Karsten Alnæs

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Karsten Ivar Alnæs
Karsten Alnæs i 1976.
Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum
Født 29. mai 1938 [1] Rediger på Wikidata (86 ar)
Hønefoss
Beskjeftigelse Forfatter og journalist
Nasjonalitet Norge
Sprak Norsk [2]
Utmerkelser
7 oppføringer
Doblougprisen ( 1998 )
Bokhandlerprisen ( 1992 )
Mads Wiel Nygaards legat ( 1980 )
Sarpsborgprisen ( 1981 )
Sverre Steen-prisen ( 2001 )
Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne ( 1992 )
Brageprisens hederspris ( 2003 )
Karsten Alnæs pa Commons

Karsten Ivar Alnæs (født 1938) er en norsk forfatter og journalist som blant annet er kjent for de to historiske bokseriene Historien om Norge og Historien om Europa .

Arbeid [ rediger | rediger kilde ]

Objektivitet : Denne seksjonens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet.

Karsten Alnæs er utdannet cand. philol. med hovedfag i nordisk . Han debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen Veps og slo igjennom med Felttoget i 1976. Alnæs’ forfatterskap rommer historiske romaner , fagbøker , barnebøker og romaner med handling fra lokalmiljøer i hovedstaden, fra sjøfart og klippfiskmiljøer fra Vestlandet og fra Spania , Bosnia og andre land.

Mange av bøkene hans tar utgangspunkt i krigens brutalisering av menneskene. I debutsamlingen skildrer Alnæs barns møte med krigen. Aret etter ga han en skildring av vold og terror mot sivilbefolkningen i den prisbelønte romanen Felttoget . Denne ble fuløgt opp med tre romaner om nødsarene i Norge 1807-1814, Havherre og sjøtrell (1978), Flyktende kongers følge (1982) og Grevens tid (2011), da britene gjennomførte en blokade av Norge som førte til økonomisk krise, sult og hungersdød.

I romanen Sabina (1994) er det satt søkelys pa drivkreftene i og følgene av jødehatet før og under den andre verdenskrigen med utgangspunkt i psykoanalytikeren Sabina Spielreins skjebne. [3]

Antikrigsperspektivet og kampen for de tapende i samfunnet er belyst i En fremmed (2002), der handlingen er lagt til den spanske borgerkrig . Skuddene som utløste den første verdenskrig , og særlig de unge sosiale taperne som sto bak attentatet, er skildret i Ikke dø, Sophie (2009).

Alnæs har ogsa skildret ulike sider av bymiljøet pa Oslo øst i 1950-arene i Kjempesmell og bla dager (1981), av fattigdom og underverden i Kristiania omkring 1906 i Trollbyen (1992), av fødebyen Hønefoss i den selvbiografiske romanen Bakenfor alle farger (2008), og av Barcelona og Lisboa i sine to litterære vandringer gjennom gatene i disse byene. Spraket i bøkene hans avspeiler de miljøene han skildrer. Han har skrevet pa dialekt fra Oslo øst og pa nynorsk i en barnebok som skildrer bygder og mennesker pa Vestlandet. Forøvrig skifter han mellom moderat riksmal og radikalt bokmal og fargesetter menneskene gjennom de ord og uttrykk han lar dem bruke.

I sine historiske verk er Alnæs ser han historien nedenifra og skriver om folks hverdagsliv. Han er dessuten berømmet for sine skjønnlitterære grep og sin evne til a gjøre historien levende og nær. Han mottok Sverre Steen-prisen for sin evne til historisk popularisering i 2002, da med utgangspunkt i Historien om Norge i fem bind (1996-2000). Disse bøkene ble ogsa bearbeidet for filma og sendt i 16 fjernsynsepisoder pa NRK i 2003. For disse verkene fikk Alnæs og Gyldendal forlag kritikk for a ha brutt mot god sitatskikk, ved a unnga a oppgi mange av referansene. [4] Senere kom Historien om Europa i fire bind, som enkelte regner som hans hovedverk. Høsten 2013 utkom 1814 Miraklenes ar , som tar for seg begivenhetene i 1814, med vekt pa drivkreftene som førte til uavhengigheten og bildet av det sosiale Norge i dette aret.

Alnæs har arbeidet som lektor i videregaende skole og undervist pa Journalisthøgskolen i atte ar. Fra 1985 til 1987, og fra 1999 til 2001, var han formann i Den norske forfatterforening . Han var dessuten kulturredaktør i Dagbladet fra 1987 til 1991.

