Karl X Gustavs første danske krig
var en
krig
mellom
Sverige
og
Danmark
som pagikk i perioden
1657
?
1658
, med
Holstein
som
alliert
pa svensk side. Da krigen brøt ut i 1657 var Sverige alt innblandet i en
krig i Polen
samt en
krig mot Russland
. Sverige var derfor meget svakt, noe som var foranledningen til at Danmark angrep Sverige. Krigen endte med en svensk seier og med
freden i Roskilde
.
I tiden før krigsutbruddet var den svenske kongen
Karl X Gustav
opptatt med krigen i
Polen
som ikke hadde utviklet seg bra for svenskene. Dessuten hadde
Russland
erklært krig mot Sverige i
1656
.
Nederlenderne
,
det Tysk-romerske riket
og
Spania
oppmuntret den danske kongen
Fredrik III
til a angripe Sverige. Den danske befolkningen var i stor grad i mot en krig mot Sverige, men Fredrik hapte at han med en fremgangsrik krig ville styrke sin makt i forhold til det danske radet. Fredrik planla a ta
Bremen
og
Halland
fra Sverige, samt avskaffe den svenske
tollfriheten i Øresund
Den danska armeen var pa denne tiden svak og darlig trent og utrustet. Man startet vervinger og lykkes i
1657
a mobilisere en stor
hær
. Den danske
flaten
var betydelig sterkere og man rustet 40 fartøy. De danske krigsforberedelsene ble notert av svenske
spioner
og for a møte trusselen økte man rekrutteringen av
soldater
.
Den
5. juni
1657 nadde den danske krigserklæringen
Halmstad
, og
riksdrosten
Per Brahe d.y.
samlet umiddelbart alt krigspersonell i den sørlige delen av Sverige i
Markaryd
. Det danske befalet i
Skane
,
Christian Ulrik Gyldenløve
utnyttet ikke tiden til a ga til et raskt angrep. I stedet ble den første krigshandlingen i krigen sør for Danmark. Den
16. juni
gikk 9 000 dansker under ledelse av den aldrende
Anders Bille
inn i svenske
Bremen
og okkuperte omradet. I løpet av denne tiden hadde Brahe lykkes med a samle 3 700 soldater i Markaryd, og med disse gikk han inn i
Skane
der han den
18. juni
vant et
slag ved Angelholm
. Deretter trakk Brahe sine styrker tilvake til den svenske siden mens danskene trakk seg tilbake til
Helsingborg
.
Danskene regnet med at kong Karl X Gustav skulle føre hæren sin hjem over sjøvegen fra Polen. De la derfor den største delen av sin flate ved
Bornholm
for a fange opp den svenske kongen. Kong Karl bestemte seg i stedet for a følge samme plan som
Lennart Torstenson
benyttet i
krigen i 1643
, og angrep Danmark sørfra. Pa veldig kort tid marsjerte han fra Polen til
Svensk Pommern
med sin arme pa 6 000 soldater. Dette var ingen stor styrke, men den bestod for det meste av rutinerte soldater. I Pommern sluttet ytterligere tropper seg til armeen og den marsjerte sa videre til
Hamburg
. Der sendte kongen inn en styrke pa 1 800 soldater under
Carl Gustaf Wrangel
i Bremen. Til tross for at de var i undertall lykkes den svenske styrken pa kort tid a legge størstedelen av landet under seg. Den danske armeen led store tap og mange danske soldater gikk til og med i tjeneste pa svensk side.
Den
10. august
stormet og erobret svenskene den danske festningen
Itzehoe
i
Holstein
etter fire dagers beleiring, og danskene trakk seg tilbake til festningen
Fredericia
pa
Jylland
. Festningen var enormt sterk og hadde, med de troppene som var flyttet fra Bremen, en besetning pa 8 700 soldater, mer enn hele Karl X Gustavs arme i Danmark. Selv om svenskene kontrollerte Jylland og landveien til festningen hadde danskene kontroll over sjøvegen.
Den svenske flaten bestod av 44 fartøy med varierende kvalitet og flatens innsats under krigen var liten. Ved
Møn
hadde den samlede svenske flaten mulighet til a sla halve den danske, men sjøslaget forløp uten at noen av sidene tapte noen fartøy. Den danske flaten fortsatte a kontrollere havet rundt Danmark.
I Halland sluttet allmuen opp pa dansk side og danske styrker innledet i august en beleiring av
Laholm
Den
30. august
fikk Per Brahe forsterkninger og hans styrker var oppe i 8 000 soldater. Med disse gikk han inn i en offensiv i Halland, og den
31. august
møttes de svenske og danske styrkene ved
Genevadsbro
nord for Laholm. Dagen sluttet med en svensk seier og danskene trakk seg tilbake.
Et antall krigshendelser fant sted samtidig langs den
norske
grensen i det som ble kjent som
Krabbefeiden
. Befalet over troppene i Sør-Norge,
generalmajor
Iver Krabbe
, angrep inn i Sverige under sommeren for a binde svenske tropper og eventuelt omringe
Goteborg
. Den mest omfattende stridshandlingen i omradet var
slaget ved Hjartum kirke
, som fant sted den
27. september
1657
.
Freden i Roskilde
innebar at Sverige fikk
Skane
,
Blekinge
,
Halland
(for godt, i
freden i Bromsebro
1645
hadde Sverige fatt Halland for 30 ar),
Bohuslan
,
Bornholm
,
Trondhjems len
. Krigen ble etterfulgt av
Karl X Gustavs andre danske krig
.