Karl
(født
24. februar
1500
i
Gent
i dagens
Belgia
, død
21. september
1558
i klosteret
San Geronimo de Yuste
i
Extremadura
i
Spania
),
keiser
av
Det tysk-romerske rike
(som
Karl V
) i arene
1519
?
1556
; han var ogsa
konge
av
Spania
1516
?
1556
, egentlig som
Karl I av Spania
, men ofte omtalt som Karl V (
Carlos Quinto
eller
Carlos V
) i
Spania
og
Latin-Amerika
. Han var konge av Napoli til 1554 og hertug av Nederland fra 1506 til 1555 og hertug av Østerrike fra 1519 til 1521.
Karl V var arving til flere riker. Han var sønn av
Filip I
(≪Filip den vakre≫) og
Johanna av Castilla
(≪Johanna den vanvittige≫), og barnebarn av
Ferdinand II av Aragon
og
Isabella I av Castilla
og av keiser
Maximilian
og
hertuginne Maria av Burgund
. Ved faren, Filip Is død i 1506 ble han hertug av Burgund, et omrade som omtrent svarer til vare dagers Nederland og Belgia. Ti ar senere døde morfaren Ferdinand II, og Spania, med besittelser ved
Middelhavet
samt oversjøiske omrader, tilfalt den unge Karl. I 1519 døde farfaren Maximilian, og Karl arvet de habsburgske arvelandene, med tyngdepunkt i det naværende Østerrike. Under Karl Vs ledelse forsøkte den
habsburgske
fyrsteslekten a legge Europa under seg.
[6]
Karl var flerspraklig og skal ha sagt: ≪
Jeg snakker spansk med Gud, fransk med herrene, italiensk med damene og tysk med
hesten
min
≫.
[7]
Ettersom han hersket over de spanske
koloniene
i Latin-Amerika og pa
Filippinene
(oppkalt etter arveprinsen), var han den første som kunne si: ≪
I mitt rike gar solen aldri ned
≫.
[8]
Karl V var den siste tysk-romerske keiser som ble kronet (i 1530) av
paven
,
Klemens VII
.
Med det store riket fulgte ogsa problemer som knyttet seg til dets enkelte deler, det var særlig motsetninger til Frankrike. Kong
Frans I av Frankrike
var den som pa ny satte i gang den lange rekken av kriger mellom de to hovedmotstanderne i Europa. Dette førte til fire kriger mot Frankrike og landets forbundsfeller i
det osmanske rike
.
Wien
ble beleiret i 1529 og 1532 av osmanene. Imidlertid lyktes det Karl a ta til fange Frans I under
slaget ved Pavia
, og han tok senere ogsa
Tunisia
fra det osmanske riket. Imidlertid mislyktes han i a ta til fange den osmanske admiralen Khair ad-Din. Tyrkerne (osmanene) utgjorde fortsatt en trussel mot Italia,
Østerrike
og Spanias
kyst
.
Karl V var ogsa i strid med
Martin Luther
og
protestantene
i
Tyskland
. Protestantismen kunne tolkes som en støtte til opprørstemninger i brede lag av folket, og anvendes av fyrstene som et middel i deres kamp for større selvstendighet innen Det tysk-romerske rike. I 1531 ble grunnlaget lagt for et protestantisk forbund av fyrstedømmer og byer i Nord-Tyskland. Som en motpol ble noen ar senere Nurnberg-forbundet av katolske fyrster dannet. Men ogsa de betraktet keiserdømmet som en trussel mot selvstendigheten. I 1546 brøt det ut krig, og aret etter var protestantene slatt. Karl V sto da pa høyden av sin makt. Men fyrstene var fortsatt uvillige til a underlegge seg keiserlig autoritet, og gjorde opprør i 1552. Pa dette tidspunktet hadde ogsa osmanene og Frankrike under Henrik II erklært krig. Keiseren matte slutte fred med noen av sine motstandere; og det var politisk mest naturlig a komme til en overenskomst med de tyske fyrstene.
Etter
religionsfreden i Augsburg
i 1555 fikk fyrstene rett til a velge religion for seg og sine undersatter. Samtidig fastslo riksdagen at forsøkene pa a forene Tyskland matte oppgis.
Karl Vs planer om et forent Europa var ugjenkallelig lagt i grus. Syk og sliten abdiserte han i oktober 1555 pa radhuset i Brussel. En minister leste opp tronfrasigelsen før Karl selv tok ordet. ≪
Alltid har jeg vært klar over min ufullkommenhet og mine mangler.
≫ Tarene rant da sønnen
Filip
falt pa kne for ham og fikk overdradd kongemakten. Aret etter overlot Karl ogsa den spanske tronen til sin sønn, men keiserkronen overdro han til sin bror
Ferdinand
. Befridd for alle verdslige plikter trakk Karl seg tilbake til klosteret San Yuste i Spania.
[9]
Her ble han ogsa gravlagt, men i sitt testamente hadde han ytret ønske om a bli gravlagt sammen med sin dronning.
[10]
Filip opprettet da et familiegravsted ved
El Escorial
pabegynt i 1563.
[11]
- ^
a
b
BeWeb
, BeWeB person-ID
2614
, besøkt 12. februar 2021
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
Spansk biografisk leksikon
, Spanish Biographical Dictionary ID
10728/carlos-i-de-espana-y-v-de-alemania
, besøkt 20. mai 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
RKDartists
,
rkd.nl
, besøkt 23. august 2017
[Hentet fra Wikidata]
- ^
a
b
c
d
Kindred Britain
[Hentet fra Wikidata]
- ^
tufas.palma.cat
, besøkt 20. november 2020
[Hentet fra Wikidata]
- ^
Agren, Kurt Helle, Knut Simensen, Jarle Tagil, Sven Tønnesen, Kare.
Aschehougs verdenshistorie. Et nytt Europa
. Aschehoug.
ISBN
82-03-22417-2
.
OCLC
900381001
.
- ^
Charles V, Holy Roman Emperor
- ^
Kari Naumann:
Spansk gullalder
(s. 15), Den norske lyrikklubben,
ISBN 82-525-2376-5
- ^
Carl Grimberg
: ≪Karl 5. - Filip 2.≫ (s. 39-41),
Menneskenes liv og historie
, Cappelens forlag,
ISBN 82-02-04093-0
- ^
Foto fra Karls gravkapell
- ^
Det kongelige klosteret ved El Escorial
Forgjenger:
Maximilian I
|
Tysk-romersk keiser
|
Etterfølger:
Ferdinand I
|
Erkehertug av
Østerrike
|
Forgjenger:
Ferdinand II
|
Konge av Aragon
|
Etterfølger:
Filip II
(Som Konge av Spania)
|
Forgjenger:
Joanna
|
Konge av Castilla og Leon
|
Forgjenger:
Filip I
|
Greve av Brabant, Guelders, Limburg, Lothier, Luxembourg
Artois, Burgund, Flandern, Hainaut, Holland, Namur, Zeeland og Zutphen
|