Han har arbeidet som fast filmmedarbeider i fagtidsskriftet Film & Kino (1972-1985) og i ulike perioder vært bokanmelder i Verdens Gang , Arbeiderbladet , Dagbladet og Dag og Tid og dels som spaltist i Aftenposten og Dagbladet . Fra 1973 til 1976 satt han i styret for Norsk filminstitutt , og var fra 2005 til 2010 styreleder for journalistutdanningen og utdanningen av bibliotekarer ved Høgskolen i Oslo . I 1960-arene arbeidet han politisk for Venstre , representerte Venstre i kommunestyret i Nord-Aurdal og var formann i det lokale partilaget.

Alnæs’ bøker er blitt oversatt til flere sprak. Han har vært aktiv i PEN International . Han har vært representant for Skandinavia i Det europeiske kulturrad .

Bibliografi [ rediger | rediger kilde ]

  • 1971 ? Roller og mønstre i massemedia – fagbok, journalistikk
  • 1971 ? Om spraklig tilgjengelighet – fagbok, journalistikk
  • 1973 ? Sprak og massemedier – fagbok
  • 1975 ? Veps – noveller
  • 1976 ? Felttoget – historisk roman
  • 1977 ? Gaia – roman
  • 1978 ? Havherre og sjøtrell – historisk roman
  • 1981 ? Kjempesmell og bla dager – roman
  • 1982 ? Flyktende kongers følge – historisk roman
  • 1983 ? Kom kjærlighet – roman
  • 1984 ? Norges- og verdenshistorie før 1850 – fagbok
  • 1985 ? Øy – roman
  • 1986 ? Sjøgossen – fortelling
  • 1986 ? Det grøne landet – barnebok
  • 1989 ? Even 1814 – historisk roman
  • 1992 ? Trollbyen – roman
  • 1993 ? Denne forunderlige by – medforfatter i Oslo - antologi
  • 1994 ? Sabina – biografisk roman (om Sabina Spielrein ). [5]
  • 1996 ? Det ligger et land – bind 1 av Historien om Norge
  • 1997 ? Under fremmed styre – bind 2 av Historien om Norge
  • 1998 ? Mot moderne tider – bind 3 av Historien om Norge
  • 1999 ? En ny arbeidsdag – bind 4 av Historien om Norge
  • 2002 ? Barcelona. Et katalansk fyrverkeri – kulturguide
  • 2000 ? Femti rike ar – bind 5 av Historien om Norge
  • 2001 ? Historien om Norge i bilder og fortellinger – ogsa utgitt pa engelsk
  • 2002 ? En fremmed – roman
  • 2002 ? Lisboa – kulturguide
  • 2003 ? Historien om Europa 1 (1300 - 1600) – historie
  • 2003 ? Historien om Norge – spørrebok
  • 2004 ? Historien om Europa 2 (1600 - 1800) – historie
  • 2005 ? Historien om Europa 3 (1800 - 1900) – historie
  • 2006 ? Historien om Europa 4 (1900 - 1945) – historie
  • 2007 ? Jeg spenner mine ski – kulturhistorie
  • 2008 ? Bakenfor alle farger – selvbiografisk roman
  • 2009 ? Ikke dø, Sophie – roman
  • 2011 ? Grevens tid – roman
  • 2013 ? 1814 Miraklenes ar – historie

Priser [ rediger | rediger kilde ]

Referanser [ rediger | rediger kilde ]

  1. ^ Adresseavisen , utgitt 29. mai 1998 [Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase , NKC-identifikator mub2017959619, Wikidata   Q13550863 , http://autority.nkp.cz/  
  3. ^ Evensberget, Snorre (2000). Litterært leksikon: personer og verk i verdenslitteraturen . Oslo: Stenersen. ISBN   8272012618 .  
  4. ^ ??Trollet som sprakk ? Morgenbladet (12. mars 2004)
  5. ^ Alnæs, Karsten (1994). Sabina: biografisk roman . Oslo: Aschehoug. ISBN   8257410640 .  
  6. ^ ??Sjokkerende og deprimerende ? Aftenposten (24. april 2012)

Eksterne lenker [ rediger | rediger kilde ]

Forrige mottaker:
Roy Jacobsen 		Vinner av Bokhandlerprisen
( 1992 )
Neste mottaker:
Jostein Gaarder
Forrige mottaker:
Kjartan Fløgstad og
Lars Amund Vaage 		Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Ola Bauer
( 1998 )
Neste mottaker:
Ase-Marie Nesse
og Jon Fosse
Hentet fra ≪ https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Karsten_Alnæs&oldid=24461066 ≫