Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Kapp Tsjeljuskin
(
russisk
мыс Челюскина eller
mys Tsjeljuskina
) er det nordligste punktet pa det
eurasiatiske
kontinentet og ligger 1 370 km fra
Nordpolen
og ytterst pa
Tajmyrhalvøya
, sør for øygruppa
Severnaja Zemlja
i
Krasnojarsk kraj
i
Russland
. Det ble først kalt
Kapp Aust-nord
, men fikk nytt navn i
1842
til ære for
Semjon Tsjeljuskin
som omtalte omradet etter en ekspedisjon i mai
1742
.
I
1919
seilte
Roald Amundsen
med
≪Maud≫
forbi Kapp Tsjeljuskin og lot to menn, Peter Tessem og Paul Knutsen, bli igjen etter at ekspedisjonen hadde overvintret der. ≪Maud≫ fortsatte østover
Laptevhavet
og mennene ble bedt om a vente her til
Karahavet
frøs til og sa bruke kjelke sørvestover mot
Dikson
med brev fra Amundsen. De to mennene forsvant derimot uten spor og ble aldri funnet igjen. I 1922 ba den norske regjeringen en sovjetisk ekspedisjonen ledet av
Nikifor Begitsjev
om a lete etter spor etter Peter Tessem og Paul Knutsen, men intet ble funnet som kunne forklare deres skjebne.
I 1922 fant Begitsjev og Urvantsev postpakkene, et kompass og teodolitt ni mil fra Dikson. Noe nærmere Dikson fant de norske ski merket ≪Hagen & Co Christiania≫. Bare tre kilometer fra telegrafstasjonen i Dikson fant de et lik med en giftering i beltet merket ≪Din Pauline≫ og man antok at liket var Tessem. Senere ble det reist tvil om liket i stedet kunne være Knutsen.
[1]
En
værstasjon
og en
hydrologisk
forskningsbase kalt Polarstasjonen Kapp Tsjeljuskin ble bygd i
1932
og bestyrt av
Ivan Papanin
. Stasjonen fikk navnet ≪E.K. Fjodorov Hydrometeorologiske Observatorium≫ i
1983
.
Pa neset ligger den nordligeste flystripen i Eurasia.
- ^
Dag og Tid, 19. september 2014.