, men ble etterhvert en selvstendig enhet; Edvard og May-Britt Moser var formelt ansatt ved Institutt for psykologi frem til 2004. Moser-paret ved Senter for hukommelsesbiologi stod bak oppdagelsen av en hittil ukjent type nervecelle i hjernen kalt
gittercelle
i 2005, og de fikk Nobelprisen i medisin for denne oppdagelsen i 2014.
I 2007 utpekte den amerikanske stiftelsen
Kavli Foundation
forskningsmiljøet ved Senter for hukommelsesbiologi til det første og til na eneste norske blant flere sakalte ≪
Kavli-institutter
≫ internasjonalt, med 7 millioner i økonomisk støtte.
[2]
[3]
Som følge av denne ekstra støtten ble Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap, senere Kavliinstituttet for nevrovitenskap (engelsk:
Kavli Institute for Systems Neuroscience
),
[4]
etablert i tilknytning til Senter for hukommelsesbiologi. Dette instituttet ble videreført ogsa etter utløpet av prosjektperioden for Senter for hukommelsesbiologi i 2012.
Ved utløpet av prosjektperioden for Senter for hukommelsesbiologi fikk Moser-paret tildelt et nytt senter for fremragende forskning av Norges forskningsrad, Senter for nevrale nettverk. Moser-miljøet bestar per 2019 av Kavliinstituttet for nevrovitenskap, Senter for nevrale nettverk og Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret. Forskningsmiljøet/enhetene er samlet populært ofte kjent som Moser-miljøet
[5]
eller Moser-instituttet.
[6]
Mosers forskningsmiljø er hovedsakelig finansiert av det offentlige og har fatt store offentlige forskningsbevilgninger siden begynnelsen av 2000-tallet, delvis gjennom SFF-tildelinger, delvis gjennom en grunnstøtte fra forskningsradet pa 35?40 millioner fra 2019, delvis gjennom prosjekter finansiert av forskningsradet og delvis gjennom NTNUs eget budsjett.
[7]
[8]
Da Moser-paret fikk Nobelprisen hadde NTNU til da bidratt med mer enn 275 millioner i egne midler til Mosers forskning.
[9]
Instituttet har ogsa fatt donasjoner i mindre størrelsesorden fra private, hovedsakelig fra
Kavli Foundation
i USA og fra arvingen Pauline Braathen og hennes slektninger.
Forskningsenhetene i Moser-miljøet
[
rediger
|
rediger kilde
]
- Nevrolaben/Moserlaboratoriet ved Institutt for psykologi (1996?2004)
Nevrolaben, ogsa kalt Moserlaboratoriet
[10]
(eller Moser-gruppen), var en forskergruppe ved
Institutt for psykologi
som ble starten pa Moser-miljøet og forskningen som ledet til Nobelprisen i 2014. Ekteparet Moser ble ansatt ved Institutt for psykologi i 1996 og bygget opp sitt eget hjerneforskningslaboratorium ved instituttet. Miljøet var da organisert i Seksjon for biologisk psykologi ved Institutt for psykologi, med Edvard Moser som seksjonsleder frem til 1999. I 2000 bestod laben av 15 forskere, studenter og teknikere.
[11]
I 2001 ble Seksjon for biologisk psykologi slatt sammen med andre seksjoner til Faggruppe for Biologisk, kognitiv og klinisk nevropsykologi, der ekteparet Moser var formelt ansatt frem til 2004.
- Senter for hukommelsesbiologi (2002?2012)
Senter for hukommelsesbiologi var et senter for fremragende forskning finansiert av
Norges forskningsrad
i perioden 2002?2012, med utspring i Moser-gruppen ved Institutt for psykologi og ledet av Edvard og May-Britt Moser. Senteret var et av de 13 første sentrene for fremragende forskning som ble utpekt i Norge. Senteret var opprinnelig en del av Institutt for psykologi,
[12]
men ble senere underlagt Det medisinske fakultet. Senter for hukommelsesbiologi stod bak oppdagelsen av gitterceller i 2005, som gav Moser-paret Nobelprisen.
- Kavliinstituttet for nevrovitenskap (2007?)
Kavliinstituttet for nevrovitenskap, tidligere Kavliinstituttet for systemnevrovitenskap, ble etablert i tilknytning til Senter for hukommelsesbiologi i 2007 med økonomisk støtte pa 7 millioner fra Kavli Foundation, og ble videreført som en permanent enhet ogsa etter utløpet av prosjektperioden for Senter for hukommelsesbiologi. Per 2017 har instituttet sju forskningsgrupper:
- Moser-gruppen, gruppeledere: May-Britt Moser og Edvard Moser.
