- For ørkenen i Kasakhstan, se
Aral Karakum
.
Sentral-Asia med Silkeveien og Karakum-ørkenen.
Karakum-ørkenen
Karakum
, ogsa skrevet
Kara-Kum
og
Gara Gum
(≪Svart sand≫) (
turkmensk
:
Garagum
,
usbekisk
:
Qoraqum
,
russisk
: Каракумы –
Karakumy
) er en
ørken
i
Sentral-Asia
. Karakum har et areal pa 400 000 km². Sammen med
Kysylkum
-ørkenen (≪Rød Sand≫) i nordøst utgjør Karakum storparten av den sentrale delen av
Turansenkningen
.
Karakum ligger vest for elva
Amu-Darja
, og nesten hele ørkenen ligger i
Turkmenistan
, med unntak av det nordlige randomradet som ligger i
Usbekistan
. Ørkenen utgjør over 70 prosent av
Turkmenistans
totale areal. Lengst sør i denne ekstremt tørre regionen gar den 1445 km lange
Karakumkanalen
, som er det lengste
irrigasjonsprosjektet
i verden til na. Byggingen av kanalen begynte i 1950.
Den sørøstlige delen av Karakum var en gang hjemland for en tidlig
sivilisasjon
, som foreløpig bare er kjent som
Oasekulturen
. Denne uavhengige kulturen oppsto pa 3000-tallet f.kr., samtidig med sivilisasjonene ved
Nilen
, i
Mesopotamia
og
Indusdalen
. Rundt
1700 f.kr.
forsvant Oasekulturen av foreløpig ukjente arsaker. Etter dette begynte sannsynligvis en migrasjon fra omradet mot Mesopotamia.
Senere, lenge etter at Oasekulturen hadde forsvunnet, gikk
Silkeveien
gjennom Karakum. Oasebyen
Merv
var en viktig mellomstasjon pa denne handelsruten i
antikken
og
middelalderen
.
Karakum utgjør den sørvestlige delen av lavlandet i
Turansenkningen
, som strekker seg mellom de lave høydedragene i
Det kasakhiske høyland
i nord, høyfjellene i
Pamir
og
Hindu Kush
i øst, de
seismisk aktive
foldefjellene i
Kopet Dag
i sør og
Det kaspiske hav
i vest.
Pa grunn av den kontinentale beliggenheten er Karakum ekstremt tørr. Avhengig av berggrunnens sammensetning finner man her harde kalkørkener og enkeltstaende bergklipper. Den største delen av omradet bestar dog av sandørken, som til tross for navnet (≪Svart sand≫) ikke er svart. Den bestar av materialer fra
Amu Darjas
elvedal og fra erodert lokal sandstein. Sanden finnes som bølgende sanddekker i stedet for høye
dyner
.
Erosjon
fra vind er dominerende i omradet.
Regionen har et utpreget
kontinentalt klima
. Om sommeren ligger middeltemperaturen pa mellom 27 °C og 32 °C. Med høye temperaturer midt pa dagen og skyfri himmel kan temperaturen i sanden bli opptil 70 °C. Pa grunn av heten forekommer ofte stormer om ettermiddagene. Vinteren er for det meste kald, med middeltemperaturer i januar mellom -6 °C og +5 °C, avhengig av varigheten pa frostperiodene og det minimale snødekket, som bare ligger pa bakken noen fa uker.
Mesteparten av nedbøren faller om varen og tidlig pa sommeren, og den gjennomsnittlige
arsnedbøren
ligger mellom 100 og 150 mm.
Floraen i Karakum bestar hovedsakelig av steppevegetasjon med forskjellige gressarter. Varig høyere vegetasjon er ikke mulig, pa grunn av det tørre klimaet, de høye sommertemperaturene, de kalde vintrene, og den uregelmessige nedbøren.
Av dyreliv finnes her
karakaler
,
brilleslanger
,
gekkoer
og den opptil 1,6 meter lange
ørkenvaranen
.
I Karakum finnes betydelige forekomster av
olje
og
gass
. Gassreservene i
krateret i Derveze
er blant de største i verden. Feltet har statt i brann uavbrutt siden 1971.