- Witter-gruppen: gruppeleder: professor Menno Witter.
- Roudi-gruppen, gruppeleder: professor Yasser Roudi:.
- Kentros-gruppen:, gruppeleder professor Cliff Kentros.
- Whitlock-gruppen: gruppeleder: forsker Jonathan Whitlock
- Yaksi-gruppen: gruppeleder: professor Emre Yaksi
- Doeller-gruppen: gruppeleder: Christian Doeller
- Senter for nevrale nettverk (2013?)
Senter for nevrale nettverk (engelsk:
Centre for Neural Computation, CNC
) er et senter for fremragende forskning finansiert av
Norges forskningsrad
. Forskningsradet tildelte Moser-miljøet senteret i 2012 for perioden 2013?2023. ≪Senteret har som mal a forsta de grunnleggende nevrale mekanismene i hjernen, og skal lede an i a avdekke nevrale algoritmer i hjernebarken til pattedyr≫.
[13]
Senteret ledes av May-Britt Moser, med Edvard Moser som meddirektør.
[14]
- Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret (2015?)
Egil og Pauline Braathen og Fred Kavli-senteret (engelsk:
Egil & Pauline Braathen and Fred Kavli Centre for Cortical Microcircuits
) ble etablert 2015 med økonomisk støtte fra arvingene etter eiendomsutvikleren
Egil Braathen
, hans enke Pauline Braathen og hans nevø og nieser. Donasjonen var pa 50 millioner kroner.
[15]
Senteret gjennomfører hjerneforskning og samarbeider med universitetssykehuset
St. Olavs hospital
. Et av flere prosjekter skal studere endringer i celler og nevrale nettverk i tidlige stadier av Alzheimers sykdom. Dette prosjektet skal gjennomføres side om side med omfattende grunnforskning som utnytter styrken til forskerne ved senteret, og som er nødvendig for a forsta mekanismene og konsekvensene av tidlige stadier av Alzheimer-relaterte endringer i hjernen.
[15]
Per 2019 er
Edvard Moser
instituttleder for Kavliinstituttet for nevrovitenskap, med professor
May-Britt Moser
som meddirektør og leder for senteret for fremragende forskning, Senter for nevrale nettverk.
De mer enn 100 ansatte ved instituttet er organisert i ni arbeidsenheter, sju av dem er forskningsgrupper. Instituttet har ogsa studenter og stipendiater.
Kay Gastinger er administrativ leder.
[16]
Sentrale forskningsresultater, publisering og formidling
[
rediger
|
rediger kilde
]
I 2005 oppdaget Moser og Moser og deres forskningsteam stedsansen,
gitterceller
som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen. Forskningen ble publisert i forskningstidsskriftet
Nature
. I 2014 ble de, sammen med
John O'Keefe
, tildelt
Nobelprisen i fysiologi eller medisin
for sin oppdagelse av gitterceller, som utgjør et posisjoneringssystem i hjernen, og er grunnleggende for hvordan stedsansen fungerer.
[17]
[18]
I 2018 oppdaget forskningsmiljøet tidssansen, et nettverk av hjerneceller som uttrykker var sans for tid gjennom erfaringer og minner.
[19]
[20]
[21]
Forskningsrapporten for dette arbeidet er ogsa publisert i tidsskriftet
Nature
.
I 2019 oppdaget Moser-gruppen
objekt-vektorceller
, hjernecellene som viser hvordan vi forholder oss til ting rundt oss, og kan beregne avstand og retning til objekter som vi har i vare omgivelser. Ogsa denne forskningen er publisert i
Nature
.
[22]
En fullstendig oversikt over instituttets vitenskapelige publikasjoner er tilgjengelig i databasen
PubMed
.
[23]
Mannen bak Kavli Foundation,
Fred Kavli
, var opptatt av
forskningsformidling
: ≪? De beste forskerne er gjerne ogsa de som er flinkest til a kommunisere forskningen sin≫,
[24]
og i tillegg til a publisere forskningsresutater i vitenskapelige tidsskrifter, legger forskerne ved Kavliinstituttet vekt pa a formidle forskning og forskningsresultater til ≪folk flest≫, gjennom deltagelse pa festivaler og møter; intervjuer og innlegg i aviser; populærvitenskapelige foredrag og konto i ulike sosiale medier.
[25]
[26]
Autoritetsdata